Fem myter om personlighetsforstyrrelser

Det har vært og er knyttet mange myter og fordommer til personlighetsforstyrrelser. Det er også en psykisk lidelse som det har vært langt mindre oppmerksomhet rettet mot, i motsetning til for eksempel angst og depresjon.

SYMPTOMER: Regulering av følelser, impulskontroll, mellommenneskelige relasjoner og mangel på fleksibilitet er de områdene mange med personlighetsforstyrrelser har problemer innenfor. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER: Regulering av følelser, impulskontroll, mellommenneskelige relasjoner og mangel på fleksibilitet er de områdene mange med personlighetsforstyrrelser har problemer innenfor. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Personlighetsforstyrrelser er betegnelsen på en type psykiske lidelser. Personlighetsforstyrrelse er en diagnose som finnes i diagnosesystemet ICD som brukes i Norge.

Det å ha en personlighetsforstyrrelse betyr at man kan ha det vanskelig selv og/eller i kontakten med andre mennesker. De fleste mennesker har personlighetstrekk som kan by større eller mindre utfordringer i hverdagen, så for å kalle en måte å være på for en personlighetsforstyrrelse, altså en psykisk lidelse, må tilstanden være så alvorlig at den går ut over livskvaliteten og/eller relasjoner til andre mennesker i stor grad.

Diagnosene blir snart endret

Det har vært og er knyttet mange myter og fordommer til personlighetsforstyrrelser. Det har heller ikke vært snakket like mye om personlighetsforstyrrelser i det offentlige rom som om mange andre psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon.

«Hele diagnosesystemet er i forandring når det gjelder personlighetsforstyrrelser.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Fram til nå har det vært vanlig å dele personlighetsforstyrrelser inn i en rekke ulike undertyper, som for eksempel emosjonelt ustabil, unnvikende eller tvangspreget. I årene som kommer vil fagmiljøene bli mer opptatt av hva som er vanskelig for den enkelte, og hele diagnosesystemet er i forandring når det gjelder personlighetsforstyrrelser.

Regulering av følelser, impulskontroll, mellommenneskelige relasjoner og mangel på fleksibilitet er de områdene mange med personlighetsforstyrrelser har problemer innenfor.

1. Mennesker med personlighetsforstyrrelser er «vanskelige»

Når mennesker utvikler personlighetsforstyrrelser, er det årsaker til at de gjør det. Som ved mange andre psykiske lidelser, er det ofte en kombinasjon av flere faktorer som bidrar til at noen utvikler en personlighetsforstyrrelse. Både arv og miljø har betydning. Forhold i oppveksten og ulike livsbelastninger som lite eller dårlig omsorg, mangel på gode omsorgspersoner, erfaringer med seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold er ikke uvanlig hos mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Arvelige forhold og sårbarhet har betydning for hvordan man «tåler» det man opplever, og ikke alle som har en vond oppvekst får personlighetsforstyrrelser.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte opplevd mye vanskelig, noe som i større eller mindre grad har påvirket utviklingen deres. Det bidrar til at relasjoner til andre mennesker kan være vanskelig å få til senere i livet.

image: Veien ut av ensomheten: Dette hjelper!

Veien ut av ensomheten: Dette hjelper!

2. Mennesker med personlighetsforstyrrelse har ikke empati

Når vi sier at noen «ikke har empati», er det lett å tenke at det betyr at man er kald og ufølsom. Det er ikke riktig. Empati betyr ikke det samme som å være hyggelig og snill, men handler mer om evne til innlevelse i andre menneskers følelser eller andres opplevelse av en situasjon.

Et menneske som har en personlighetsforstyrrelse kan ha vansker med å forstå hvordan andre opplever situasjoner, og det kan være vanskelig å ta andres perspektiv. Å forstå at andres handlinger ikke alltid er uttømmende for deres intensjoner, kan også være krevende. Å ha mentaliseringsevne betyr å klare å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. Mentaliseringsevnen er ofte ikke fullt utviklet hos mennesker med personlighetsforstyrrelse.

Ofte har oppvekst og belastende livshendelser bidratt til at mennesker ikke har fått anledning til å utvikle mentaliseringsevne.

