Negativt stressreaksjon

Spørsmål

Jeg føler meg "utenfor" meg selv, svimmel uten egentlig å være det, rar i hodet, en slags uvirkelighetsfølelse.
Har hatt vondt i hodet, ryggen, hjertebank og litt kvalme. Det er bare hjertebanken og hodepinen som fortsatt kommer tilbake innimellom. Ingen av symptomene har vært ekstreme, og er i seg selv ikke særlig plagsomme. Det plagsomme er å ikke være til stede lenger, så håper jeg at noen av de andre symptomene kan være med å forklare årsaken. Har også fått vondt i halsen, men det kom da en uke etter de andre symptomene.

Hadde hatt hjemmeeksamen i fire døgn, og jobbet 15 timer døgnet. Da oppgaven var levert inn gikk jeg rett på jobb. Dagen etterpå gikk jeg på jobb igjen, og det var da jeg plutselig fikk det jeg opplevde som svimmelhet. Jeg gikk likevel til lesesalen da jeg var ferdig på jobb, men måtte gå hjem etter fire timer fordi uvelheten ikke gikk over. Nå er dette nøyaktig en uke siden, og jeg har ikke klart å lese mer, og tilstanden har om mulig bare blitt verre. Kan hende stress utløste tilstanden, men jeg tror ikke stress er selve årsaken.

Logikken er det ingenting i veien med.

Kvinne, 20 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei!
Takk for ditt spørsmål!

Du beskriver en "utenfor" deg selv fornemmelse, svimmel uten egentlig å være det, rar i hodet, en slags uvirkelighetsfølelse. Du har hatt hodepine, smertere i ryggen, hjertebank og litt kvalme. Det er bare hjertebanken og hodepinen som fortsatt kommer tilbake innimellom. Ingen av symptomene er i seg selv ikke særlig plagsomme. Full forståelse med at det er plagsomt å ikke være til stede lenger. I tillegg vondt i halsen.

Videre skriver du at du har har hatt hjemmeeksamen i fire døgn, og at du jobbet 15 timer per døgnet. Rett på jobb etter dette. Tilstanden har om mulig bare blitt verre. Du skriver at negativt stress utløste tilstanden, men du tror ikke at stress er selve årsaken.

Jeg er delvis enig om at såpass utbredte symptommer fra flere organsystemer kan skyldes kroppslig reaksjon på stress. Om det er det, bør tiden hjelpe, det samme, avslapping, ta det med ro, sove og spise regelmessig, "sykemeldes for en kort stund" osv. Om det ikke hjelper bør du undersøkes nærmere.

Legen vil ta opp detaljert sykehistorie, undersøke ditt blodtrykk, og puls, lytte på hjertet, lungene, sjekke etter ev. infeksjon, ev. ta blodprøver.

Jeg har erfaring om at stress kan utløse en rekke kroppslige symptommer. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut.

I hvilken grad man takler stresset som vår moderne hverdag avstedkommer, er høyst individuelt: Det som kan være av det gode og virke konstruktivt inn på en person, kan virke ekstremt stressende og nedbrytende på en annen. Det er derfor vanskelig å snakke generelt om virkningene av stress.

Enhver opplever å bli stresset innenfor sin sammenheng, og påkjenningene, bekymringene og de kroppslige reaksjonene kan være forbausende like hos to mennesker, selv om årsakene til stresset er av vidt forskjellig karakter. Det moderne og komplekse samfunnet er krevende og det er ikke alle som takler utfordringene som dette innebærer. Omkostningene kan bli store, også for samfunnet som helhet, når enkelte opplever de moderne livsvilkårene som så krevende at de ikke lenger klarer å henge ordentlig med verken privat, studiemessig eller på arbeidsplassen.

All oppmerksomhet viet tidspresset i moderne familieliv og utbrenthet de siste årene, sier mye om hvor hardt vår tids stress kan ramme.

Det er viktig å påpeke at stressymptomene kan ha andre medisinske årsaker, og at det er viktig at man først konsulterer med en lege for å utelukke andre årsaker.

Fysiske symptomer inkluderer smerter og verk i kroppen, nakke og ryggsmerter, tretthet, diarre eller forstoppelse, kvalme, ørhet og svimmelhet, brystsmerter, hjertebank, hodepine, tørr hals og munn, svettetokter, tap av sexlyst, samt kuldefornemmelser.

Familien rammes også når et av familiemedlemmene sliter med stress, ettersom man ofte blir både anspent, irritabel og oppfarende. Man kommer inn i en ond sirkel, der man kan ende opp med å vanskjøtte plikter en har privat, til fordel for arbeidsoppgaver som, gitt tilstanden, oppleves som mer prekære og viktigere.

Kognitive symptomer på stress er hukommelsesproblemer, er konsentrasjonsvansker (du måtte forlate lesesalen), svekket beslutningskraft, fokus på det negative, engstelige og flakkende tanker, og konstant bekymring.

Emosjonelle symptomer inkluderer humørsvingninger og følelsesmessig ustabilhet, trang til å gråte, irritabilitet og kort lunte, oppstemthet og manglende evne til å slappe av, følelse av overveldelse, følelse av ensomhet og isolasjon, samt depresjon og en generell følelse av ulykkelighet.

Atferdsmessige symptomer inkluderer blant annet at man isolerer seg fra andre, at man spiser mer eller mindre enn vanlig, at man sover mer eller mindre enn vanlig, utsettelse av oppgaver og fraskrivelse av ansvar, impulsiv atferd, hyppigere bruk av alkohol, sigaretter eller narkotika for å slappe av, samt nevrotiske uvaner som neglebiting og rastløshet. Jeg tror ikke dette har kommet så langt med deg.

Faren ved å leve under stress over tid, er at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand, ofte i en såkalt "agitert depresjon".

Uten gode pauser, riktig avkobling og positiiv energi kommer stresset. Ikke la det skje deg. Overdreven bruk av energi over lengre tid forårsaker diagnosen utbrenthet. Ta kontroll over stresset, slik at du kan suse avgårde i høyt tempo samtidig som du har det bra og får ting gjort.

En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehaglige fysisiske og psykiske symptomer, som f.eks. tidligere nevnt uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med 3-4 ukers ferie, kan det være vanskelig eller umulig å komme ned på normalen. Da starter du på jobb igjen med for høyt stressnivå. Konsekvensen kan bli hjertekarsykdommer.

Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i binyrene (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser.

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer.

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen.

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og koronar hjertesykdom (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM). Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon - levring av blod, blodproppdannelse).

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død. En samlestudie (meta-analyse) fant at det forelå ca. 50%;; økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben.

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:
- Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
- Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
- Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
- Tenke positivt og løsningsorientert
- Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
- Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
- Søke medisinsk hjelp om nødvendig
- Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
- Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
- Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

Det du beskriver for meg virker altså som stressbetingede kroppsreaksjoner. Også dette "hjertefenomenet" som du beskriver, er godt kjent som stressrelatert. Jeg vil råde deg å forsøke tilltakene jeg har ramset i avsnittene foran.

Lykke til til deg!