Redd for kreft

Spørsmål

Min mor har hatt kreft 2 ganger i livmoren og eggstokkene, sist i 2000. Faren min har nå prostatakreft som han mottar behandling for. Jeg har siden november hatt mye vondt i magen, løs mage og eksplosiv avføring. De siste månedene har jeg ikke så ofte eksplosiv avføring. Derimot har jeg veldig mye vondt i magen, mye luftsmerter og jeg kan gå på do og tisse, og så må jeg tisse igjen med en gang. Jeg tisser ikke mer en før, og jeg tisser ikke på meg. Det er som jeg bare alltid må tisse. Jeg har ofte vondt ved sex og veldig vondt før menstruasjon. Det har jeg aldri hatt før. Jeg har mye luftsmerter i magen og er mye oppblåst. Jeg er redd, kanskje alt bare er psykisk fordi jeg er redd? Jeg har aldri snakket med noen om avføring, menstruasjon eller urin. Så jeg har ikke gått til legen. Vet ikke hva jeg skal si og vil ikke være hypokonder heller. Jeg har tre barn, tre problemfrie svangerskap og fødsler. Er i 30 årene. Ingen i familien min har blitt over 70 år (bare en av mine besteforeldre ble 70). Kjenner lite til slekten og vet ikke om årsaken til at mine besteforeldre døde så tidlig.
Burde jeg be om en test for å se om jeg har kreftgenet? Kan jeg be om det? Kan alt bare være inni hodet mitt?

Svar

Hei.

Kreft er en vanlig sykdom. Omtrent en av tre mennesker får det i løpet av livet. Det finnes med andre ord i omtrent enhver familie. Det at et eller flere familiemedlemmer får kreft, er altså "slik livet er", og ikke noe om øker vår allerede store sjanse for å få kreft i løpet av livet.
Det er ofte både trist og skremmende å se ens familiemedlemmer bli alvorlig syke, ikke minst med kreft, og det gjør mye med oss. Tanken om at det kan ramme en selv, blir veldig tydelig og merkbar. Har en i tillegg ansvar for små barn slik du har, så blir tanken om også en selv kan dø av kreft, veldig truende, og svært ofte i slike situasjoner vil pårørende i din situasjon oppleve av tanker om og frykt for kreft blir en snøball som begynner å rulle, og blir større og større. Blir en redd nok, kan hvem som helst begynne å kjenne ting fra kroppen som ikke nødvendigvis har med sykdom å gjøre, men som en til vanlig hadde oversett. Det kan f.eks. være fordi en begynner å "overvåke kroppen" mere, når kreftspøkelset har dukket opp, og det kan handler om ubevisste spenninger m.v. som følge av frykt.

Det er meget mulig at du og det du beskriver her, er i denne gaten. At du har utviklet kreft i din unge alder er særdeles lite sannsynlig, både ut fra aldersbetraktninger og ut fra det du beskriver av symptomer her. Det at dine foreldre har hatt kreft nå, øker ikke din sjanse her og nå for å få kreft. Men det øker dine tanker om det og frykt for det, naturligvis.

Alt i alt har jeg overhodet ingen tanker om at du har kreft nå. Men jeg synes samtidig at du skal ta deg en tur til legen din for en sjekk av de tingene du her beskriver, blant annet for å se om det kan skyldes vanlige tilstander som urinveisinfeksjon osv, og fordi det å få utelukket sykdom nå hos deg, vil være nyttig for å få lagt tanker om kreft ifra deg, for de er veldig forstyrrende i livet som du merker.

Du sier at du ikke vet hva du skal si til legen din. Det er ikke noe du behøver å tenke på, for det å snakke med legen er ikke noe anderledes enn det du har gjort her skriftlig, og på en glimrende måte: Du forteller hva du tenker på og er bekymret for. Så overtar legen derfra.
Rent konkret så vil jeg sterkt anbefale deg at du tar med deg en utskrift av spørsmål og svar her til legen din, og lar legen lese dette i begynnelsen av legetimen, for da er alt sagt, og legetimen får en flying start, og du får raskt og greit lagt fra deg bekymringer for sykdommer, etter alt å dømme.

Derfor skal du unne deg selv dette nå.
Jeg synes ikke du skal genteste deg for kreft, og jeg går ut fra at legen din er enig. Du er ung og frisk, og det kan være særdeles belastende info å bære gjennom mange år fremover, å få vite at du har f.eks. x% økt sjanse for en eller annen sykdom. Slikt hører til ting vi som hovedregel er forskånet fra å vite.
Sykdom rammer oss alle, når som helst, og vilkårlig. Det er uflaks som er den vanligste årsaken til at vi blir rammet av alvorlig sykdom. Tenk over hvor heldige vi er som ikke vet noe som helst om når eller hvordan vi evt blir syke. Å vite det, ville jo vært nær uutholdelig.

Håper at du har nytte av innspillene her. Ha det bra.