Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hypokonder, redd for kreft

Spørsmål

Hei, Jeg sliter tidvis med hypokondri, og det virker som det nå og. Fordi for 3 uker siden, fikk jeg plutselig tidvis vondt i øvre del av magen. Dette vedvarte og satte hele kroppen i alarm, jeg ble urolig i magen og måtte oftere på do en før. Tankene mine gikk da rett på Tarmkreft, og jeg begynte å lete etter symptomer og tegn på dette. Det ble selvfølgelig masse googling på symptomer. Og noe av det første som dukker opp igjen og igjen er hvordan tarmkreft blir mer og mer vanlig i yngre mennesker, og at det finnes så sent at de dør. Jeg gikk til fastlegen, som nærmest flirte av tanken på at jeg skulle ha det, men de ble gjort blodprøver og det ble gjort ultralyd av buken. Alle blodprøvene kom tilbake helt fine, ingen avvik på lever verdier og ikke noe tegn på anemi. Ingenting unormalt ble funnet på ultralyd annet enn vann-cyste på nyre. Han utførte også en grundig vanlig undersøkelse; kjente og lyttet på buken, hjerte og lunger. Ingenting unormalt. Han utførte en digital rektal undersøkelse også, fordi jeg ofte har små rester av blod på papiret etter noen runder tørking. Dette har jeg hatt i mange år, og ble sjekket ut før og avgjort ufarlig. Fant ikke noe hardt i rektum som skulle tilsi noe feil der nå heller. Det ble målt oksygen i blodet som også var normalt, da jeg sa jeg også hadde følt meg litt tungpustet de siste dagene. Eneste unormale er at jeg har gått ned noen kilo siste ukene pga nedsatt matlyst, og må oftere på do. Men har aldri sett noe tegn til blod på avføringen eller blandet i den. Og litt smerter i magen og rygg som dukker opp på forskjellige plasser i ny og ne. HemoFec skal nå taes for å prøve å berolige meg. Ingen i familie har hatt tarmkreft. Magen ble antatt magekatarr. Så etter en så grundig undersøkelse skulle man kanskje tro jeg fikk litt ro i kroppen, men jeg klarer ikke slappe av og ser likevel for meg at jeg har Stadie 4 tarmkreft med spredning til lunger. Og jeg er redd han misser noe, hvordan kan han være så sikker?

Mann 31
Svar

Hei.


Du har en tendens til hypokondri, forteller du, og nå har det blusset opp igjen i form av frykt for tarmkreft. Da er det viktig at du har klart for deg nå, at problemet ditt ikke er "mulig tarmkreft", men hypokondri og tanker om kreft, -hvilket naturligvis er noe helt annet enn kreft. Det er kun tanker. Og tanker er som kjent ikke farlige. Du kan tenke på utrolig mye verre ting enn kreft om du bestemmer deg for det, men det er allikevel ikke virkelighet. Det er forsåvidt også en god øvelse å gjøre for hypokondere, for å erfare at tanker ikke er virkelighet, og ikke er de farlige. Det er lett å blande sammen kreft og tanker om kreft, når en er hypokonder, og det viktigste du kan gjøre nå, er en oppryddingsprosess i tankene, for å bli klar over hva som er hva her. Det er det som vil kunne hjelpe deg best mot angsten for kreft, og ikke utallige unødvendige undersøkelser, slik du gjennomgår nå. Både pasienter og endel leger ser ut til å tenke (logisk nok) at bare en får tatt tilstrekkelig antall prøver og bilder osv, så vil frykten for aktuelle sykdom legge seg, men enhver erfaring viser at slik virker det ofte ikke. Det kommer blant annet av at hypokondere er særdeles kreative når det gjelder å tenke ut mulige "enn hvis"-tanker, f.eks. "kan legen ha oversett noe", "hvordan kan legen være så sikker, det kan jo være i en så tidlig fase at det ikke oppdages ved undersøkelser", "kan det være en målefeil ved laboratoriet, det skjer jo" osv osv i det uendelige. 

