Psykose

En psykose er ikke en sykdom, men en samling av symptomer. Ved psykose kan man ha forstyrret virkelighetsoppfatning, uro og forvirring. Her får du svar på mange vanlige spørsmål om psykoser.

REALITETSBRIST: Ved psykose har man vansker med å forholde seg til virkeligheten. Noen kan bli engstelig og redd av skremmende vrangforestillinger og hallusinasjoner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
REALITETSBRIST: Ved psykose har man vansker med å forholde seg til virkeligheten. Noen kan bli engstelig og redd av skremmende vrangforestillinger og hallusinasjoner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

På engelsk heter psykose psychosis. Selve ordet er gresk, og betydningen av ordet er sykdomstilstand i sinnet. En psykose er ikke en sykdom, men en samling av symptomer, så det er vanskelig å gi en kort definisjon.

Hva er en psykose?

En psykose kan beskrives som en form for forvirringstilstand da de opplevelsene man har skiller seg fra det man vanligvis erfarer. Psykose er også forklart som psykiske symptomer eller fenomener som forvrenger virkelighetsoppfatningen (1).

Hvor lenge varer en psykose?

Psykoser kan ha ulik varighet. De være korte og forbigående, eller langvarige og/eller tilbakevendende. Psykoseepisoder kan oppstå i forløpet av psykiske lidelser som blant annet schizofreni, schizoaffektiv lidelse eller bipolar lidelse, hos mennesker med personlighetsforstyrrelser som kommer i krise, eller på bakgrunn av fysiske (organiske) tilstander. Psykoser kan også oppstå under ruspåvirkning eller i abstinens.

Det er er vanlig å snakke om episoder med psykose, og varer psykosen lenge, kan den beskrives som en tilstand. Psykose er ikke en sykdom som har «anfall», slik man for eksempel kan se ved panikkangst. De fleste husker det de har erfart etterpå, så psykose er ingen tilstand som forstyrrer bevissthet eller hukommelse.

image: Oversikt: Psykiske lidelser

Oversikt: Psykiske lidelser

Hvordan kan man finne ut om man har en psykose?

Tristhet, humørsvingninger, angst og isolasjon kan være tegn på at man er i ferd med å utvikle psykiske problemer. Uvirkelighetsopplevelse og endrede sanseopplevelser kan være tegn på psykose.

Det er mye man kan gjøre dersom man bekymrer seg for at man er i ferd med å utvikle en psykose. Ved å kontakte fastlegen sin, oppsøke studenthelsetjenesten eller ringe TIPS-telefonen (Tidlig oppdagelse og behandling av psykose) (1), kan man få hjelp til å kartlegge og finne ut av hva det er man sliter med.

Er det grunn til å tro at man er i ferd med å utvikle en psykose, er det lurt å ta imot videre hjelp så raskt som mulig. Når man kommer i kontakt med for eksempel TIPS eller annen instans innenfor psykisk helsevern, er det vanlig å gjennomføre en utredning for å finne ut om man har en psykose. Utredningen pleier å omfatte at man forteller om seg selv, livet sitt og hva man opplever som rart, plagsomt eller problematisk, og så foretar gjerne psykolog eller lege forskjellige undersøkelser ved hjelp av spørreskjemaer og intervjuer som er laget for formålet. Det finnes ikke en enkel test man kan ta for å få svar på om man har en psykose. Det vil alltid gjøres en totalvurdering utifra mange ulike undersøkelser.

En slik utredning kan føre til at det settes en diagnose og at man får rettigheter til behandling.

Helsedirektoratet har laget nasjonale retningslinjer for hvordan man utreder og behandler psykoselidelser (2). Alle tjenester som tilbyr utredning og behandling i Norge skal følge disse retningslinjene.

Hva er årsaken til psykose?

Årsakene til psykose er kompliserte og sammensatte. Både arvelige og miljømessige faktorer er av betydning. Belastende livshendelser er risikofaktorer for å utvikle alle typer psykiske helseplager, også psykose.

Hva kan utløse en psykose?

Man vet ikke helt hvorfor psykose oppstår hos noen mennesker. Det er vanlig å snakke om noe som kalles «stress-sårbarhetsmodellen» når det gjelder utvikling av psykose. Man tenker seg at mennesker har varierende grad av sårbarhet. Sårbarhet kan være arvelige faktorer og forhold under graviditet og fødsel for å nevne noen. Hvis man opplever mye stress i livet sitt, kan belastningen blir så stor at psykosesymptomer oppstår.

Hvordan mennesker opplever stress er svært ulikt fra person til person, og det er det opplevde stresset som har betydning. Stress i denne sammenhengen kan være mobbing, tapsopplevelser, konflikter og andre livbelastninger. Søvnløshet over lang tid er også svært stressende.

