En vanskelig sønn

Spørsmål

Hei!
Jeg har en tenåringssønn på 18 år. Han har kuttet ut skolen, og er nå uten utdanningtilbud og jobb. Han er lat og orker ikke å gjøre noe med sin egen situasjon. Jeg er ikke gift med guttens far, og ønsker ikke å involvere han i disse problemene, da han ikke har brydd seg noe om å ha kontakt med sin egen sønn. Han har en stefar som jeg er samboer med. Jeg har også funnet hasjutstyr på rommet hans tidligere, og konfrontert ham med dette. Han bagatelliserer det, og sier det er bare noe han bruker av og til. Jeg har mistanke om at dette egentlig er roten til mye av hans adferd, men det tilbakeviser han selv. Jeg har også vært i kontakt med fastlegen vår som oppfordret ham til å komme å snakke med henne. Han gjorde det, og fikk henvisning til en psykolog. Jeg hadde håpet at jeg også skulle blitt involvert i denne behandlingen. Vi ventet i 2 måneder før han kom inn til psykologen. I denne perioden har det gått opp og ned for ham. Han har søkt noen jobber, og har kontakt med oppfølgingstjenesten, men jeg synes han er veldig lite aktiv. Ligger stort sett og sover hele dagen. Jeg prøver hele tiden å snakke fornuftig med ham, men han blir bare sint, og sier at ting kommer til å ordne seg. Etter at han hadde vært hos psykologen kom han hjem og sa at det var bortkastet penger, og psykologen hadde sagt at om jeg skulle prate med ham måtte jeg ha henvisning fra fastlegen min.
Spørsmålet mitt er hvordan jeg nå skal gå frem. Synes du at jeg skal ta kontakt med legen igjen, og vente i nye 2 måneder, eller hvilen instans skal jeg henvende meg til. Jeg er ganske frustrert, og gråter mye og blir fort sint. Noe som går ut over hans 2 mindre søsken og min samboer. Min samboer er forøvrig helt oppgitt over ham, og gjør lite aktivt for å hjelpe ham, og vi skulle nok hatt hjelp hele familien. Så mitt spørsmål til deg er hva jeg bør gjøre? Ta kontakt med legen igjen eller en familierådgiver?

Hilsen en fortvilet mor!!

Relevante sykdommer/medisiner: Familieproblemer!

Kvinne, 38 år

Svar

Hei!

Dette er en svært vrien situasjon for deg, ingen tvil om det. Sønnen din er 18 år, myndig og kan bestemme selv om han vil gå til lege/psykolog eller ikke, og kan også bestemme selv om han vil jobbe eller gå på skole eller ingen av delene. Dessverre kan du ikke kreve noen av delene av ham. Så lenge han bor hjemme hos deg kan du selvsagt kreve motytelser for at han skal nyte godt av å bo der og spise osv - men å kreve betaling eller kreve at han skal oppføre seg på en spesiell måte vil nok mest sannsynlig gi ham mer opposisjonstrang og slett ikke gjøre situasjonen bedre.

Du trenger råd om hvordan du skal takle ham best mulig. Jeg tror ikke nødvendigvis det er avgjørende at du snakker med en psykolog om dette, og når det er så lang ventetid er det selvfølgelig uholdbart å velge det alternativet.

Legen din kan hjelpe deg med generelle råd ut fra den situasjonen dere er i, men jeg tror mer på at et familierådgivningskontor kan gi relevante råd og foreslå tiltak og strategier for å løse denne vanskelige situasjonen for deg. På sosialkontoret kan du også få hjelp, men det er familieterapeuter og -rådgivere som har den egentlige kompetansen på dette.

Du må kunne sette grenser for hvordan man skal kunne oppføre seg i ditt hus, og jeg synes slett ikke det er urimelig at du sier at hasjbruk er uakseptabelt. Jeg synes også det er rimelig at han deltar i husarbeid, matlaging og rydding. Om han skal betale noe for å bo der er vanskelig å vite, men han kan ha rett på trygde- eller sosialytelser. I såfall mener jeg det er riktig at du overtar disse ytelsene så lenge han bor hjemme.

Men, siden han er myndig kan han altså gjøre som han vil og du kan komme med ønsker og råd, men ikke ordrer. Likevel har du rett til å bestemme hvordan forholdene skal være i ditt eget hjem.

Ta kontakt med legen din og be om en samtale. Han/hun kan sette deg i kontakt med familierådgivere, eventuelt vurdere om du evt har en depresjon som trenger oppfølging.

Lykke til!!