«Å ha mentaliseringsevne betyr å klare å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. Mentaliseringsevnen er ofte ikke fullt utviklet hos mennesker med personlighetsforstyrrelse.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Oppsummert betyr det at det kan være at noen mennesker med personlighetsforstyrrelse har manglende empati, uten at det betyr at de er ufølsomme, hensynsløse eller kalde. Tvert imot har mange mennesker med personlighetsforstyrrelse sterke følelser, også for andre mennesker.

image: Psykiater: Hjelp og behandling mot selvskading

Psykiater: Hjelp og behandling mot selvskading

3. Mennesker med personlighetsforstyrrelser er manipulerende

Mennesker med personlighetsforstyrrelser kan ha problemer med å forstå andre og å ta andres perspektiv. Det kan gjøre at misforståelser og konflikter lettere kan oppstå.

Når man ikke forstår seg på andre eller skjønner hvordan man selv oppfattes av andre, kan det gjøre at man tyr til lite hensiktsmessige måter å oppføre seg på i møter med andre mennesker. Det kan bli spesielt utfordrende i stressende eller vanskelige situasjoner. For eksempel kan redselen for å bli forlatt av et annet mennesker gjøre at man handler på måter som virker truende, intense eller overdrevne. Slik oppførsel er ikke manipulering i ordets rette forstand, men forsøk på å mestre utfordringer man ikke har andre redskaper til å håndtere.

IKKE FARLIGE: De fleste mennesker med personlighetsforstyrrelser tyr IKKE til vold, eller er farlige for andre mennesker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
IKKE FARLIGE: De fleste mennesker med personlighetsforstyrrelser tyr IKKE til vold, eller er farlige for andre mennesker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

4. Mennesker med personlighetsforstyrrelser er farlige

Mennesker med personlighetsforstyrrelser er like forskjellige som mennesker uten personlighetsforstyrrelser. Det vil si at det er meningsløst å snakke om mennesker med personlighetsforstyrrelser som én gruppe. Det gjelder også når man snakker om farlighet eller risiko for vold. De aller fleste mennesker med personlighetsforstyrrelser er ikke farlige, og vil aldri utøve vold eller komme med trusler. Det finnes imidlertid noen mennesker som har antisosiale eller dyssosiale personlighetstrekk, og som oftere enn andre utøver ulike typer kriminalitet inkludert vold og trusler.

«De aller fleste mennesker med personlighetsforstyrrelser er ikke farlige, og vil aldri utøve vold eller komme med trusler.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Det er de samme risikofaktorene i oppveksten og livet for øvrig som bidrar til utvikling av lite hensiktsmessige personlighetstrekk også hos mennesker som får en personlighetsforstyrrelse som inkluderer utøvelse av kriminalitet. Enkelte trekk kan sees i barne- og ungdomsalder. Tidlig hjelp og støtte er derfor veldig viktig.

Slik foregår samtaleterapi: Marianne Opaas er spesialist i klinisk psykologi, og forskningsleder. Som en del av et doktorgradsprosjekt, lagde hun denne film om samtaleterapi. Video: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Vis mer

5. Det går ikke an å bli frisk av en personlighetsforstyrrelse

Det finnes god behandling for mennesker som ønsker å få det bedre med seg selv og med forholdet til andre mennesker. Mange mennesker ønsker hjelp, og oppsøker ulike terapitilbud.

Den vanligste behandlingsformen for mennesker med personlighetsforstyrrelser er samtaleterapi, ofte over lengre tid. Det er ikke uvanlig å kombinere timer alene med terapeut med terapi i grupper. Mange mennesker med personlighetsforstyrrelser kan få angst eller depresjon eller andre psykiske helseplager i tillegg. Disse tilleggsplagene trenger også behandling. I behandlingen av tilleggsplager kan medisiner være til hjelp for noen, men medisiner er ikke en del av behandlingen som gis for personlighetsforstyrrelsen.

Det er de senere årene utviklet mange spesialiserte behandlingsopplegg som har gitt gode resultater. Mentaliseringsbasert terapi, skjematerapi og dialektisk atferdsterapi er noen av dem. Noe av det viktigste i behandlingen er å trene på å ta andres perspektiv.

«Det er de senere årene utviklet mange spesialiserte behandlingopplegg som har gitt gode resultater.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser gis til mennesker som ønsker det, og behandlingen kan være langvarig og krevende. Behandling av personlighetsmessige utfordringer kan ikke gis under tvang, men baseres på frivillighet og samarbeid.

image: Helseangst

Helseangst

Som ved mange psykiske lidelser, er det er varierende i hvilken grad mennesker med personlighetsforstyrrelser opplever behov for hjelp. Det kan være svært strevsomt å leve med de vanskene en personlighetsforstyrrelse innebærer, så det er viktig å vite at det finnes virksom behandling.

Det er mulig «å bli kvitt» en personlighetsforstyrrelsesdiagnose.