Flere ulike symptommer, hva kan det være?

Spørsmål

Heisann!
Jeg er en aktiv dame på 30 år som har 3 barn i alderen 0-6år. Jeg har trent regelmessig gjennom hele livet, har ikke bare en, men ti baller i luften. Den minste gutten min ble født for ca 8 mnd siden og hverdagen bærer preg av høyt tempo og aktiviteter.

Det hele startet da jeg begynte trening til en halvmaraton. Jeg gjennomførte uten problemer.Jeg er/ har vært plaget av litt høy puls i perioder og en følelse av at hjertet "hopper" over,svimmel og kvalm.Stkkinger i brystet og i arm. Jeg har også smerter mellom skulderbladene og tidvis, bein og armer. Urolige ben, murringer. Trykkende og punktvise smerter som forflytter seg over hele kroppen.I perioder der jeg ikke føler meg bra blir veldig redd..og grubler en del på hva som feiler meg.

Etter en periode med langvarig høy puls(110) fikk jeg time hos lege. Det ble tatt blodprøver, EKG og pusteprøve. Alle prøver var fine. I perioder på 14 dager kan jeg føle meg i fin form og være aktiv som aldri før; for så å plutselig bli dårlig igjen. Legen mener at det meste hos meg er en stressreaksjon, men jeg klarer ikke å innfinne meg med at det bare er det. Hvorfor kommer det da tilbake?

Jeg fikk ny time med lege og henvisning tl fysio; har ikke staret behandling, men har vært på kiropraktor der det ble funnet låsninger i rygg og nakke. Følt meg tidvis bedre, men fortsatt tilbakevendende smerter, en følelse av å ikke være i form; sliten/trøtt/ lavere terskel for å bli irritert osv. Har også vært på ultralyd av vitale organ i overkropp/underliv uten at noe galt ble funnet.

Nå har jeg fått en ubehagelig nummenet/prikking i hodet; har også hatt dette tidliger, men nå er det mer konstant. Ligger som et teppe i bakhode og nummenhet frem mot høyre øye. Om morgenen føler jeg at det høyre øye er mindre og ubehagelig og det tar tid å "vekke" øyet. Blir så bekymret for det verste..at jeg kanskje er alvorlig syk.Håper på svar som kan gi meg roen;og at jeg ikke trenger å løpe legen min ned som en annen hypokonder.

Kvinne, 30 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei. Takk for ditt brev.

La oss se nærmere på symptommene dine. De kommer fra flere organsystemer:
1) Overkroppen/hjerteregion/hjertefunksjon: Høy puls i perioder og en følelse av at hjertet "hopper" over. Stkkinger i brystet og i arm. Smerter mellom skulderbladene og tidvis, bein og armer.
2) Generelt: Svimmel og kvalm.
3) Bena: Urolige ben, murringer.
4) Smerter: Trykkende og punktvise smerter som forflytter seg over hele kroppen. Brystsmerter. Armsmerter. Bensmerter.
5) Nakke/rygg: låsninger i rygg og nakke.
6) Lavere terskel for å bli irritert osv.
7) Hudfølelseforstyrrelse: en ubehagelig nummenet/prikking i hodet. Det tar tid "å vekke øyet"..

Jeg klarer ikke å samle disse symptommer i en diagnosesekk. Det er ingen røde flagg fra sykehistorien din på at det kan være noe livstruende eller alvorlig. Jeg savner kanksje billeddiagnostikk av hodet. Jeg er enig om at såpass utbredte symptommer fra flere organsystemer kan skyldes kroppslig reaksjon på stress. All oppmerksomhet viet tidspresset i moderne familieliv og utbrenthet de siste årene, sier mye om hvor hardt vår tids stress kan ramme. Det er viktig å påpeke at stressymptomene kan ha andre medisinske årsaker, og at det er viktig at man først konsulterer med en lege for å utelukke andre årsaker.

Jeg har erfaring om at stress kan utløse en rekke kroppslige symptommer. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut.

Min vurdering av dette:
1) Ikke holdepunkter for hjertekarsykdom. Du løper halvmaraton, og en så pass strabasiøs anstrengelse ville ikke tålt forsnvrede kranseårer i hjertet uten at angina pectoris hadde meldt seg. Normal EKG. Og prøvene minner mest om muskulære symptommer som vi ser ved stressreaksjoner. Det er ikke sjeldent at dette er langvarige symptommer.

Se her symptommer på stress: Fysiske symptomer inkluderer smerter og verk i kroppen (3)+4)), nakke og ryggsmerter (5), tretthet, diarre eller forstoppelse, kvalme, ørhet og svimmelhet (2), brystsmerter (1), hjertebank, hodepine, tørr hals og munn, svettetokter, tap av sexlyst, prikninger (7) samt kuldefornemmelser.

2) Kan være også relatert til negativt stress. Jeg har erfaring om at stress kan utløse en rekke kroppslige symptommer. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut.

3) Kan være også relatert til negativt stress. I hvilken grad man takler stresset som vår moderne hverdag avstedkommer, er høyst individuelt: Det som kan være av det gode og virke konstruktivt inn på en person, kan virke ekstremt stressende og nedbrytende på en annen. Det er derfor vanskelig å snakke generelt om virkningene av stress.

4) Kan være også relatert til negativt stress. Enhver opplever å bli stresset innenfor sin sammenheng, og påkjenningene, bekymringene og de kroppslige reaksjonene kan være forbausende like hos to mennesker, selv om årsakene til stresset er av vidt forskjellig karakter. Det moderne og komplekse samfunnet er krevende og det er ikke alle som takler utfordringene som dette innebærer.

5) Kan være også relatert til negativt stress. 6) Familien rammes også når et av familiemedlemmene sliter med stress, ettersom man ofte blir både anspent, irritabel og oppfarende. Man kommer inn i en ond sirkel, der man kan ende opp med å vanskjøtte plikter en har privat, til fordel for arbeidsoppgaver som, gitt tilstanden, oppleves som mer prekære og viktigere.

Kognitive symptomer på stress er hukommelsesproblemer, er konsentrasjonsvansker (du måtte forlate lesesalen), svekket beslutningskraft, fokus på det negative, engstelige og flakkende tanker, og konstant bekymring.

Faren ved å leve under stress over tid, er at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand, ofte i en såkalt agitert depresjon.

Uten gode pauser, riktig avkobling og positiiv energi kommer stresset. Ikke la det skje deg. Overdreven bruk av energi over lengre tid forårsaker diagnosen utbrenthet. Ta kontroll over stresset, slik at du kan suse avgårde i høyt tempo samtidig som du har det bra og får ting gjort.

En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehaglige fysisiske og psykiske symptomer, som f.eks. tidligere nevnt uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med 3-4 ukers ferie, kan det være vanskelig eller umulig å komme ned på normalen. Da starter du på jobb igjen med for høyt stressnivå. Konsekvensen kan bli hjertekarsykdommer.

Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i binyrene (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser.

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer.

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen.

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og koronar hjertesykdom (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM). Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon - levring av blod, blodproppdannelse).

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død. En samlestudie (meta-analyse) fant at det forelå ca. 50% økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben.

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:
- Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
- Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
- Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
- Tenke positivt og løsningsorientert
- Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
- Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
- Søke medisinsk hjelp om nødvendig
- Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
- Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
- Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

Det du beskriver for meg virker altså som stressbetingede kroppsreaksjoner. Også dette "hjertefenomenet" som du beskriver, er godt kjent som stressrelatert. Jeg vil råde deg å forsøke tilltakene jeg har ramset i avsnittene foran. Jeg ønsker deg med lykke til!

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn