Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Subjektiv følelse av pustevansker skyldes ofte psykologiske forhold, og ikke nødvendigvis fysisk sykdom

Spørsmål

Hei, jeg har siden starten av mars slitt mye med tung pust og følelsen av å ikke få trukket pusten ordentlig inn. Mye lavere puls en vanlig (ligger normalt på mellom 60 og 90, ligger nå som regel mellom 52 og 65) Pulsen kan også variere mellom 58 og 100 på en helt vanlig arbeidsdag. Sitter stille nesten hele dagen. Jeg har vært hos legen 4 ganger og en gang hos legevakten. Har tatt EKG 2 ganger, blitt testet for astma, blitt lyttet på både hjertet og lunger to ganger. Tatt D-dimer. 3 sett med blodprøver for å sjekke alle vitaminer, stoffskifte og kolesterol. Alle prøver er helt normale bortsett fra kolesterol. Da det er familiært og noe jeg har hatt litt høyt i mange år. Ligger på rundt 6. Jeg har også blitt henvist til kardiolog som jeg venter på å få time hos. Jeg har ikke fått noe hjelp av fastlegen, så har måttet gå privat. Jeg føler at det er noe som er galt i lungene/hjertet. Men føler ikke at jeg blir tatt seriøst og får den hjelpen jeg trenger. Går og er redd og engstelig hele tiden. Begynner og bli veldig sliten av dette og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er ingen hjerteproblemer i familien. Kun høyt kolesterol. Jeg trener vanligvis 3-4 ganger i uka. Noe som har gått helt greit. Men har begynt og bli mer og mer sliten etter hver økt. Jeg er ikke gravid. Har de siste dagene følt på at jeg puster ut kald luft, kjenner det på en måte oppover luftrøret og bakerst i halsen. Har du noen råd til hva jeg kan gjøre?

Kvinne 28
Svar

Hei.


Hvis en oppsummerer det du forteller, sitter en igjen med følgende:


1) Det er ikke påvist noen som helst tegn til sykdom hos deg eller mistanke om sykdom, ved undersøkelser hos flere uavhengige leger. Det er veldig bra, fordi det taler meget, meget sterkt for at du ikke har noen sykdom. Dette er det overordentlig viktig at du har klart for deg. Sykdom lar seg nemlig som hovedregel oppdage, og sykdommer har ikke som egenskap å kunne "gjemme seg unna" de mange avanserte undersøkelsesmetoder vi har.


2) Du føler og tenker at det er noe galt med ditt hjerte og dine lunger, og er derfor engstelig. Det å tenke og føle at man har en sykdom, er naturligvis IKKE ensbetydende med faktisk sykdom. Det er tanker om sykdom, ikke sykdom, og det er ualminnelig viktig å skille mellom disse to tingene, ikke minst for deg. 


3) Det er ikke gitt at det du forteller om her av subjektive symptomer, er tegn på sykdom i det hele tatt. Følgelig kan det handle om din mistolking av det du kjenner fra kroppen, en mistolking som forsterkes og vedlikeholdes av din engstelse for at du skulle kunne ha en sykdom som ikke blir oppdaget, -noe som i utgangspunktet er svært usannsynlig, jfr over.


Det er på ingen måte slike at ting vi kan kjenne fra kroppen, betyr sykdom. Det er både slik at en kan kjenne "for mye" etter, og en kan feiltolke. Slike ting er særdeles vanlig, og jeg vår her en klar mistanke om at du har kjørt deg inn i denne blindgaten.

Det at en ikke finner tegn til sykdom hos deg, taler ytterligere i den retning.

Et eksempel er blant dette med at du nevner helt normal pulsvariasjon, som noe du tenker er relevant for dette, hvilket det ikke er. Din puls varierer mellom 58 og 100 på en vanlig arbeidsdag. Jeg kan vanskelig se for meg at det finnes mennesker som ikke har en slik variasjon i pulsen som det du her beskriver, og det er med andre ord fulllstendig normalt.

En hvilepuls mellom 52 og 65 er heller ikke noe sykdomstegn i seg selv.

Videre så forstår jeg ut fra disse pulsregistreringene dine, at du er opptatt av dette og måler puls. Der kan mye av problemet ligge. Vi behøver ikke måle puls, det er et skapt behov som pulsklokker og lignende har skapt, og det gir grobunn for utrolig mye bekymringer hos folk å få en masse slik unødig informasjon, som kan mistolkes og gi bekymringer, slik som hos deg nå. Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale deg å innføre totalforbud for deg selv, for registrering av puls. Da vil du bli kvitt en bekymring, og det kan være en vei ut av dette.


Du forteller videre om at du har følelsen av å ikke få trukket pusten ordentlig inn. Det er noe svært mange mennesker oppsøker lege for, men det er ikke et sykdomstegn. Det er et typisk tegn på angst og bekymring for sykdom, og på overfokusering på pust. Ingen hjerte- eller lungesykdommer har det som symptom. Så det at du tenker at det kan være et tegn på hjerte- eller lungesykdom, og til nå ikke har visst at det ikke er et symptom på slik sykdom, er sannsynligvis en betydelig del av din problemstilling. For det er jo slik at hvis man bekymrer seg, så vil en kjenne enda mer etter på kroppen, og en vil gjerne hyperventilere ubevisst, og kjenner en for mye etter på kroppen og tolker det en kjenner med angst, så vil en kunne kjenne nesten hva som helst. Jeg sier ikke at du ikke kjenner det du faktisk kjenner og forteller om her, for det gjør du jo så absolutt, men det er etter alt å dømme din tenking om dette og dine feiltolkninger, som er grunnen til at det vedlikeholdes og ikke forsvinner.


Et annet eksempel på å kjenne noe som hverken er et sykdomstegn, og som er et åpenbart tegn på at man overvåker kroppen så alt for nøye og derfor kjenner ting man ikke hadde behøvd å kjenne, er dette med at du kjenner det som om du "puster ut kald luft", og kjenner det på en måte oppover luftrøret og bakerst i halsen. Det er så åpenbart ikke noe som kan henge sammen med noen som helst fysisk sykdom, og som i seg selv er tilnærmet et  bevis på at dine plager etter alt å dømme er en ond sirkel av feiltolkning, bekymringer for sykdom og dertil overdreven overvåking av kroppen. Slike ting kan stoppes effektivt ved å bli klar over disse mekanismene, for hvis man skjønner og aksepterer at det er dette som er årsaken, så tar man effektivt bort bekymringsbiten, som er primus motor i slike onde sirkler.


Du spør om jeg har noen råd om hva du kan gjøre, og det har jeg. Du bør ta med deg en utskrift av spørsmål og svar her til fastlegen din, og la legen lese gjennom dette, og så ha en grundig prat om disse tingene, og høre om ikke legen er enig at det er i denne gaten dine problemer kan forklares, hvilket jeg føler meg rimelig sikker på. Du har jo ingen tegn til sykdom, hverken subjektive symptomer eller objektive funn, og vi vet i tillegg rent generelt at slike onde sirkler av psykosomatiske symptomer som jeg har forklart deg om ovenfor, ser særdeles vanlig, altså kan det gjelde også deg. En skal aldri starte med å trekke slike konklusjoner, men når fysisk sykdom har blitt utelukket, er det veldig viktig å tenke i slike baner, for ellers kan en fortsette å bekymre seg for mulig uoppdaget fysisk sykdom i svært lang tid, noe man ihvertfall blir syk av.


Jeg håper at du har nytte av informasjonen og rådene, og ønsker deg lykke til. Jeg er forøvrig ganske så sikker på at du kommer deg ut av dette om du følger rådene og har en eller flere grundige samtaler med legen din om dette. Informasjon og forståelse av sammenhenger er løsningen på slike problemer, og ikke stadig flere spesialistundersøkelser og high-tech medisinske undersøkelser. Ha det bra.


Lykke til og ha det bra.