Hva er schizoid personlighetsforstyrrelse?
En person med schizoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres av at oppmerksomheten trekkes mot det indre liv og bort fra den ytre verdenen. Personen er redd for nærhet, men kan likevel ha en lengsel etter dette og har en frykt for avvisning. Personen er som regel sky, og unngår ofte sosiale sammenhenger og har kun et begrenset følelsesregister å spille på. Personen ønsker ikke eller har ingen glede av nære forhold, selv ikke det å være del av en familie.
Han eller hun velger gjerne aktiviteter som ikke inkluderer andre, og deltar i liten grad i aktiviteter sammen med andre. Disse personene er også lite påvirkelige av ros eller kritikk fra andre og har lav intensitet på sine følelser, har få nære venner, og har lite interesse for seksuelle opplevelser med andre personer. (5)
Personlighetsforstyrrelser forekommer hos en relativt stor del av befolkningen. Pasienter kan ha både personlighetsforstyrrelser og andre psykiatriske lidelser. (4)
Denne saken baserer seg på den gjeldende internasjonale klassifikasjonen av personlighetsforstyrrelser kjent som ICD-10, men dette systemet er under revisjon og hvordan personlighetsforstyrrelser defineres og inndeles vil endre seg i den kommende utgaven, ICD-11
Hvor vanlig er schizoid personlighetsforstyrrelse?
Schizoide personlighetsforestyrrelser er nokså sjelden. Man antar det er mindre enn 1% forekomst og er hyppigere hos kvinner enn menn. (3)
Flere symptomer
- Få eller ingen aktiviteter gir glede
- Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatede følelser
- Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne ovenfor andre
- Åpenbar likegyldighet ovenfor kritikk eller ros
- Liten interese for seksuelle opplevelser med annen person
- Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
- Mangel på - og ingen ønske om - nære venner eller fortrolige forhold
(Utdrag fra ICD-10)
Oversikt: Ulike personlighetsforstyrrelser
Årsaker
De relativt få undersøkelser som finnes har antydet at personer med schizoid personlighetsforstyrrelse ofte tidlig i livet har blitt utsatt for omgivelser som har vært kalde og avvisende, noen ganger på grensen til omsorgssvikt. Men om dette er riktig, er fortsatt uklart. Å være tilbaketrukken (introversjon) har også en sterkt medfødt, genetisk komponent. (3)
Diagnose
En psykiater eller psykologspesialist kan stille diagnosen basert på klinisk intervju, og om mulig intervju med pårørende.
Kan det være noe annet?
Denne diagnosen har en del likhetstrekk med andre diagnoser, og må skilles fra disse.
- Schizotyp lidelse: Denne lidelsen har i tillegg til fravær av ønske om sosial kontakt, en rekke flere symptomer, ofte psykoselignende forstyrrelser.
- Unnvikende personlighetsforstyrrelse: Har et sterkt ønske om sosial kontakt, men er redd for å bli avvist
- Tvangspreget personlighetsforstyrrelse: Kan virke tilbaketrukne, men har interesse av sosial kontakt
- Schizofreni: Tidlige faser av schizofreni med negative symptomer (blant annet tilbaketrekning) kan også ligne.
- Depressive lidelser
- Autisme
- Aspergers syndrom
- Sykdom og skade som rammer hjernen
- Bivirkninger av legemidler
(2, 3)
Behandling
Personer med denne personlighetsforstyrrelsen oppsøker sjeldent behandling. Det som plager dem mest er tvungen kontakt med andre, som de kan oppleve som intenst ubehagelig. Hvis en person med denne lidelsen likevel ønsker hjelp er informasjon om lidelsen og hjelp til å lage strategier for sosial omgang med andre riktig. Det er ingen indikasjoner på at medisiner hjelper.
1) who.int 2) ICD10 3) Lærebok i psykiatri, Malt et. al., Gyldendal Akademisk, 2017. 4) Lommelegen - personlighetsforstyrrelser 5) Lommelegen personlighetsforstyrrelser del 2