En pappa med tvangstanker overfor barna

Spørsmål

Jeg sliter mye med tvangstanker. Typisk er at tankene kommer i etterkant av krangel med mine barn. Jeg har aldri skadet mine barn, og er egentlig 100% sikker på at jeg heller aldri kommer til å gjøre det. Allikevel har jeg angst for at jeg i en gitt situasjon skulle komme til å gjøre mine barn noe vondt. At jeg klikker. Det er min aller største frykt i livet. Tangstankene kommer frem etter at jeg har vært sint på barna: «Sa jeg noe dumt?», «Slo jeg?». Jeg er egentlig 100% sikker på at jeg ikke gjorde noen av delene, men tankene kommer uansett. Jeg stoler liksom ikke helt på meg selv. Selv når jeg ser at barna ikke gråter eller er lei seg. Noen ganger stiller jeg «kontrollspørsmål»: «Synes du pappa sa eller gjorde noe dumt i stad?». Dette er vel en tvangshandling, og jeg vet jeg ikke burde gjøre det. At tankene dukker opp i etterkant av at jeg har vært sint, tror jeg skyldes at jeg liksom ikke har 100% kontroll på situasjonen når «det koker litt innvendig». Da erstatter følelser litt av kontrollen. Jeg er en person som helst vil ha full kontroll hele tiden. Spørsmål 1: Har du noen gode råd? Min datter (7) er redd for å sove alene. Hun våkner mye om natta og vi voksne må sitte hos henne til hun sovner igjen. Det sliter veldig på oss alle. I natt våknet hun. Hun var hissig og nektet å legge seg uten at jeg satt ved siden av senga hennes. Jeg var «i ørska» og ble sint. Så sa jeg ting som: «Vi må få hjelp, fordi du sliter meg ut». Jeg er litt usikker på akkurat hva jeg sa videre, men jeg sa enten: «Jeg blir helt ødelagt» eller: «Du ødelegger meg». I dag sa jeg unnskyld til min datter for at jeg ble sint og forklarte at man noen ganger sier ting man ikke mener. At jeg ikke mente at jeg blir ødelagt. Spørsmål 2: Kan min datter ha tatt skade av det jeg sa i natt? Jeg er redd jeg har sagt noe uopprettelig. At min datter aldri vil glemme dette. At hun sitter igjen med en skyldfølelse og føler seg slem. Eller glemmer barn disse tingene og går videre?

Mann 45

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.


Du forteller at du sliter mye med tvangstanker, og det ser jeg tydelig også, ut fra de eksemplene du har vist her. Spesielt leit er det at du sliter med dette i forhold til dine barn, og at du er redd for at dette går ut over dem. Derfor er det bra at du tar kontakt her, slik at jeg kan få gitt deg et klart råd: Dette synes jeg du skal få hjelp og behandling for, hos psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til slik behandling, eller du kan selv ta kontakt med privatpraktiserende psykolog, -noe som oftest er dyrere, men ofte med kortere ventetid. 

Det går absolutt an å få hjelp og behandling for dette, slik at du og dere kan få det bedre, så følg dette rådet. 


Du har her kommet med konkrete spørsmål, som blir vanskeligere å besvare i en slik enkel spørsmål-svar-situasjon som vi har her. Det første spørsmålet ditt er komplekst og omfattende, og jeg er usikker på om du egentlig spør om råd for å hjelpe din datter til å sove alene, eller råd i forhold til dine problemer i den situasjonen. Du spurte: "Har du noen gode råd? Min datter (7) er redd for å sove alene. Hun våkner mye om natta og vi voksne må sitte hos henne til hun sovner igjen. Det sliter veldig på oss alle. I natt våknet hun. Hun var hissig og nektet å legge seg uten at jeg satt ved siden av senga hennes. Jeg var «i ørska» og ble sint. Så sa jeg ting som: «Vi må få hjelp, fordi du sliter meg ut». Jeg er litt usikker på akkurat hva jeg sa videre, men jeg sa enten: «Jeg blir helt ødelagt» eller: «Du ødelegger meg». I dag sa jeg unnskyld til min datter for at jeg ble sint og forklarte at man noen ganger sier ting man ikke mener. At jeg ikke mente at jeg blir ødelagt."


Jeg synes at dere kan ta kontakt med helsestasjonen / helsesøster for å få startet råd og oppfølging for deres datters innsovningssituasjon og -problemer. Der har de god erfaring og kompetanse på slike famliesituasjoner.

Hva du sa til din datter, er du usikker på. Og mye kan sies om dette med hva man sier til sine barn i fortvilelse, sinne og utmattelse, og det er nok noe svært mange av oss kan kjenne oss igjen i.   Å si til et barn at "du ødelegger meg" er naturligvis ikke bra. Men samtidig er det bra at du dagen etterpå er ærlig og direkte, og beklager det hele, og forklarer barnet at vi voksne kan bli så sinte eller slitne at vi sier ting vi ikke mener, akkurat slik som barn kan det. 


"Spørsmål 2: Kan min datter ha tatt skade av det jeg sa i natt? Jeg er redd jeg har sagt noe uopprettelig. At min datter aldri vil glemme dette. At hun sitter igjen med en skyldfølelse og føler seg slem. Eller glemmer barn disse tingene og går videre?"


Du er ikke sikker på hva du har sagt, det er en ting, og det andre er at enkelthendelser og utsagn kan både barn og voksne tåle en del av, spesielt hvis stemingen, omsorgen, kommunikasjonen og kjærligheten i familien er bra forøvrig. Det er helheten som teller. Det å leve tett i en familie i år etter år, med sorger, gleder og utfordringer, er selvfølgelig en situasjon med intense følelser, både kjærlighet og frustrasjon, sinne og glede, og selvfølgelig oppstår det situasjoner hvor en sier og gjør ting en slettes ikke er fornøyd med i ettertid. Slik er det hos alle, og vi må ikke bli nådeløst selvkritiske og sette det feilfrie som den eneste tillatte måte å være foreldre på.  Vi må gi hverandre slingringsmonn, rom for feiling, selvkritikk, tilgivelse og alt som tilhører det menneskelige, og en familie er et fint sted å erfare og lære alle disse viktige sidene ved å være menneske, ikke minst for barn. 


Jeg synes alt i alt at du ikke skal være opptatt av denne enkeltepisoden du tar opp her, men derimot se stort på dette, og forstå viktigheten av at du får hjelp og behandling for dine tvangstanker, for det er på den måten du og alle kan får det bedre, og ikke ved å prøve å analysere i minste detalj hva som skjedde sist natt i episoden med din datter.

Jeg håper du finner noe av nytte i svaret her, og velger å følge rådene mine. Lykke til.

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Kommersiell tjeneste
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn