Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Er du stadig engstelig for å bli kritisert eller avvist? Unngår sosiale sammenkomster? Føler deg stadig anspent, utilstrekkelig og mindreverdig? Dette kan være tegn på at du har en unnvikende personlighetsforstyrrelse.

ENGSTELIG OG REDD FOR Å BLI AVVIST: Noen av symptomene ved unnvikende personlighetsforstyrrelse er at man er ekstremt følsom for hva andre tenker og mener om seg selv.
ENGSTELIG OG REDD FOR Å BLI AVVIST: Noen av symptomene ved unnvikende personlighetsforstyrrelse er at man er ekstremt følsom for hva andre tenker og mener om seg selv. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse kalles også engstelig personlighetsforstyrrelse, eller sensitiv personlighetsforstyrrelse.

Denne saken baserer seg på den gjeldende internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer kjent som ICD-10. Dette systemet er under revisjon.

Hva er unnvikende personlighetsforstyrrelse?

En unnvikende personlighetsforstyrrelse er på mange måter den rake motsetningen til en dyssosial personlighetsforstyrrelse. En unnvikende personlighet kjennetegnes av en konstant følelse av utilstrekkelighet - man er ekstremt følsom for hva andre tenker og mener om en selv. Slike personer unngår yrker som involverer mye kontakt med andre mennesker på grunn av redsel for kritikk og for ikke å bli akseptert.

Naturlig nok er det vanskelig å inngå venne- og partnerforhold med andre. Sosialt er slike personer tilbakeholdne, og ser på seg selv som mindreverdige i forhold til andre. Nye aktiviteter og risiko på et personlig plan er spesielt vanskelig for personer med en unnvikende personlighetsforstyrrelse. (4, 5)

LES OGSÅ: Avhengig personlighetsforstyrrelse

Flere symptomer

  • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt
  • Lav selvfølelse, kan føle seg sosialt klønete, lite tiltrekkende eller underlegen
  • Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner
  • Uvillighet til å involvere seg med andre hvis man ikke er sikker på å bli likt
  • Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet
  • Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.

(3)

Hva er årsak?

Årsaken til unnvikende personlighetsforstyrrelse er ikke kjent, men personlighettrekket nevrotisme, som i stor grad er medfødt (genetisk bestemt) har betydning for mennesker med avhengig personlighetsforstyrrelse. Det medførte personlighetstrekket nevrotisme gir også økt risiko for å utvikle angstlidelser. (3)

En unnvikende personlighetsforstyrrelse kan være assosiert med tidligere avvisning av foreldre eller andre nære i barndommen, (4,5) eller mangel på støtte og bekreftelse. (3)

SOSIALT TILBAKEHOLDEN: Sosialt er personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse tilbakeholdne, og ser på seg selv som mindreverdige i forhold til andre. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Shutterstock
SOSIALT TILBAKEHOLDEN: Sosialt er personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse tilbakeholdne, og ser på seg selv som mindreverdige i forhold til andre. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kan det være noe annet?

Symptomene kan også ha visse likhetstrekk med andre diagnoser. Eks:

Hvordan stilles diagnosen?

Selv om du kjenner deg igjen i enkelte symptomer som nevnt ovenfor, er det ikke tilstrekkelig for diagnosen, det kreves at væremåten innebærer problemer for deg eller andre rundt deg i hverdagen og funksjonssvikt tilsvarende kravene for alle personlighetsforstyrrelser. (4)

Hvis du mistenker at du eller noen av dine nærmeste lider av en personlighetsforstyrrelse og ønsker hjelp, bør du oppsøke fastlege. Fastlegen er den som kan henvise til utredning og behandling.

En psykiater eller psykologspesialist kan stille diagnosen din ved hjelp av intervjuer og observasjoner. Diagnosen hviler fullt og helt på informasjon fra deg eller dine nærmeste. Diagnose som stilles ut fra her-og-nå-situasjon kan fort bli feil, og det er viktig å stille diagnosen sett i lys av hele din forhistorie.

Husk at en diagnose kan aldri fortelle hvem du er og definere deg som person, men det kan være et verktøy for å finne riktig behandling. Mange som har en personlighetsforstyrrelse, har i praksis flere diagnoser samtidig. (3, 4)

Behandling

En personlighetsforstyrrelse er kronisk, og behandlingen vil kunne gå ut på flere ulike tiltak. En stor del av dette vil innebære å behandle kriser, angstsymptomer og depressive symptomer som kan følge med tilstanden. Det er viktig at du som har denne personlighetsforstyrrelsen får undervisning og hjelp, slik at dun kan kjenne dine egne trekk og lære å takle disse. (4)

Medikamenter i form av antidepressiva (SSRI) kan dempe en engstelse hos personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Psykoterapi eller kognitiv terapi med fokus på oppfatningen om verdiløshet, kan også være til hjelp. (3)

Kilder:

1) who.int 2) ICD10 3) Lærebok i psykiatri, Malt et. al., Gyldendal Akademisk, 2017. 4) Lommelegen - personlighetsforstyrrelser 5) Lommelegen personlighetsforstyrrelser del 2 6) SMNL 08.08.18

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer