Hallusinasjoner er sanseopplevelser som oppleves av den hallusinerende uten at sansene faktisk blir utsatt for noen ekstern stimulering, og derfor deles disse opplevelsene ikke av andre mennesker.
Hallusinasjoner kan ramme alle våre sanseinntrykk, men det vanligste er hørsels- og synshallusinasjoner, dog kan andre sanser som berøring, smak og lukt også rammes. Hallusinasjoner forveksles ofte feilaktig med vrangforestillinger. Vrangforestillinger er oppfatninger som er fastlåste og ofte urimelige, uten slike sanseinntrykk.
I denne artikkelen skal vi se på mulige årsaker til hallusinasjoner, som kan være alt fra alvorlige og kroniske psykiske lidelser til forbigående tilstander.
LES OGSÅ: Alle mennesker kan utvikle en psykose
Hvordan skiller man ulike årsaker til hallusinasjoner?
Det kan være vanskelig å finne ut hva som er årsaken til en hallusinasjon. Legen vil ofte se etter om det foreligger andre ledsagende symptomer eller tegn i tillegg til selve hallusinasjonen. Dette kan for eksempel ved demens være økt glemsomhet, eller ved abstinenstilstander kramper, svetting og skjelvinger. Ved alvorlige psykiske lidelser kan generell funksjonssvikt og paranoiditet også sees. Høy alder og nylig oppstått sykdom kombinert med fluktuerende symptomer kan tyde på delirium, som er en forbigående, akutt tilstand som blant annet innebærer forvirring, påvirket bevissthet, kognisjon og søvnforstyrrelser, som skyldes en underliggende årsak. Om hallusinasjonene har tilkommet gradvis eller akutt kan også si noe om den bakenforliggende årsaken. Misbruk av rusmidler og bruk av enkelte legemidler kan også utløse hallusinasjoner.
LES OGSÅ: Posttraumatisk stresslidelse
Årsaker til hallusinasjoner
Psykosetilstander er alvorlige psykiske lidelser som innebærer at den psykotiske opplever en brist i realiteten. Det er flere lidelser som kan gi psykoser, blant annet hører schizofreni og bipolar lidelse til disse. Ved psykoser er hallusinasjoner et vanlig symptom, og da spesielt hørselshallusinasjoner. Videre følger eksempler på tilstander som er kjent for å kunne gi hallusinasjoner:
Dyp depresjon og bipolar lidelse (manisk depresjon):
Ved dyp depresjon og/eller bipolar lidelse kan hallusinasjoner oppstå. En person som ved disse lidelsene opplever hallusinasjoner opplever de ofte i form av indre stemmer som er anklagende, men andre former for hallusinasjoner kan også oppstå. Andre viktige symptomer ved depresjon er nedsatt stemningsleie og tap av glede. Ved bipolar lidelse kan det veksle mellom perioder der man har mye energi, tankekjør og til dels ukritisk adferd, til perioder med nedstemthet og depresjon.
Schizofreni:
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som gir en funksjonssvikt med vrangforestillinger, endringer av tenkemåten og virkelighetsoppfattelsen. Hallusinasjoner i form av at man hører stemmer, er et symptom som ses ved schizofreni. Andre symptomer i form av syns-, lukt- og berøringshallusinasjoner kan også forekomme. Øvrige symptomer er avflatede følelser og affekt, forestillinger om at noen andre enn deg selv påfører deg tanker (tankepåføring) stjeler dine tanker (tanketyveri), eller at tankene dine kringkastes (tankekringkasting), samt at man “hører tanker” på nytt flere ganger (tankeekko).
Demens:
Demens er en såkalt nevrodegenerativ tilstand som vanligvis utvikler seg over lengre tid, med redusert hukommelse ofte som et hovedsymptom. Forekomsten av demens øker med alder. Den syke viser ofte andre symptomer i tillegg til redusert hukommelse, slik som tap av personlig hygiene, tap av normale rutiner, manglende eller endret oppfattelse av tid og sted. Hallusinasjoner kan forekomme, men er ved demens viktig å skille fra feiltolkning av sanseinntrykk som demente (og eldre generelt) ofte kan gjøre, eksempelvis at en busk ser ut som en person, og derfor tror man at man ser personer som ikke er der.
Organisk delir:
Et organisk delir er et delir som oppstår på grunn av noe som påvirker kroppens organer, slik at hjernens funksjon blir forstyrret. Symptomer innebærer blant annet bevissthetforstyrrelser, nedsatt og endret oppmerksomhet, endret tenkeevne, redusert hukommelse, samt påvirkning av adferd og søvnmønster. Tilstanden oppstår brått og det er vanlig med skiftninger i bevissthet og orientering. Et organisk delir kan ha mange ulike årsaker. Eldre har i utgangspunktet større risiko for å utvikle delir da de ofte er mer sårbare for påvirkninger av organers funksjoner enn yngre. Mangel på oksygen, infeksjoner, alkoholinntak, feber, legemidler, hodeskader og andre skader, er alle mulige årsaker til delir. Behandlingen av organiske delir er å behandle underliggende sykdom/årsak, samt ytre tiltak som å sørge for ro rundt vedkommende med nok søvn og reduksjon av ytre sanseinntrykk og stimuli. De fleste blir helt bra når den underliggende årsak behandles.
Abstinensdelir:
Ved opphør av inntak av rusmidler, spesielt ved brå seponering av såkalte psykoaktive stoffer (stoffer som påvirker hjernens funksjon), eller etter langvarig alkoholinntak, kan det utvikle seg et såkalt abstinensdelir. Dette kan presentere seg med flere symptomer på at pasienten er abstinent slik som skjelvinger, angst, rastløshet, svetting og frysninger, samt noen ganger også hallusinasjoner. Hallusinasjonene ved abstinensdelir innebærer ofte at man ser små ting som rører mye på seg, slik som insekter, slanger, og lignende. Når denne tilstanden er utløst av alkoholabstinenser kalles det delirium tremens. Delirium tremens er en alvorlig tilstand som i verste tilfelle kan være dødelig, og tidlig behandling på sykehus er derfor viktig.
Misbruk av rusmidler:
Rusmidler, og spesielt hallusinogener (fleinsopp, LSD, MDA), ecstacy og cannabis, gir endring av bevissthet og sanseoppfatning, og gir dermed ofte psykoselignende symptomer som hallusinasjoner.
Andre årsaker:
Alvorlige tilstander som rammer hjernen slik som svulster, multippel sklerose (MS), sarkoidose, syfilis, Parkinson’s og som nevnt over demens (Alzheimer), kan gi hallusinasjoner. Høy feber kan også gi feberhallusinasjoner. Enkelte legemidler kan gi hallusinasjoner som bivirkning. Mangel på søvn, samt alvorlig B-vitaminmangel kan også noen ganger gi hallusinasjoner.
Creutzfeldt-Jakob sykdom, Charles Bonnet syndrom og Anton syndrom er andre, sjeldne eksempler. (4)
Ruslidelse og psykisk sykdom, kalles ROP-lidelse
Utredning og behandling
Det er svært viktig å finne årsaken til hallusinasjoner slik at tilstanden som ligger til grunn kan behandles korrekt. Legen vil i tillegg til å vurdere innholdet i selve hallusinasjonene og den psykiske tilstanden hos den hallusinerende for øvrig, utføre en klinisk og nevrologisk undersøkelse av pasienten, samt eventuelt benytte seg av supplerende blodprøver og bildediagnostikk for å kunne fange opp aktuelle diagnose, da hallusinasjoner som vi nå vet kan skyldes mange ulike tilstander, både psykiatriske som kroppslige. Spørre- og scoringskjemaer vil også være nyttige for kartlegging av hallusinasjonene og de øvrige psykiske symptomene, samt vil informasjon om sykdomsforløpet, alder, tidligere sykdommer og rusinntak være essensielt for legen å vite.
Videre behandling vil så bli rettet mot årsaken til hallusinasjonene. De fleste pasienter med nyoppståtte hallusinasjoner eller akutt forverring av en kjent lidelse bør legges til akutt undersøkelse og vurdering / behandling.
Kilder: 1) Helsenorge.no 2) Bipolarforeningen 3) NCBI 4) NCBI