Kan mine tanker ha gitt mitt barn kreft?

Spørsmål

Hei. Jeg forstår at dette høres sykt ut, men det er noe som ødelegger hverdagen min. Da sønnen min var 7 mnd., ble jeg plutselig dårlig. Rykninger i kroppen, hodepine, smerter i bryst regionen ble jeg plaget av. Et par ganger fikk jeg også panikk anfall. Lys intoleranse, vondt i ørene. Jeg var redd. I dag forstår jeg godt at tilstanden min var slik på grunn av stress,lite søvn i lang periode og mye styr generelt. Jeg ble henvist til mange spesialister og ingenting galt ble funnet. Jeg var frisk, men siden jeg var fortsatt dårlig, var jeg fortsatt redd. Spesielt for kreft, dette ble en tvangstanke for et par år ihvertfall. Først for meg selv, og så for dyrebaret mitt-mitt barn. Jeg tenkte intens og lenge. Jeg var lei av det og hatet disse tanker. Og det ble bare verre. Men tiden gikk og jeg har lest en god del av fag litteratur. Bøkene som er skrevet av I. Wilhelmsen var best for meg. Jeg klarte å fikse det til slutt selv, uten hjelp av psykolog . Har begynt å sove bra,roet meg ned, føde et barn til. Tanker er bare tanker, de er ikke farlige. Jeg sluttet å bry meg og det gikk fint helt til november 2018, da sønnen min ble diagnostiert leukemi. Dette snudde livet mitt opp ned. Heldigvis han reagerte bra på behandlingen og prognose er veldig god, vi tror og satser kun på det beste. Men hvordan jeg føler meg? Nå lever jeg og tenker at det var angsten min som kunne påføre han til å bli syk. Det var akkurat kreft jeg gruet meg mest til og det fikk han. Tilfeldig? Det prøver jeg å forklare til meg selv, men det er ikke enkelt. Jeg er redd for at jeg kan skade mine barn med mine tanker og bekymringer…Har du truffet folk som har lignende plager? Det er vanskelig å leve og være redd for at tanker kan være magiske etter det som har skjedd. Tusen takk for svaret på forskudd. Setter stor pris.

Kvinne 35

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for velskrevet brev.


Det er fint å høre at du har fått så fin kontroll over helseangsten din, jeg er imponert over det.

Det er også godt å høre at prognosen for deres sønn er så god.


Nå spør du rent konkret om den angsten du hadde, kunne ha påført ham kreft, og om det var tilfeldig at det var nettopp kreft du var redd for, og kreft han fikk. Du er redd for "magiske tanker", sier du, og det er jo nettopp det det ville ha vært, om noe slikt hadde kunnet skje


Nå er det slik at noen mennesker tror at magiske og overnaturlige ting forekommer, mens vi andre som ikke tror på det, vet at det ikke er slik.  Det er også erfaringsmessig vanskelig å overtale mennesker som tror på overnaturlige ting, ved hjelp av rasjonelle tanker og klare fakta. Det er jo tross alt 100% trosbasert, dvs ikke-fakta orientert, det å tro på overnaturlige ting og magi, så det blir jo som å forsøke å blande olje og vann, det å møte tro med fakta. Tro er det motsatte av fakta, altså en tanke om at noe finnes, til tross for at det ikke går an å påvise det. Jeg kan for eksempel tro at det bor en ånd i garasjen min, og uansett hvor mange rasjonelle argumenter og bevisførsler jeg fikk se for at det ikke er mulig, så kan jeg fortsatte velge å tro det, for tro er jo ikke avhengig av rasjonalitet, det er det stikk motsatte.


Nå vet jeg ikke om du faktisk er i tvil på om det går an å påføre noen kreft ved hjelp av tanker, eller om du faktisk rasjonelt sett vet dette utmerket godt, men allikevel trenger en bekreftelse på at det ikke er slik. For slik er det kort og greit ikke.


Det finnes mennesker som tror på slikt, men jeg velger å forholde meg kun til virkelighet og fakta, og det anbefaler jeg deg også.


Grunnen til at jeg tok med noen generelle tanker om tro versus rasjonalitet her i innledningen, er for at det kanskje kan hjelpe deg til å vite hva du velger mellom, når du skal ta stilling til om du skal velge å tenke på slike tanker videre, og å få plassert tanker de retter steder. Du kan jo som du vet, selv bestemme nøyaktig hva du vil tenke på, og det du velger å tenke på, påvirker i stor grad dine følelelser, for eksempel frykt for at du har påført ditt barn kreft vha dine tanker om kreft. 

Hvis jeg tenker mange ganger om dagen, over lang tid, at det er betydelige sjanser for at jeg skal dø av kreft, med smerter og pustevansker, noe som er en reell mulighet, så vil det utvilsomt gjøre noe med min hverdag og mitt humør. Jeg velger derfor å ikke tenke på det. Dette er jo mye av de tanker du har lest om i boken du nevnte også, ikke sant.

Så her synes jeg du skal få perspektiver på dine tanker om magisk tenking, og hvis du ikke er blant de som tror på magi, så kan du bestemme deg for å slutte å tenke på det, og heller fokusere på ting som er virkelige og viktige, som livet her og nå, din rolle som mor, din viktige oppgave som forbilde for ditt barn i mange år fremover (du vil vel ikke la barnet etterhvert få inntrykk av at det kanskje finnes noe "magisk" her i verden?), og å bruke tid og tanker på kjærlighet og omsorg, ting som er faktiske og viktige, det er livet her og nå. Ethvert minutt du eventuelt bruker på å tenke på ting som ikke finnes, er ett minutt mindre tilgjengelig til slike viktige ting som for eksempel din morsrolle og ditt barn og din familie, så ikke kast bort tiden med slikt. Det er mitt beste råd til deg, samtidig med at jeg presiserer at det på ingen mulig måte går an å påføre personer med kreft med tanker, på samme måte som vi for eksempel ikke kan parkere bilen ved hjelp av tanker og lignende. Det er like irrasjonelt og umulig.

Håper du har nytte av svaret og greier å legge fra deg slike tanker. Ha det bra. 

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn