– Ingen kan si at de aldri vil utvikle en psykose. Det sier Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. - Det avgjørende er balansegangen mellom opplevd stress og det man har ballast til å stå imot med, fortsetter Bergem.

Hun forklarer dette ved at man gjerne utvikler en psykose hvis alt annet forsvar bryter sammen.

LES OGSÅ: Angst eller depresjon? Hva er forskjellen?

Psykose er en samling symptomer

- Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. Noen prater om dette, andre tar seg en joggetur eller noen gråter. Når belastningen blir for stor over tid og alle slike forsvar ryker, kan psykose bli resultatet.

Ifølge psykiateren er psykose ikke en bestemt sykdom, men tegn eller en samling symptomer.

- Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende.

- Psykose er et uttrykk for at hjernen og mennesket er utsatt for en svært høy grad av stress.

Symptomer ved psykose

Spørsmål og svar om psykoser

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan ifølge Helsenorge være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet, hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller å gjøre flere ting samtidig.

Tidlige tegn kan være at man:

• Trekker seg tilbake fra familie og venner
• Er redd for å forlate huset
• Kutter ut trening og hobbyer
• Sover dårlig eller snur døgnet
• Er ekstremt opptatt av ett spesielt tema
• Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
• Har problemer med å konsentrere seg og huske ting
• Snakker om, eller skriver ting som ikke gir mening
• Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
• Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
• Reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist
• Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
• Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem
• Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
• Tror tankene blir påvirket av andre
• Uvirkelighetsfølelse

LES OGSÅ: Halvparten av oss vil oppleve en depresjon

Psykose er alvorlig sykdom

En psykose blir ifølge Bergem definert som en alvorlig psykisk lidelse.

- Psykose kan vare i timer, dager eller over lang tid. Man kan være i en begynnelsesfase av en psykose, men at den ikke utvikler seg helt. Hvis man får en fullt utviklet psykose, er det de færreste som kan håndtere dette på egenhånd, sier Bergem.

Hun presiserer at tidlig kontakt med helsepersonell er avgjørende hvis man mistenker at noen har en psykose.

- Spesielt ved førstegangspsykoser er det viktig å komme raskt til. Vi vet at dette kan forebygge en del selvmord.

- Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til.

LES OGSÅ: Dissosiative lidelser

Ulike typer

Bergem forteller at det finnes ulike former for psykose:

• Schizofreni: - En gruppe psykosesykdommer med en sterkt genetisk komponent. Varer ofte over tid. Rundt 1 prosent av Norges befolkning har til enhver tid schizofreni.
• Psykose ved bipolar lidelse. – Noen kan ha psykose i maniske perioder eller depressive perioder.
• Kortvarige forbigående psykoser. – Forbigående stress og belastninger er utløsende. (Kalles også reaktiv psykose)
• Psykoser som oppstår på organisk grunnlag, det vil si at sykdommer i kropp og hjerne er årsaken. For eksempel eldre mennesker som våkner opp fra narkose eller at man får en alvorlig fysisk sykdom kan noen ganger gi utvikling av psykosesymptomer.
• Rusmidler. – Psykoser som oppstår ved bruk av rusmidler. Mange rusmidler kan fremkalle psykose. Amfetamin og metamfetamin er noen eksempler, men man kan også få psykose etter bruk av hasj. Man har også økt risiko for psykose i abstinensfasen etter rusbruk.

Bergem forteller at noen opplever én psykoseepisode og aldri får det igjen.

Barn får det sjelden. Det er vanligst at unge mennesker mellom 20-40 år utvikler psykose, sier Bergem.

Hun forteller at det er flere menn enn kvinner som utvikler schizofreni.

- Det er vanligst at menn utvikler psykose i 20-årene, og kvinner noe senere. Det vi av og til ser, er at menn blir hardere rammet når det gjelder funksjonsevne enn kvinner. Dette kan delvis være fordi menn ofte rammes i lungdomstiden, i løsrivningsperioden, mens de ennå ikke har gjort seg så mange livserfaringer og dermed ikke har så mye å gå på. Mens kvinner ofte rammes når de har livserfaring, nettverk og familie – og dermed klarer seg bedre, forklarer hun.

Schizofreni

Er den vanligste formen for psykose. Det er ifølge Psykiskhelse.no en tilstand hvor du i perioder mister kontakten med virkeligheten, får psykoser og/eller vrangforestillinger.

De vanligste symptomene er:

• Vrangforestillinger (feilaktige oppfatninger om virkeligheten omkring, f.eks. opplevelsen av å bli forfulgt, være spesielt utvalgt, osv.).
• Hallusinasjoner (forstyrrelser i sansene som gjør at man kan se, høre, lukte, føle og smake ting på måter som ikke er i tråd med virkeligheten).
• Forstyrrelser i måten å tenke (f.eks. opplevelsen av at tanker blir plassert i eller fjernet fra hodet.)
• Forstyrrelser i måten å føle (følelsene blir avflatet eller passer ikke til de situasjonene man befinner seg i). Dette kalles affeksjonsforstyrrelser.

LES OGSÅ: Psykopati og psykose er to helt forskjellige tilstander

Fødselspsykose

Behandling

Hovedmålet ved å behandle en psykose er å hjelpe pasienten til å mestre stress og finne en god måte leve livet på.

- I starten er det ro og hvile som gjelder. Hele mennesket er overbelastet, og man må da fjerne stresset. For noen kan det gjøres på et rolig sted sammen med trygge mennesker, og for noen må dette gjøres innenfor sykehus, sier Bergem.

Hun legger til at behandling må tilpasses hver enkelt pasient.

- Det kan være aktuelt å gi beroligende den første tiden for å hjelpe pasienten å sove og slappe av.

Videre kan behandlingen bestå av:

• Kognitiv terapi. – Man lærer teknikker som hjelper å ta kontroll over tankemønsteret og å vurdere sannhetsinnholdet i tankene.
• Medisinering. – Legemidler som antipsykotika og nevroleptika.

- Mange hører stemmer, og det er ikke slik at dette nødvendigvis slutter, men man vet at de stemmene man hører ikke er virkelige slik at de ikke lenger er så skremmende.

LES OGSÅ: Symptomer ved panikkangst

Nasjonale retningslinjer

Helsedirektoratet har utarbeidet etningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Retningslinjens overordnede anbefaling er at utredning, behandling og oppfølging bør være fasespesifikk og individuelt tilpasset.

Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Tilrettelegge for en god relasjon og kontinuitet i behandling og oppfølging.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Tiltak for å:

• Oppdage psykoser tidlig og gi tidlig og riktig behandling
• Forebygge somatiske sykdommer, selvmord og voldsutøvelse
• Inkludere utdanning og arbeid som en del av en helhetlig behandling
• Legge til rette for best mulig livskvalitet for pasienter/brukere med behov for sammensatte og langvarige tjenester