Har fryktelige tanker om at barna kan dø

Spørsmål

Hei!
Kvinne 35 år. Tidligere slitt med depresjon pga tung periode i livet ved to anledninger. Har da hatt god hjelp av Cipralex og Imovane. Hadde derimot en del uønskede bivirkninger på Cipralex som gjør at jeg ikke vil prøve dette igjen (null sexlyst og veldig øresus) og Imovane ble jeg veldig avhengig av, pluss at den virket nesten motsatt i perioder. Sluttet med dette en stund etter at situasjonen rundt meg bedret seg og ikke hatt noen flere tilbakefall på 5-6 år nå. Har nå et godt liv med en god ektemann og herlige barn, en jobb jeg trives i og en fin omgangskrets og familie som vi har god og mye kontakt med. Travel hverdag selvsagt med mye stress fra morgen til kveld, men når vi er flink til å be om avlastning er aldri dette noe problem. Jeg har derimot de siste to årene slitt med en utrolig slitsom angst. Den kommer som plutselige anfall der jeg ser for meg de verst tenkelige situasjoner hvor jeg og mine barn (spesielt barna)kommer utfor grusomme ulykker eller at noen av oss skal få en alvorlig sykdom(kreft) og dø... jeg blir så redd når disse anfallene kommer at jeg får hjertebank, blir svett og kortpustet. Bil-ulykker, brann, drukning, terror...hele tiden tenker jeg det verst tenkelige. Jeg har vært åpen om dette til min lege, men det virker ikke som han tar det på alvor. Det kan være så ille at jeg ligger i flere timer på natten og ikke får sove eller at jeg ikke tør kjøre bil eller dra på ferie. Jeg føler angsten kommer og går litt men den er der hver dag i ulik grad. Jeg er ikke deprimert men kan være litt deppa innimellom når jeg ikke kommer meg ut nok. Så jeg prøver å være flink til å komme meg ut, møte folk og holde meg i form samt spise sunt. Har vært gravid to ganger i løpet av de siste fem årene og hadde håpet på at det ville bli bedre etter de verste hormonsvingninene hadde lagt seg men det virker ikke slik. Er det noen medisiner som kan hjelpe meg mot denne angsten feks eller noe mer jeg kan gjøre selv?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Du har beskrevet ditt problem her på en veldig beskrivende og grei måte, så jeg forstår godt problemstillingen.
Det er ikke utenkelig at et SSRI-preparat (altså medisiner i samme gruppe som Cipralex) kanskje vil kunne hjelpe deg. Det at du fikk bivirkninger av Cipralex bør ikke hindre deg i å eventuelt vurdere å forsøke annet preparat, da det slett ikke er gitt at du får samme bivirkninger av et annet preparat.

Men jeg tror egentlig mer på at du vil ha nytte av noen timer hos en psykolog for dette. Du vil der kunne få hjelp til å se at dette er KUN TANKER, og ikke virkelighet, og at du ikke trenger å være redd for tanker. Tanker er faktisk ikke virkelighet, det er kun tanker og tanker er aldri farlige, -det er viktig å minne seg på.

Det er ingen uvanlig situasjon det du beskriver her. Det er vel gjerne slik at jo mer glad en er i noen, især ens egne barn, jo mer horribel tanke blir det å tenke at noe vil kunne skje dem. Det vet vi jo til enhver tid at det kan, men vi lar aktivt være å tenke på det hver eneste dag, selv om vi innerst inne hver dag barnet går til skolen, vet at det ikke er sikkert at vi sees igjen. Det å tenke slike tanker er jo så gruelig og skremmende, og i tillegg uten nytteverdi, at vi i det daglige lar være å tenke slik. Men det hender ikke sjeldent at man kommer inn i onde sirkler hvor slike tanker kommer, og de gjør oss naturligvis livredd, og det er jo så vondt å tenke på, og så er det ofte en slags "paradoksal psykologi" med slikt, dvs at jo mer en håper å ikke tenke mer på slikt, jo mer en forsøker å la være å tenke på det, jo vanskeligere blir det å la være å tenke på det.

Følelser kan vi stort sett ikke styre, for de er reaksjoner på f.eks. hvilke tanker vi har / lager. Og det er åpenbart at du blir livredd når du tenker slike tanker. Men tanker kan vi i aller høyeste grad styre. Det er noe vi trenger å bli gjort oppmerksom på og få et bevisst forhold til, og det er ofte nyttig å "øve" på å skru tanker av og på, for å erfare at vi faktisk har kontroll over hva vi velger å tenke på. Og i slike øvelser ligger det også dette med at en kan lære seg å ikke være redd for tanker, for det er ikke virkelighet men bare tanker.

Slike tilnærmingsmetoder tror jeg nok kanskje kan være vel så nyttige for ditt vedkommende som medisiner, så jeg vil avgjort anbefale deg å få legen din til å henvise deg til en psykolog for dette, evt ta direkte kontakt med privatpraktiserende psykolog. Når du skal presentere denne problemstillingen og ønsket ditt om henvisning til legen din, så kan du gjerne med fordel ta med en utskrift av spørsmål og svar her, til din leges orientering. Når du så kommer til psykolog, så start gjerne første time med å la psykologen lese vår dialog her, for da har du fått presentert en presis beskrivelse av problemstillingen overfor psykologen.

Det kan også tenkes at medisiner og psykologhjelp i sammen kan være til nytte.
Håper at rådene kan hjelpe deg, dvs det tror jeg absolutt, så følg rådene. Lykke til!

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn