Hei

Spørsmål

Jeg er en kvinne på 49 år som er vokst opp i ett hjem med foreldre som er alkoholikere.Er gift og har 2 tenåringer.Jeg og mannen min drikker ikke alkohol ,har ikke gjort det på 23 år fordi vi begge drakk for mye som unge og fordi det er då mye rusproblematikk i familien.Heg har hatt fast jobb i butikk i 20 år,selv om jeg er ekstremt sjenert(tror jeg har sosialangst)men klarer å spille en rolle på jobbMerker at jeg blir veldig sliten av dette jo eldre jeg blir.Har ingen venner p.g.a dette ,bare familien og kolleger.I det siste året har jeg blitt mer irritabel på jobb og føler sjalusi på andre på kobb fordi de er flinkere til å snakke for seg o.vHelt meningsløst ,fordi jeg liker dem jo egentlig veldig godt.Trenger veldig ro i pausene ig er veldig sliten enkelte dager etter jobb.Barna har ikke stort nettverk ,men har heldigvis venner begge to og klarer seg bra på skolenHar lyst til å snakke med sjefen om dette ,men synes det er vanskeligVi får heldigvis gjøre oppgaver på lageret innimellom da jeg blir veldig sliten av kasse og mye folk.Blir irritert på kundene også og kjemper for å skjule det.Spørsmålet er om jeg kan be legen min om halv sykemelding ei stund så jeg kan komme meg litt til hektene?Tror en oppvekst med mye fyll og krangling /slissing i helger og ferier har gjort meg veldig utryggDette går mer og mer opp for megHar 2 søsken som er narkomane dessverre og dette er vondt også .Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i dette.Har ikke mye fledesføkelser heller ,Jan ikke huske sist jeg hadde det Jeg smiler jo utenpå og har ei maske.Elsker selvfølgelig barna mine ,den kjærligheten er der .Har det bra sammen mannen min også selv om han også merker at jeg sliter endel innimellom med at jeg blir fort sur og stresset når jeg er sliten.

Kvinne 49
Svar

Takk for at du deler litt av din historie med meg.

Jeg ser du skriver at du har vokst opp med 2 foreldre som er alkoholikere. Barn som vokser opp i hjem som er dysfunksjonelle mangler ofte emosjonell støtte og omsorg fra sine foreldre. Dette siden slike foreldre er tankemessig opptatt med substansen i tillegg til at de trolig ikke fikk riktig omsorg selv av sine foreldre. Barn i slike hjem kan også bli utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. 

Jeg ser du skriver at du bærer "masker" på jobben din og at du sier at du mener du har sosial angst og at du har lite venner p.g.a dette. Jeg bare undrer meg på om du også har følt deg ensom hele livet og at du også har hatt begrenset med nettverket i oppveksten også?

Barn som vokser opp i slike familiesystemer har nemlig en tendens til å bli ensomme i mangel på emosjonell støtte og omsorg. De blir ofte sine egne omsorgspersoner og lærer allerede i tidlig alder å ta for mye ansvar. Faktisk et voksenansvar i mange tilfeller, hvor de passer på sine søsken, lager middag og forsøker å holde kontroll på de ubehageligheter som finnes i familiesystemet.

Slike barn utvikler sine egne overlevningsstrategier for å håndtere stresset de bærer med seg på innsiden og kan ofte få problemer i relasjoner, på arbeidsplassen, og med sin egen psykiske og emosjonelle helse. Flere av disse barna har også en stor risiko for å utvikle avhengighet til andre mennesker, til mat, sukker, legemidler, alkohol osv....

Jeg har lyst til å kort oppsummere "Trekkene" barn som vokser opp i en dysfunksjonell utvikler og bærer med seg, før jeg svarer konkret på spørsmålet ditt. 

1. Gjetter du deg til hva som er normalt?

2. Har du vanskeligheter med å gjøre deg helt ferdig med prosjekter?

3. Er du redd for å gjøre feil?

4. Har du vanskeligheter med å ha det gøy?

5. Har du problemer med intime forhold?

6. Tar du deg selv veldig høytidelig?

7. Overreagerer du på forandringer du ikke har kontroll over?

8. Føler du deg annerledes enn andre?

9. Føler du deg ensom i store forsamlinger?

10. Er du lojal selv når lojaliteten ikke er fortjent?

11. Er du redd sinte mennesker?

12. Tar du kritikk som et personlig angrep?

13. Får du skyldfølelse når du hevder deg selv i stedet for å gi etter for andre?

14. Er du en ‘spenningsfreak’?

15. Har du lav selvfølelse?

16. Er du redd autoritære personer?

17. Er du redd for å bli forlatt?

18. Er du overansvarlig eller totalt uansvarlig?

19. Bruker du tid og energi på å rydde opp i konsekvensene av impulsive handlinger?

20. Er du redd for ikke å bli likt?

Kilde: Acanorge.org

Jeg ser du skriver at du føler deg utrygg og sliten, og dette er fullt forståelig med tanke på din oppvekst. For å svare konkret på ditt spørsmål, så mener jeg at det er et tegn på egenomsorg at du ønsker å sykemelde deg og heller jobbe halv tid på jobben. Samtidig så tenker jeg det er viktig å jobbe psykoterapeutisk med de symptomene som gjør at du ønsker å sykemelde deg, dette for å forebygge nye sykemeldinger og forbedre sin emosjonelle og psykiske helse.

Håper dette gav deg de svarene du var ute etter.

Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

Ove Andre Remme

Rus & Familieterapeut

Daglig Leder

www.terapivakten.no