Jeg "vet" at jeg har HIV, men er ikke testet, og jeg tør ikke teste meg

Spørsmål

Hei! jeg har en enorm hiv angst, og nå har jeg virkelig gått på en stor smell. Fikk vite for noen mnd tilbake at jeg hadde fått klamydia å visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Dette var av en infeksjon som til og med går over med en antibiotikakur.. Etter dette begynte jeg å virkelig kjenne på hiv angsten. For i august var jeg på tur til Hellas/rhodes med venninnene mine og vi ble kjent med en svensk guttegjeng, hvor jeg lå med en av de. Han var osm meg født og oppvokst i norge, hans tilfelle sverige, men med utenlandsk bakgrunn som meg. Etter denne turen når jeg kom hjem ble jeg veldig syk. Tungen min fikk et hvitt belegg og jeg fikk after på innsiden av kinna mine. Allerede da ble jeg sikker på at jeg har hiv, men jeg tørr virkelig ikke å sjekke meg. Nå 5 mnd senere ish har jeg i en lengre periode vært småsyk, kald, slitet med bihulene mine, tungen min er enda hvit/gul både på tungen og på sidene, i tillegg til at jeg føler ubehag/sår i tungen. Jeg har også "tagger" på begge sider av tungen. Jeg har småvondt i halsen, og litt når jeg svelger. Har prøvd å kjenne etter hovne lymfekjertler, men tror ikke de er hovne etter hva jeg kjenner, men vet jo ikke.. Har også lange hvite "linjer" på innsiden av begge kinna mine hvor jeg i dag merket at jeg har fått after igjen, de er veldig små og nuppete. Er livredd og vet at jeg mest sannsynlig har fått sykdommen. Er livredd, gråter hele tiden og klarer ikke å fokuserer på noenting. Jeg klarer ikke å se meg selv leve med dette og starter å få veldig mange uhyggelige tanker om hva jeg kan finne på å gjøre. Ingen tar meg seriøst lenger fordi jeg har vært "ulv ulv", men nå skjønner jeg selv at jeg har klare symptomer, men jeg klarer ikke å se for meg hvordan jeg skal reagere på en positiv test. Jeg tørr ikke teste meg i det hele tatt. Ikke etter jeg fikk den beskjeden om klamydia, fikk så vondt i hjertet når de ringte meg opp.. Føler meg generelt dårlig. Svetter, fryser og har mye prikkinger i ulike kroppsdeler. har jeg hiv

Kvinne 19

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.


Du er altså en ung jente på 19 år, som vet at du har en svær angst for HIV. Det skriver du jo at du har. Og samtidig skriver du at du "vet" at du har HIV, og du tolker feilaktig dine symptomer dithen at det "beviser" at du har HIV. Til det kan følgende sies:

Her må vi for det først bringe inn rasjonaliteten, for den har du åpenbart mistet på veien her. Du sier at du "vet" at du har HIV. Det vet du formelt sett slett ikke. Du tror det. Og det går som kjent an å ta feil. Ingen som ikke har tatt en HIV-test vet noe som helt om det. Og hvorfor tror du det? (altså ikke vet, men tror) Jo, fordi du tolker symptomene dine som tegn på HIV-infeksjon. Men med en så stor angst for HIV som du har, bør du slett ikke tolke noe som helst, fordi du ikke tolker det rasjonelt, men "gjennom angstbriller". Det blir omtrent som om du merket at det begynte å blåse litt ute, og så trekker du konklusjonen "nå blir det orkan, for det starter alltid med at vindstyrken øker". Symptomene dine er rasjonelt og medisinsk sett helt uspesifikke symptomer, alminneligheter som svært mange personer har til og fra i livet, og ikke noe som kan eller bør tolkes som HIV-tegn.

Når jeg forteller deg det, kan du velge mellom å stole på dine egne vurderinger eller en leges objektive vurderinger (mine), og for å "snakke ned" dine vurderinger, kan det nevnes at du ikke er lege, mens jeg er det, og det øker sannsynligheten for at jeg har rett. Det er du sikkert enig i, generelt sett. Og at dine tolkninger i motsetning til legevurderinger, ikke er objektive, men høyst subjektive og sterkt farget av din angst for HIV, som forstyrrer din rasjonelle tenking om dette. Dette bør du være klar over, for i beste fall kan det å gjøre en slik rasjonell analyse av dette, og å skru på rasjonell tenking, være med å dempe din HIV-angst.

Du spør avslutningsvis "Har jeg HIV?". Det vet selvfølgelig ikke jeg, og den eneste måten du kan få svar på det, er en HIV-test. Det er lite som virker med dempende på HIV-angst enn en negativ HIV-test. Nå lider du, og har det fælt. Det ønsker ingen mennesker, heller ikke du. Du har det bedre når ikke du er redd for HIV, og ditt liv og dine dager ville bli lyse igjen. Oppskriften på å få det slik, er følgelig å ta en HIV-test og få til svar at du ikke har HIV. Det bør du virkelig unne deg, for da ville du slippe å ha det slik du har det nå.

Sannsynligheten for at personen du hadde sex med, var HIV-smittet er statistisk sett naturligvis svært, svært liten. De fleste mennesker som har ubeskyttet sex med hverandre får som kjent ikke HIV. Sjansene er naturligvis mye større om en har ubeskyttet sex med personer i risikosonen, dvs sprøytenarkomane og prostituerte, men det er vel liten grunn til å tro at denne unge svenske gutten som var på ferie i Hellas var det.

Du skriver at du ikke tør ta testen, fordi du ikke vet hvordan du skal reagere på en positiv test. Se hva du her skriver, og hvilke tankemessige kortslutninger som ligger til grunn for den type tenking: Du tar for gitt at du er HIV-smittet (noe som er særdeles lite sannsynlig) og derfor tror du at du "vet" at testen vil vise at du har HIV. Alt det er feil tenking, og det er ingen grunn til å tenke på ting som kun er "worst case"-scenarier i hodet ditt, og ingen ting annet. Det er mye forferdelig vi kan tenke på, men ikke behøver å tenke på, og det at du er opptatt av hvordan du vil reagere på en positiv HIV-test, blir det samme som om jeg eller du gikk rundt og tenkte mye på hvordan det ville være å våkne opp etter en bilulykke, lammet fra livet og ned for resten av livet. Det kan absolutt skje med både deg og meg, og sannsynligheten er forøvrig mye større enn sjansen for å få HIV, men vi velger jo å ikke tenke på det før det eventuelt er et faktum.


Sett at du tar feil, og jeg har rett, hvilket du sikkert er enig med meg en teoretisk mulighet ihvertfall: Da vil du få til svar på prøven at du ikke er smittet av HIV. Kan du istedet for å tenke på hvordan du vil reagere på en positiv HIV-test, forsøke å tenke på hvordan det vil være å være deg, når du får til svar at du er HIV-negativ?


Men så kan du innvende: "Ja, jeg er enig med deg i alt dette, men du skriver at du ikke vet om jeg er HIV-negativ, og det betyr at der er en teoretisk risiko for at jeg er smittet?" Hvis vi følger den tanken, så kan følgende sies: Om en person er HIV-smittet, er det meget lurt å få rede på det, for pr idag finnes det effektive medisiner som kan holde dette i sjakk livet ut, og personer med HIV kan pr idag forvente gode og like lange liv som ikke-HIV-smittede, grunnet disse medisinene. Altså vil utfallet av en test bli positivt og viktig for deg, uansett hva resultatet skulle vise. Du ønsker jo ikke å gå rundt med en uoppdaget HIV-infeksjon? (Hvilket du som ovenfor forklart etter alt å dømme ikke har)


Du er nok en person som er i overkant redd for sykdom og reagerer med overdramatisering og "worst-case" tenking, for du skriver jo at du "fikk vondt i hjertet" og ikke visste hvor du skulle gjøre av deg da du fikk beskjeden om at du hadde klamydia. Du er vel klar over at det å være på din alder og få klamydia, er særdeles vanlig? En meget stor prosentandel av alle i din aldersgruppe har eller får klamydia, og det er ingen grunn til å legge følelser inn i det. Det er en vanlig ting, og du var heldigvis blant de heldige som fikk det oppdaget, og derfor ble kvitt det vha antibiotika. Mange får ikke diagnosen stilt, da går de glipp av behandling, mens du var heldig og fikk det oppdaget. Så bra, ville nå jeg heller ha tenkt, enn slik du reagerte med at du ble helt ute av deg osv. Og den måten å reagere på en vanlig ting som klamydia, er nok høyst beslektet med dine nåværende irrasjonelle tanker om HIV-smitte, som du nå kan og bør unne deg å bli kvitt, fort og effektivt med å ta en HIV-test. Start med å øve deg i å se for deg din reaksjon på å få til svar at du ikke er smittet, gleden og lettelsen, og de gode dagene som kommer tilbake til deg igjen, fremfor å se for deg dine reaksjoner på å få til svar at du er smittet. Og vær klar over at om du utsetter dette, velger du faktisk å stjele gode dager fra livet ditt, som har et begrenset antall dager tilgjengelig, og det kan du ikke tillate deg, når det finnes så enkle løsninger på å få det bra igjen. Håper du har nytte av svaret, og at jeg har klart å motivere deg for en test. Lykke til, og start å glede deg til øyeblikket hvor du får til svar at du ikke er smittet. Lag en "indre film" hvor du ser dette øyeblikket for deg! Ha det bra.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-