Jeg er hypokonder, men må jeg til lege med dette?

Spørsmål

Kjære Barexstein,

Jeg har helseangst. Det er jeg helt sikker på. Får behandling for dette ved en psykiatrisk avdeling. Takket være dette fungerer jeg nå i hverdagen. I helgen var jeg i Paris, og koste meg med venner. Er en slank og ellers frisk mann på 33. Tar Vallergan for å sove, ellers ingen medisiner.

Jeg har de siste ukene merket en svak murring i venstre fot. Føles litt som når foten sover, men fornemmelsen er svakere. Gjør ikke vondt. Hvis jeg har tankene andre steder, så merker jeg det ikke. Har ikke vært redd for denne fornemmelsen da jeg har tenkt at den var forårsaket av angst. I dag fikk jeg i tillegg en svak litt brennende følelse ytterst på venstre stortå. Da rant nevropatifrykt-begeret over, og jeg ble svært redd. Nå merker jeg plutselig det som kan karakteriseres som smertefulle små stikk fra føttene. Er klar over hva overdrevent fokus kan gjøre med alt av signaler fra kroppen. Så jeg prøver å avvente. Tidligere ville jeg allerede vært hos legen og bedt om henvisning til alt av spesialister. Men jeg prøver nå å styre redselen min. Så det å skrive til deg blir en salgs mellomløsning mellom full panikk, og rasjonell adferd. Hva tenker du? Skal jeg fyke av gårde til legen? Ville en person uten angst oppsøkt legen for dette? Ville en person uten angst i det hele tatt ha oppdaget symptomene?

Svar

Hei og takk for godt og klokt spørsmål.

Du lurer på hva en person uten angst hadde gjort, om han/hun hadde kjent det du her beskriver, en svak murring i venstre fot, så svak at du kanskje ikke kjenner den om du har tankene andre steder, og siste dagen i tillegg en "svak, litt brennende følelelse i venstre stortå". Og du er en helt frisk ung mann forøvrig.
De aller fleste andre mennesker hadde nok absolutt ikke oppsøkt lege for noe slikt som dette, men heller tilskrevet det tilfeldigheter, ikke tenkt at det "kanskje kunne skyldes sykdom", og heller sett det an og oversett det. Det er jo et vell av sanseopplevelser vi kjenner fra kroppene våre hele tiden, som vi konstant overser og ikke fokuserer på. Dette er kalt "støy fra kroppen", sanseopplevelser uten informasjonsverdi.
Du er klar over at et overdrevent fokus på kroppen og for nøye overvåking av kroppen, "kan gjøre alt med kroppen", slik du så fint formulerer det. Det er nok overhengende sannsynlig at vi er i den gaten her nå.

Du sier at du prøver å avvente dette, og det holder jeg med deg i. Jeg synes absolutt ikke du skal gå til lege med dette, for da har du latt hypokonderen overta skuta. Bruk det heller som en fin anledning til å øve på å ikke lytte til kroppen, og på å bruke rasjonalitet fremfor angst.
Det er jo også et poeng, som "hypokonderlegen" dr Wilhelmsen sier, at eventuelle sykdommer vi får, gir deg ikke bare en-1- sjanse til å oppdage den, -de vil vedvare. Får man en sykdom, så får en saktens anledning til å oppsøke lege om ekte symptomer på reell sykdom oppstår, så en trenger ikke å fly til legen for det minste, straks en merker noe, for er det sykdom, så vil en saktens merke det med tiden. Det er ikke slik at "toget går", om ikke en skyndes seg å få legeundersøkt enhver ny sanseopplevelse fra kroppen. Symptomer på sykdom og sykdom i seg selv er ikke slik at de stikker innom og så gjemmer seg igjen, som du vet.

Det er flott å høre at du får god hjelp for din hypokondri og at du har så mye kontroll over dette som du nå åpenbart har.
Det var nok en grei "mellomløsning" det du gjorde nå ved å skrive til oss, fremfor å ile til legen. Men neste gang du kjenner noe a la det du nå har kjent, så prøv å ikke spørre lege om det i det hele tatt, det kan være neste utfordring.
Ha det bra.