Artrose

Artrose, eller slitasjegikt, er den vanligste leddsykdommen i befolkningen, og man regner med at rundt 50% vil utvikle symptomgivende artrose i løpet av livet.

ARTROSE: Gradvis utvikling av smerte og stivhet ved belastning. Kan ramme et eller flere ledd: kne, hofte, skulder og rygg. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB Video: Lommelegen/Lofthus Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er artrose?

Artrose er karakterisert av fortynnet og skadet brusk i leddflatene, og nydannelse av bein i ytterkant av leddet. Brusken ligger som en beskyttende pute i leddflatene, og denne blir gradvis tynnere. Dette er en normal, aldersbetinget prosess som kan fremskyndes eller fremprovoseres av skader, langvarige belastninger, overvekt og genetiske faktorer.

Artrose kan påvises i ledd hos mange over en viss alder, men gir ikke nødvendigvis plager eller symptomer. Begrepet slitasjegikt er mye brukt, men kan være misvisende da andre faktorer enn slitasje spiller en stor rolle.

Hvilke ledd?

Artrose kan ramme alle ledd i kroppen, men opptrer hyppigst i:

  • Hofte
  • Kne
  • Fingre

Har du artrose i flere, ulike ledd, kalles det polyartrose.

Årsaker

Hvorfor får man artrose? De fleste tilfellene av artrose er såkalt idiopatisk – eller primær – artrose, der man ikke kjenner nøyaktig den underliggende årsaken. I noen tilfeller er årsaken kjent, da kalles det sekundær artrose. Dette gjelder artrose tilkommet etter for eksempel medfødt hoftedysplasi, barnesykdommer i hoften som Calve-Legg-Perthes, infeksjoner i leddet, svulster i leddet, langvarig leddgikt eller skader.

Den viktigste risikofaktoren for primær artrose er økende alder. Genetiske faktorer er av betydning, spesielt hos pasienter med polyartrose – der mange ledd er rammet av artrose. Overvekt er en risikofaktor for spesielt artrose i knær og hofter. Inflammasjon, eller betennelse, er av større betydning for utvikling av sykdommen enn man tenkte for noen år siden, da årsaken ble tilskrevet mekanisk slitasje.

Artikler på Lommelegen om artrose i forskjellige ledd:

Utbredelse

Artrose er svært hyppig, og den vanligste leddsykdommen. På mange måter kan funn av artrose i ledd hos pasienter over 60 år ses på som en normaltilstand. Men symptomgivende artrose finner man hos ca 10% av menn og 18% av kvinner over 60 år. (1)

HVA SKJER I LEDDET? Eksemplet viser et kneledd. Illustrasjon: VectorMine / Shutterstock / NTB, norsk bildetekst v. Lommelegen.
HVA SKJER I LEDDET? Eksemplet viser et kneledd. Illustrasjon: VectorMine / Shutterstock / NTB, norsk bildetekst v. Lommelegen. Vis mer

Arvelighet

Genetikk spiller en rolle, spesielt hos pasienter med polyartrose (artrose i mange ledd) og i særdeleshet hos de med artrose i fingerledd.

Det vanligste symptomet på artrose er leddsmerter, ofte ledsaget av leddstivhet. Det kan ofte oppleves «startvansker», at leddet er vondere og vanskeligere å bevege på morgenen og etter å ha vært i ro.

Leddet eller leddene kan bli mindre mobile. Artrosen kan gi betennelse, som kan gi hevelse og varmeøkning over leddet. Med tiden vil det komme benpåleiringer som vil være synlig som fortykket ledd eller knuter ved leddene, spesielt er dette synlig på fingre. Feilstillinger kan forekomme sent i sykdomsforløpet.

BENPÅLEIRINGER: Uttalte beinpåleiringer hos eldre mann. Foto: Janisbija / Shutterstock / NTB
BENPÅLEIRINGER: Uttalte beinpåleiringer hos eldre mann. Foto: Janisbija / Shutterstock / NTB Vis mer

Forløp

Forløpet varierer svært fra pasient til pasient. Noen vil ha smerter i noen år, men så kan dette «brenne ut» og senere være lite plagsom. Noen vil utvikle gradvis med stivhet og redusert leddfunksjon, inntil det kreves operasjon. Mange vil uansett ha nytte av behandling, hjelpemidler og tiltak.

Kan det være noe annet?

Det vanligste symptomet på artrose er leddsmerter, og da vil alle andre leddsykdommer være aktuelle differensialdiagnoser. Det kan for eksempel være leddgikt, Bechterew, Psoriasis leddgikt og sjeldne bindevevssykdommer, men også bakteriell infeksjon i leddet, borreliose.

Kroniske smertesyndromer som fibromyalgi er en vanlig differensialdiagnose, og disse diagnosene kan også sammenfalle. Ellers kan skader, spesielt skader i knær og hofter, være aktuelle differensialdiagnoser.

ENDRINGER I LEDD: Dette skjer ved artritt og artrose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ENDRINGER I LEDD: Dette skjer ved artritt og artrose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Når oppsøke lege?

Har man leddsmerter som ikke går over etter noen uker, tross at man forsøker å bevege seg riktig, trene og lignende, skal man oppsøke lege. Man skal alltid oppsøke lege ved hovne ledd.

Diagnostisering

Legen vil gjøre en klinisk undersøkelse av aktuelle ledd, vurdere hevelse/grad av hevelse, tegn til beinpåleiringer og bevegelighet. Som oftest vil en form for billeddiagnostikk være nødvendig for å stille eksakt diagnose. Ultralyd og røntgen er svært nyttig og ofte tilstrekkelig. MR brukes av og til, spesielt med tanke på differensialdiagnoser og kartlegging av knær og rygg. Blodprøver er som regel normale.

Behandling

Det finnes ingen kur for artrose, men mange ulike tiltak kan hjelpe på plagsomme symptomer. Behandlingen er også avhengig av hvilket eller hvilke ledd som er rammet.

For alle er det av betydning å få en ordentlig innføring i hva artrose er og hvordan man best kan håndtere det. Artroseskole og lignende anbefales der det er tilgjengelig.

Det er viktig at man er i aktivitet og ikke immobiliserer leddet og kroppen, noe som er en naturlig reaksjon når noe gjør vondt. Trening er derfor viktig, og for de fleste vil det være nødvendig og nyttig med treningsveiledning av fysioterapeut med erfaring med artrose.

Vektnedgang kan ha god effekt på smerter og øvrige symptomer hvis man er overvektig, og ikke minst kan det hindre forverring av plagene.

Smertelindrende hjelpemidler som skinner til håndledd og tommelfinger kan ha god effekt og hjelpe på håndfunksjonen.

Medikamentell behandling

Medikamenter gjør ikke noe med sykdomsutviklingen, og spiller en begrenset rolle i behandlingen av artrose. Smertestillende som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) kan brukes i perioder, men bør ved langvarig bruk kontrolleres av lege.

Noen ganger kan man få betennelse og hevelse i leddene på grunn av artrosen, og da kan leddtapping og injeksjon av kortison i affisert ledd være god behandling.

Kosttilskudd - ikke bevist effekt

Det er mange aktører som markedsfører kosttilskudd for artrose. Kosttilskudd har ikke bevist effekt mot artrose, og er derfor ikke noe leger anbefaler.

Kirurgisk behandling

Kirurgi kan være til hjelp ved noen former for artrose. Ved hofteleddsartrose er hofteprotese en god og sikker behandling når øvrige tiltak ikke har ført i mål. Kneprotese skal også vurderes ved mye plager med kneleddsartrose. Sjeldnere setter man inn skulderprotese, men det gjøres fortsatt en del mindre skulderoperasjoner ved slitasje, selv om dokumentert effekt er begrenset. Ved stor smerteproblematikk og feilstillinger som gir dårlig funksjon kan andre operasjoner vurderes, slik som avstivninger (spesielt i fingre/hender).

LES OGSÅ: Bursitt, slimposebetennelse i ledd

Varighet og prognose

Man blir ikke frisk av artrose, det går ikke over, men plagene blir ikke nødvendigvis verre år for år. En del pasienter opplever at smertene er verst de første årene, mens senere preges sykdommen mest av stivhet.

Trening og fysikalsk behandling kan ha meget god effekt, spesielt ved kne- og skulderartrose. Protesekirurgi kan likevel bli aktuelt på sikt, men har ofte god effekt og målet er at man skal kunne leve et godt og aktivt liv selv om man har artrose.

Kilder:

1) WHO 2021 WHO | Chronic rheumatic conditions

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer