Bekymringer og dødsangst

Spørsmål

Hei. Jeg trenger råd og veiledning når livet mitt byr på litt utfordringer. Jeg overtenker mye, sover ikke og er plaget med tankekjør. Min far har fått beskjed om han har en mild form for lymfekreft. Jeg har likevel mareritt om dette, at han vil død fra oss. Jeg har ett vanskelig forhold til lidelse. Jeg har i den siste tiden hatt mange kjente som har gått bort av kreft. Friske, raske folk som brått blir syke. Dette tar mye tid å tenke på. Hodet kverner og jeg har lest tusen selvhjelpsbøker o.l. Men likevel så klarer jeg ikke å roe meg. Min far er en lukket person, kanskje derfor føler jeg ekstra for han. Jeg har liksom ikke kontroll på hvordan han har det. Jeg har utviklet angst i det siste. Har mareritt og får panikk med tanke på lidelser og sykdom etc. Jeg vet dette er en del av livet, men likevel noe jeg håndtere veldig dårlig. Kanskje ikke akkurat redd døden, men selve lidelser før døden, å vite man skal død er en tanke jeg ikke holder ut. Takk for hjelp

Kvinne 44
Svar

  

Hei,

Du beskriver at du er blitt redd for sykdom og død etter at faren din fikk diagnostisert en mild form for lymfekreft. Du opplyser at du sliter med mareritt om at han vil dø fra dere slik du i den siste tiden har opplevd med flere kjente. 


Det er alltid vanskelig å stå overfor kronisk sykdom som potensiell kan ha døden til følge. Eller å oppleve at folk brått og uventet dør fra deg.

Det er også en langvarig prosess før man klarer å akseptere at livet er endelig. Det er rett og slett vanskelig å komme til det punktet å kunne godta at vi alle kommer til å dø på et tidspunkt. 

Men tar man disse tanker i betraktning blir spørsmålet hva vi ønsker å bruke livet til? Ønsker vi å bruke livet til å bekymre oss? 


Tenk om…-, hva om….-tanker er klassiske bekymringstanker. Jeg har nylig fått lest et treffende ordtak vedrørende dette som jeg ikke vet hvem som har funnet på, men den lyder omtrent slik «Bekymringstanker er som en gyngestol – du er i bevegelse, men du kommer ingen sted».  

Og det er akkurat det som er problemet: Selv om vi har bekymringstanker og befatter oss med disse, kommer de ikke til å ha innflytelse eller endre på det som kommer til å skje. 

Bekymringstanker hjelper oss ikke. Tvert i mot bruker de tiden vår til noe vi ikke har glede av.

Derfor bør man si «stopp» til bekymringstanker og heller flytte tankene aktivt over på noe som man ønsker å tenke eller gjøre eller ha glede av.


Mitt råd til deg blir derfor: Si «stopp» til bekymringstankene dine og bruk tiden til noe du ønsker å gjøre og som gir deg glede – for eksempel kan du bruke tiden til fine opplevelser med faren din. Lag gode minner!  


Jeg håper at jeg har klart å hjelpe deg og ønsker deg alt det beste på veien videre!