I teorien kan alle mennesker utvikle en psykose bare den opplevde belastningen blir stor nok, men de fleste mennesker kommer aldri en slik situasjon.

Hva er symptomer på psykose?

Tidlige tegn og symptomer på psykose kan være(4):

  • Tilbaketrekking fra familie og venner
  • Redsel for å forlate huset
  • Uteblivelse fra trening og hobbyer
  • Dårlig søvn eller endret døgnrytme
  • Ekstrem opptatthet av et spesielt tema
  • Dårligere fungering på skolen eller jobb
  • Konsentrasjonsproblemer og problemer med å huske
  • Prating og skriving om ting som ikke gir mening
  • Panikkfølelser, tristhet og selvmordstanker
  • Likegladhet eller humørsvingninger
  • Forstyrrelser i sansene, med hørsels- og synsopplevelser
  • Opplevelsen av å være forfulgt eller utsatt for spionasje eller et komplott
  • Opplevelsen av å bli påvikret utenfra, for eksempel via TV eller radio
  • Opplevelsen av å ha spesielle evner som å lese andres tanker
  • Opplevelsen av at andre kan lese ens egne tanker eller plassere tanker i hodet
  • Uvirkelighetsfølelse
image: Hallusinasjoner

Hallusinasjoner

Hvordan oppleves det å ha en psykose?

En psykose kan oppleves på mange forskjellige måter, men felles for de fleste som opplever en psykose, er at det er skremmende og slitsomt. Man forandres i måten å være på og både tanker og følelser kan forandres. Mange beskriver en uvirkelighetsfølelse.

Når man er i en psykose, kan det være vanskelig å skille den ytre virkeligheten fra opplevelser man har inni seg. I tillegg til det som er beskrevet på listen over, er forvirring og grubling ganske vanlig. For noen er det vanskelig å stå opp om morgenen og komme i gang med aktiviteter.

Er schizofreni en psykose?

Mange mennesker som oppfyller kriteriene for diagnosen schizofreni, har perioder hvor de opplever psykose. Men schizofreni er betegnelsen på et mye mer omfattende sykdomsbilde enn en enkelt psykoseepisode. Schizofreni kan oppfattes som et forstyrrelse av «selvet», det vil si en identitetsforstyrrelse eller en forstyrrelse av hvordan det er å være seg selv. (7)

Har man fått en schizofrenidiagnose er det stor sjanse for at man har psykoseepisoder, men det går an å oppleve psykose uten av det betyr at man har en schizofrenilidelse.

image: Fødselspsykose

Fødselspsykose

Hvordan behandles en person som har en psykose?

I Norge finnes det egne behandlingstilbud til mennesker som er i ferd med å utvikle eller nettopp har utviklet en psykoselidelser. «TIPS-team» er eksempler på slike tilbud. Det er et mål at alle helseforetak skal ha et slikt. Disse stedene skal kunne tilby anbefalt behandling. Innleggelser kan skje i egne avdelinger, i akuttpsykiatriske avdelinger eller i døgnavdelinger knyttet til distriktspsykiatriske sentra.

Samtaleterapi og undervisning

Ulike former for samtaleterapi anbefales ved alle psykoselidelser. Det finnes mange ulike metoder, hvor kognitiv terapi og psykodynamisk terapi er to eksempler. I samtaleterapi snakker man blant annet om det man er opptatt av og det som plager en.

Det er også anbefalt at den som har psykosen og familien til den personen får undervisning og opplæring med tanke på psykoselidelsen. Undevisningen kan skje sammen og hver for seg, samt i grupper med andre familier som opplever det samme.

Hjelper medisiner?

For noen vil medisiner kunne være til hjelp. Det er ikke uvanlig at man må prøve litt forskjellige medisiner før man finner en som passer for seg. Det hender også at noen ikke opplever nytte av medisiner. Det er viktig at den som erfarer psykosen og legen snakker sammen om både hvordan medisinen virker og om den gir plagsomme bivirkninger. Behandling med medisiner må følges opp av lege, og både doseøkning og nedtrapping bør planlegges godt.

Miljøterapi

Miljøterapi og kunst- og musikkterapi også virksom behandling. Skole- og arbeidsrettete tiltak har stor betydning for mange. Det finnes en rekke andre tilbud som er beskrevet på en egen nettside for mennesker under utredning og behandling for psykose eller bipolar lidelse (3).

Sunn livsstil og fysisk helse

Råd som generelt sett er bra for helsa, er bra også ved psykoselidelser. Å være fysisk aktiv, ha et variert og sunt kosthold og ta vare på munnhelse og kroppslig helse er lurt. Å ha en psykoselidelse gir økt risiko for helseplager i munn og kropp, så samarbeid med tannlege og fastlege er viktig helt fra starten.

