Angst og depresjon

Spørsmål

Hei. Jeg sendte deg nylig et spørsmål angående angst/ depresjon og det manglet noen opplysninger i mitt spørsmål. Jeg håper det er enklere å svare når du vet mer. Både fastlegen og psykiateren har gitt meg diagnosen depresjon. Men jeg passer ikke helt inn i diagnosen . Jeg har god selvfølelse, og er ikke redd for noe konkret. Jeg har god helse ellers og er fysisk akriv. Jeg er yrkesaktiv, men har vært mye delvis eller helt sykemeldt det siste året. Jeg har ingen vond barndom, vanskelige arbeidsforhold eller familieproblemer. Jeg bor alene, men har et godt nettverk og mange nære venner. Jeg isolerer meg ikke i de periodene jeg er deprimert. Akkurat nå har jeg en sterk uro. Det føles som om jeg skal opp til eksamen -eller venter på svar på en prøve som sier om jeg har en dødelig sykdom eller ikke. Uroen tiltar utover dagen, men det roer seg litt mot kvelden. Jeg sover stort sett ganske godt. Innimellom kan jeg ha noen gode timer, men neste dag er det like ille eller verre. Jeg har prøvd ulike typer antidepressiva. Akkurat nå prøver jeg Remeron.Når uroen bli uutholdelig , tar jeg 10 mg sobril. Jeg har god kjemi med psykiateren , og i utgangspunktet tror jeg på kognitiv terapi Men på meg hjelper det tydeligvis ikke. Jeg sier til meg selv at det går vel over denne gangen også, men nå synes jeg det har tatt svært lang tid . Er det noe jeg ikke har forsøkt?

Kvinne 64
Svar

  

Hei,

du skriver at både psykiateren din og fastlegen din har gitt deg diagnosen depresjon, men at du ikke kjenner deg igjen i diagnosen. 

Når du ikke er enig i en diagnose eller ikke kjenner deg igjen er det sterk anbefalt å ta dette opp med behandleren. 

I et terapiforløp er det som regel viktig at pasient og behandler er enige om hva som er problemet som skal løses samt at det eksisterer et fellesmål å jobbe mot. 

Dersom du ikke er enig i diagnosen bør du derfor ta det opp med psykiateren din som da kan vurdere om du eventuell bør re-testes opp mot andre diagnoser eller gir deg en forklaring på de spørsmålene du sitter med som muligens har ført til at du ikke kjenner deg igjen i diagnosen. 


Av symptomer angir du sterk uro som tiltar utover dagen for å så roe seg mot kvelden. 

Du forteller at du akkurat nå prøver Remeron mot depresjon samt at du tar Sobril når uroen blir uutholdelig. 

Du beskriver god allianse med psykiateren din og at du egentlig tror på effekten av kognitiv terapi, men mangler å se et vellykket resultat hos deg selv. 


Det er ganske vanlig at pasienter kan bli utålmodige under terapien. Selvfølgelig ønsker alle seg i utgangspunktet en «kvikk-fiks»-løsning når man opplever ubehagelige symptomer som sterk uro, men dessverre finnes «kvikk-fiks»-løsninger som regel ikke. 

Du spør om andre terapimuligheter. Det finnes ulike terapimuligheter, men de vil alle ta tid; ingen av de er en «kvikk-fiks»-løsning og alle involverer egen innsats. 


Det som muligens kan hjelpe mot uro er eksponeringsterapi. 

En annen tilnærmingsmåte kan for eksempel ISTDP (= intensive short term dynamic psychotherapy) være.

Det er altså noe som du kan drøfte med psykiateren din. 


Samlet sett vil jeg anbefale deg å drøfte både din uenighet i diagnosen og din fortvilelse over din opplevd manglende effekt av kognitiv terapi med psykiateren din. 

På denne måten har dere muligheten til å finne ut av det i fellesskapet.

Jeg ønsker deg lykke til på veien videre til å bli frisk!