Hei

Spørsmål

Hei! Jeg har en datter på 14 år som har plagsomme tanker som kommer og går i perioder. Tanken dreier seg om at hun er redd hun er lesbisk. Hun er redd hun blir som hun tenker. Hun synes det er ekkelt og ubehagelig å se for seg selv med en annen jente. Hun kan få panikkangst. Hun fungerer på skolen og sosialt. Har ingen helsemessige plager utover dette. Hun har ingen tvangsritualer. Er ikke redd bakterier eller noe annet. Hun skjønner ikke hvor dette kommer fra. Men dette preger hverdagen hennes og gjør henne fortvilt. Det er ingen angstlidelser i familien vår og hun lever i en trygg familie med mor, far og storesøster. 1. Er dette normalt og at hun er inne i en hormonell ubalanse? 2. Er dette tvangstanker OCD? 3. Hva kan jeg som mor gjøre for å hjelpe henne? MVH bekymret mor

Kvinne 14
Svar

Takk for din forespørsel. Din datter er midt i tenårene og har naturlig nå tanker om sin seksualitet og identitet. Det er helt normalt. Jeg forstår allikevel at du kan kjenne deg urolig da hun blir så fortvilet og du opplever at hun får panikk angst. 


Ved panikk angst er det ofte slik at man  plutselig, uten forvarsel, får hjertebank, skjelvinger, pustevansker, kanskje brystsmerter og svimmelhet. Ved slik panikk anfall så er det ikke en utløsende faktor, i motsetning til en fobisk angst, der det er en konkret hendelse eller ting som utløser angsten. Det er uansett fryktelig ubehagelig med angst anfall. Man opplever å miste kontrollen og man trenger hjelp. Mange blir veldig redde for at man får et nytt anfall. 


Slik du beskriver er det altså hennes egne tanker om å være lesbisk som plager henen. Hun synes det er ekkelt og ubehagelig å se for seg selv sammen med en annen jente. Det kan være slik at hun har tanker om å være lesebisk, altså at hun nå opplever å forelske seg eller være tiltrukket av jenter, eller at hun bare sliter med selve tanken på dette. 


Det er normalt med tanker om seg selv og sin seksualitet og identitet i ungdomstiden. Det er hennes store oppgave i tenårene. Noen har større "evne" til å tenke på dette enn andre, og det kan være veldig slitsomt og skremmende. Det er flott at du som mor er der for henne og at hun kan snakke åpent med deg. Du lurer på om det kan være tvangstanker, antagelig da hun "ikke gir slipp på tankene" og at det preger hverdangen hennes. Jeg kan ikke svare på det uten å kjenne henne bedre, men jeg tenker at hun trenger noen å snakke med utover deg. Kanskje kan helsesøster være til god hjelp. Dersom det virkelig går utover hennes funksjon på skole og med venner kan dere oppsøke fastlegen hennes og be om en henvisning til kommunepsykolog eller psykolog/psykitar på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Men, i utgangspunktet er dette helt normalt å stille seg spørsmål om i tenårene. Dersom hun fungerer ganske greit vil hun klare seg godt med samtale med dere i familien og kanskje helsesøster. 


Du skal ha en lav terskel for å snakke med helsesøster og fastlegen. Det er vanskelig for meg å vite om hun trenger hjelp i primær- eller spesialisthelsetjenesten, eller om det er nok med dere i familien. Dersom du tenker at det kan være slik at hun virkelig opplever seg lesbisk og synes det er vanskelig kan hun komme i kontakt med andre i lokale foreninger som FRI. Men, det er ikke slik at hun må definere seg som lesbisk eller ikke, hun vil kanskje uansett ha behov for å snakke med andre ungdom som har tanker om dette. 


Lykke til! 



Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 289,-