Psykogene pusteplager

Spørsmål

Hei
Jeg har slitt med pusten i de siste tre årene. Jeg har vært ut og inn hos lungelege siden 2014. De har ikke funnet nedsatt lungekapasitet siden da. Jeg har hatt 100% lungekapasitet hver gang jeg har vært der. For 2 uker siden var jeg der igjen. Tok nye blåsetester, både med og uten medisin. Fortsatt 100% kapasitet. Og blåste ikke noe bedre med medisin heller. Det er astma i familien og jeg har pollenallergi og atopisk eksem.

Symptomene
*Tung pust
*Mye slim (jeg merker slimet langt ned i brystkassen når jeg puster)
* Følelsen av å få for lite luft, at det er vanskelig å puste inn og ut. Merker slimet veldig godt når jeg puster ut
*At det er anstrengende å puste
*Piper når jeg puster ut
*Hveser når jeg puster ut
*Puster med veldig høye skuldre
*Føler det rett og slett er vanskelig å puste
*Føler et press i brystet
*Har følelsen av at noe må knekkes opp

Dette har gått så langt at jeg har begynt å bli skikkelig redd og miste livsgleden. Jeg sitter mer inne, slutta å trene fordi det er ubehagelig, gjør bare det jeg må gjøre som skole og jobb.For jeg er tett hele tiden. Får heller ikke sove på grunn av slimet.
Jeg hoster egentlig ikke så mye, harker mer. Men føler fortsatt slimet sitter nedi der.

Sist jeg var hos lungelegen nå så bestemte vi sammen at jeg skulle prøve Symbicort i 4 uker for å se om symptomene mine har blitt bedre. Og Ventoline når jeg trenger. Jeg har nå gått på det i to uker, føler det hjelper litt, men vanskelig å si fordi jeg er så redd. Slimet har ikke blitt borte.

Jeg har nå blitt veldig redd for cystisk fibrose, vet dette er en medfødt sykdom. Jeg har lest at man kan få diagnosen i voksen alder. Jeg har aldri hatt lungebetennelse, bare en kraftig luftveisinfeksjon da jeg var veldig liten.Jeg føler symptomene mine passer inn. Jeg sliter også med magen, løs og hard om hverandre, men vet ikke om det er fordi jeg har angst eller om det er cf som er grunnen. Bør jeg sjekke meg for cystisk fibrose?. Jeg er veldig redd for astma og cf.

Svar

Hei.

Du har vært undersøkt gjentatte ganger hos lungespesialist, og lungelegen har ikke funnet noen som helst tegn til lungesykdom hos deg.
Det betyr faktisk at du etter alt å dømme ikke har noen lungesykdom. Du er selv redd for å ha astma eller cystisk fibrose, men det trenger du jo ikke, for dette er ikke sykdommer om klarer å "gjemme seg vekk" fra en lungeleges undersøkelse av deg. Hadde det vært mistanke om dette, eller du hadde hatt det, så er det jo nettopp en lungelege som er den beste av alle leger til å stille slike diagnoser.

Det er blant annet for å utelukke sykdommer man går til lege, slik at man skal slippe å tenke på det selv, bekymre seg eller prøve å finne ut av det selv.
Og for ditt vedkommende har du vært til lungelege og fått utelukket lungesykdom. Det var riktig av deg å få gjort, men "neste post på programmet" er da å bestemme seg for å stole på det legen sier (at du ikke har lungesykdom) for ellers er det jo prinsipielt sett heller ingen mening i å gå til en legeundersøkelse.

Så her er følgelig status: Du har ingen lungesykdom.

Men du føler at du får for lite luft, du føler det er vanskelig å puste, at "noe må knekkes opp", du har et press i brystet og synes at det piper og at du har slim som må opp.
Dette er subjektive opplevelser, altså ting som du kjenner. Du kjenner utvilsomt det du kjenner, for det kan ingen annen enn deg gjøre. Men etter at man har "kjent noe", så skal slike sanseopplevelser tolkes. Det kan enten gjøres personlig av den som kjenner symptomene, eller objektivt, av f.eks. en lungelege i ditt tilfelle.
Det er naturligvis mer sannsynlig at en lungelege har rett, enn at du har rett her. Både fordi du ikke er lungelege og siden lungeleger pga sine kunnskaper og erfaringer har vesentlig bedre forutsetninger for å tolke symptomene riktig, men også fordi når du subjektivt tolker dine plager, så blir dine tolkninger farget av frykt for (alvorlig) sykdom m.v., og da ender du ofte med feil "diagnose".

Det ser også ut til at du tenker at så lenge du kjenner en rekke symptomer fra pust og brystkasse, så er dette ensbetydende med at du har en eller annen lungesykdom eller forklaring fra lungene. Slik er det imidlertid ikke i det hele tatt, og det er her noe av roten til det hele ligger.
Det er nemlig slik at pust og psyke henger meget tett sammen. Tenk bare på ting som hyperventilering, overfladisk pust ved stress, hvordan dyp magepusting kan gjøre oss avslappet osv osv. Alt dette bekrefter en slik tett sammenheng mellom psyke og pusting, hos oss alle.

Symptomene du beskriver, er svært like det enhver lege har sett en rekke ganger, hos pasienter med pusteplager som kommer av psykiske årsaker / anspenthet / stress / bekymring for sykdom.

Du er bekymret for om du har diverse sykdommer, og det gjør nok sitt til at du nå har kommet inn i en ond sirkel hvor du er altfor oppmerksom på pustingen din, og kjenner etter på ting du overhodet ikke burde ha kjent etter. Pustingen er noe som går helt automatisk hos oss under normale omstendigheter, men hvis en først har blitt oppmerksom på pustingen, så blir det stort sett vanskelig å få den til å gå automatisk og problemfritt. Sagt på annen måte; -vi bør ikke overvåke og kjenne etter på pusten, for da forsvinner det ubesværede og automatiske ved pustingen. Og når du først har begynt å kjenne etter, hvilke vi ikke skal, så kjenner du selvfølgelig "noe" (slik er kroppen) og det du da kjenner (jfr listen over symptomer som du har skrevet) vil naturligvis få deg til å spekulere etter årsaker, gruble i forskjellige diagnoser m.v., og så er du langt inn i en snøballeffekt / ond sirkel.

Det er i slike sammenhenger riktig å få stoppet den onde sirkelen ved å gå til en lungelege slik du har gjort, og lungelegen har altså funnet ut at du er lungefrisk. Men du har som beskrevet, ingen nytte av det, med mindre du velger å stole på legens konklusjoner om at du er frisk. Det er det du må gjøre nå, sammen med å ikke kjenne etter på pusten din eller noe som helst.

Du må umiddelbart begynne å trene, gjerne så mye og hardt som mulig, for det får fokus vekk fra tanker om lungesykdom.
Jeg synes også at du skal ta med deg en utskrift av spørsmål og svar her til fastlegen din, slik at dere kan snakke videre om disse tingene, for du vil ha nytte av en ytterligere grundig prat om disse tingene, siden det nå har medført at du har fått depressive plager og det går ut over hele livet ditt.

Følg rådene her til punkt og prikke, det vil du ha nytte av, og det vil du få bekreftet. Lykke til.