Behandling av tilleggslidelser og problemer

Det er også viktig å behandle eventuell depresjon hos dem som har det i tillegg. Det er ikke uvanlig å oppleve en depresjon i forløpet av en psykose. Mange med psykoselidelser har utfordringer knyttet til bruk av alkohol og rusmidler i tillegg, noen som ofte forverre tilstanden. Å få hjelp og støtte til å redusere rus er derfor viktig.

Hvor og når bør man søke hjelp?

Fagmiljøene anbefaler at mennesker med psykose får hjelp så tidlig som mulig, da det øker sjansen for at man blir frisk. Opplever man noe av det som er listet opp under, kan det være lurt å søke hjelp.

Hvilke andre plager en vanlig å ha sammen med en psykose?

Det er ikke uvanlig å ha andre psykiske og fysiske helseplager samtidig med psykoselidelser. Både angstlidelser, depresjon og tvanglidelse er vanlig.

Selvmord er den viktigste årsaken til tidlig død hos mennesker med psykoselidelser, og risikoen er høyest i ung alder og tidlig i sykdomsfasen, før man får behandling. Negative og pessimistiske tanker om psykose og muligheten for å kunne bli frisk er en stor risikofaktor. (5) Depresjon, bruk av rusmidler og sanseforstyrrelser som vekker sterkt ubehag er andre risikofaktorer.

Mennesker som har langsvarige psykoselidelser, som schizofreni, har oftere diabetes type 2 og metabolsk syndrom. (6)

image: Ville du kjenne igjen et akutt delirium? Mange helsepersonell gjør ikke det...

Ville du kjenne igjen et akutt delirium? Mange helsepersonell gjør ikke det...

Hva gjør du hvis du er bekymret for at du selv eller en du kjenner har en psykose?

Hvis du er bekymret for at du selv eller noen du kjenner er i ferd med å utvikle en psykose, kan du ringe TIPS-telefonen: tilf 5151 5959 mellom klokken 08.00 og 15.00 alle hverdager. TIPS står for Tidlig Oppdagelse og Behandling av Psykose.

Tips Sør-Øst har laget en ressursside for deg som er under utredning for psykose eller bipolar lidelse, hvor du finner mye informasjon (8).

Enten du har psykose selv eller har en venn eller et familiemedlem med psykose, eller bare er en person som har lyst til å bidra til å bygge ned fordommer, kan du følge instagramkontoen @psyktgodvenn. Der finnes mange gode råd og tips til hva som er til hjelp for mennesker som har en psykose. (9)

Det går også an å ringe hjelpetelefonen 116 123

Kan man bli frisk av en psykose?

De aller fleste blir bedre av en psykose, spesielt ved behandling, og noen blir helt friske. Mange psykoser går over når man får sovet nok, fått ro og trygghet omkring seg og fått redusert stresset. Enkelte psykoseepisoder varer bare få dager eller uker.

image: Psykiater: Dette trenger barn å vite når foreldre blir psykisk syke

Psykiater: Dette trenger barn å vite når foreldre blir psykisk syke

Andre ganger kan psykose vare over lenger tid, og noen ganger er psykosen en del av en mer omfattende psykisk tilstand. Schizofreni regnes som en av de mest alvorlige psykoselidelsene, men det er også mulig å bli frisk av schizofreni. Omtrent en tredjedel av mennesker som får diagnosen schizofreni, har bare én psykoseepisode. Én tredjedel har et forløp med mer langvarige og gjentatte episder med psykose, mens resten har varierende forløp som ligger et sted mellom de to andre gruppene.

Å få tidlig hjelp og støtte kan være viktig for å gjøre forløpet så kort som mulig og utfallet best mulig. Det er derfor lurt å søke hjelp raskt . Mange trenger innleggelse i sykehus for en periode, men det finnes eksempler på at mennesker også kan komme ut av en psykose ved poliklinisk behandling, selv om det ikke er like vanlig.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein PSYKISK HELSE
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder:

1. TIPS: Informasjonsside av Helse Stavanger 2. Helsedirektoratet: Retningslinjer psykoselidelser 3. Tips Sør-Øst: Psykose-bipolar.no 5.Psykologtidsskriftet: Ubehandlet psykose øker selvmordsatferd 6. Helsebiblioteket: Psykoselidelser, utredning av tilleggsproblemer. 7.ROP.no Opplevelse og erfaring, psykose og selvforstyrrelse 8.Psykose-bipolar.no 9. OUS - nasjonal kompetansetjeneste: Psykoselidelse Nettressurser ble innhentet april 2021.