Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Har hatt tanker om å kvele mitt barn, ble livredd for tankene

Spørsmål

Hei. Jeg er 35 år og har en datter på 4 år. Jeg elsker henne, hun er livet mitt. Noen ganger kan hun være vanskelig og hører absolutt ikke på noen, da spesielt meg. Dette forstår jeg er normalt for 4 åringer. For 2 dager siden hadde jeg nesten ikke sovet å hun var som hun pleier, full av energi å hørte ikke etter. Jeg var sliten hele dagen å så frem til at hun skulle legge seg. Noen timer etter at hun hadde sovnet fikk jeg plutselig en tanke i hode, den slo ned som lyn fra klar himmel og jeg ble kjempe redd, jeg tenkte jeg ville kvele ungen min i søvne. Det må jo være noe galt med meg som tenker sånn, jeg blir helt fra meg å får angst og blir redd for meg selv. Jeg ble redd for å sovne den påfølgende natten. Når jeg våknet satt den tanken fremdeles i meg, å det gjør den enda. Jeg har måtte si dette til samboeren min, for det er så ille for meg. Han mener dette er tanker som kom/kommer fordi jeg er sliten å hun kan være slitsom. Men jeg klarer ikke slå meg til ro med det, det må jo være noe galt med meg, jeg skal jo ikke tenke sånn. Jeg får dårlig samvittighet når jeg ser på henne og jeg blir redd. Redd for at tankene mine skal bli virkelighet. Jeg vet tanker er tanker å ikke farlige, men jeg vil ikke tenke sånn. Er jeg gal? Er jeg farlig for ungen min? Burde jeg kontakte noen? Jeg er redd for barnevernet. Jeg ønsker bare å få disse tankene bort, for de ødelegger hodet og livskvalitet min. Hilsen Kvinne 35

Kvinne 35
Svar

Hei.


Nei, du er på ingen måte "gal", og du er selvfølgelig ikke farlig for ungen din. Og det er ingenting galt med deg. Det som har skjedd her, er at pga søvnmangel og slitenhet, har hjernen din helt midlertidig "kokt sammen" en tanke som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. En kortslutning, en midlertidig feil i programvaren, om du vil bruke slike begreper. Det skjer oss alle, nå og da. Jeg støtter med andre ord din samboers forklaring her. Det var kjempefint at du delte dette med han, for om man går med slikt alene, øker gjerne trykket, frykten og tankekjøret. Det heter "Å dele, det lindrer".

Du sier selv at tanker er kun tanker, og ikke farlige, og der har du aldeles rett, og nettopp der ligger både poenget og løsningen.

Problemet ditt nå er ikke at hjernen din har tenkt denne tanken, i en midlertidig kortslutning, men at du har blitt redd fordi at du har tenkt dette, og frykter for at du er gal, at du er farlig for ditt barn osv. Noe du ikke er. Du har nå selvfølgelig også et sterkt ønske om å bli kvitt disse tankene, selvfølgelig.

Til det kan følgende sies:

Her gjelder "omvendt psykologi": Jo mer opptatt du er av å aldri tenke slike tanker igjen, og jo mer du prøver å ikke tenke slik, jo sikrere kan du være på at de vil plage deg. Det er fordi du gir de fokus, ved å forsøke å bli kvitt de. Løsningen er det motsatte, dvs å ikke forsøke å bli kvitt de, ikke bry seg om de, ikke være opptatt av det. For det er jo bare tanker, og tanker er jo som kjent på ingen måte farlige. Men de kan virkelig "henge seg opp", om man er veldig opptatt av å bli kvitt de.  At det er slik, er lett å teste ut: Hvis jeg for eksempel lovet deg 100.000 kroner om du kunne garantere meg at du ikke ville tenke på en rosa elefant med sløyfe i snabelen og rulleskøyter de neste fem minuttene, kan du være skråsikker på at du ville tenke på akkurat det. Hvis ikke jeg hadde lovet deg 100.000 kroner, eller dette ikke hadde vært et tema eller jeg hadde nevnt det, ville du med sikkerhet ikke ha tenkt på det. Altså, jo viktigere noe blir å ikke tenke på, jo sikrere kan du være at du faktisk kommer til å tenke på det.


En annen god øvelse, for å erfare at tanker ikke er farlige, er å øve seg på å tenke mye verre tanker enn det du nå har gjort. Det høres forferdelig ut, alt stritter imot inni oss, men det er selvfølgelig ufarlig, og det er meget effektivt for å bli kvitt slik frykt for tanker som du nå har. 

Du kan gjøre øvelsen en eller flere ganger, men det vil fremstå som så meningsløst at du fort vil slutte med det. Du kan f.eks. starte med å gjøre det en gang, og da må det være noe som er særdeles mye verre enn det at du tenkte at du ville kvele ungen din, gjerne noe aldeles hårreisende og frastøtende. Tenk tanken, og du merker at ingenting selvfølgelig skjer. Når du merker det, kan du gjerne gå videre med enda verre tanker. Ingenting skjer. Du "relærer" da fort at tanker er ikke virkelighet, og ikke farlige. Du kan til og med øve deg på å si forferdelige ting for deg selv, for igjen å erfare det samme: Ingenting skjer.  Vi er alle redde for horrible tanker og ord, og det er "forbudt" og tabu. Men slike tabuer kan ødelegge mye for oss om ikke vi er bevisst på dem, for vi blir så redde når fryktelige tanker oppstår. 


Jeg er helt sikker på at du fort og effektivt kan legge fra deg din frykt og dine bekymringer om dette, ved å bli bevisstgjort dette slik jeg nå forsøker med det jeg skriver her, og ved å gjøre de raske og enkle øvelsene. 

Skulle dette mot enhver formodning allikevel fortsette å plage deg, så tar du kontakt med fastlegen din for å få litt psykologisk drahjelp, så vil du uansett bli kvitt den unødige frykten du nå har fått.

Lykke til, dette får du til!