Hypokondri er en psykologisk lidelse, og ikke en "mulig fysisk sykdom", og behandles derfor best med psykologiske teknikker, dvs samtaler med fastlege og/eller psykolog, med dette som fokus, og ikke det å gjennomgå tallrike fysiske undersøkelser. 

Jeg synes derfor at du skal foreslå for din lege at du får slik hjelp, kanskje i første rekke noen samtaler med fastlegen din om din sykdomsangst, basert på det som heter kognitiv terapi, hvor en får hjelp til å identifisere egne uhensiktsmessige tanker, og bli klar over at en selv kan velge eksakt hva en ønsker å tenke. 

Jeg kan for eksempel velge å tenke i hele kveld på at jeg kan omkomme i bilulykke på vei til jobb i morgen tidlig, og det er ingen aldeles urealistisk tanke. Eller at dette blir min siste jul pga kreft neste år. Begge deler er ikke helt usannsynlige scenarioer, men jeg velger å ikke tenke på det, for hvis jeg tenker på det mye nok, blir jeg både lei meg og redd, og fremfor alt så reduserer det ikke min sjanse for å dø av kreft eller i bilulykke i morgen, ved å tenke mye på det. Vi kan alle bli syke, faktisk er det riktig så sannsynlig i løpet av livet, og vi skal alle dø, ofte av sykdom, men summen av livsglede i løpet av livet blir mindre, om vi velger å tenke på sykdom før den faktisk er der. Et bedre alternativ er å ta sykdom når den faktisk kommer, og ikke på forskudd, slik hypokondere gjør. 

Du har jo ingen tegn til kreft, og magesmerter er noe alle mennesker får fra tid til annen, og det er ikke et krefttegn i seg selv. Det er følgelig ingen hensikt eller mening i å tenke på kreft for ditt vedkommende, men du gjør det blant annet fordi du har legning for hypokondrisk tenking, og i tillegg har du gjort det verste av alt hypokondere kan gjøre: Å google symptomer. Det gjør ofte hypokondere (som ennå ikke har innsett at det er den sikreste måten å få mer angst på), fordi en tenker at en kan få svar på om en har kreft eller ikke, ved å lese om det. Men det får man ikke. Det står ikke noe om DIN helse og mulighet for kreft, på noen nettside. Det står generell informasjon, og desinformasjon, og hypokondere velger ubevisst å lese det som forsterker deres mistanke om sykdom, og sykdomsangsten trigges voldsomt. Dette er forutsigbart, og noe enhver hypokonder erfarer. Mitt beste råd til deg er derfor i tillegg ovenfor nevnte råd, å innføre totalforbud mot videre googling av symptomer på nettet.  Enhver hypokonder som har gjort det, sier at det er første bud for å få det bedre. 


Spørsmålet du stiller her, er "hvordan kan legen være så sikker?" Det er et typisk hypokonderspørsmål, og det er "feil spørsmål". Det er helt typisk spørsmål for hypokondere, for hypokonderes første og viktigste mål er å skaffe seg garantier mot sykdom og død. Til det følgende å si: Slike garantier finnes ikke, og derfor er det er forgjeves prosjekt  å prøve å skaffe seg dette. Vi kan alle få kreft når som helst, min første kreftcelle kan begynne å dele seg i morgen, og jeg vil garantert ikke ha noen mulighet for å merke dette eller få det diagnostisert før senere. Så mange som 1/3 av oss vil få kreft i løpet av livet, og vi skal alle dø. Vi snakker altså om svært, svært vanlige ting, som vi er nødt til å akseptere som mennesker, på linje med andre fakta som at våren kommer etter vinteren, og at det regner av og til. Det viktigste en hypokonder kan gjøre, er derfor å begynne med akseptere og godta at en  skal dø, og at det ikke kan forutsies når. Godtar en det, så kan skuldrene senkes. Godtar en ikke det, blir det en febrilsk jakt på garantier mot sykdom og død, som ikke finnes. 

Når det først er slik at dette er vi nødt til å godta, siden dette faktum ikke kan velges vekk, så er det et godt valg å bestemme seg for hva en vil tenke på og være opptatt av mens en er frisk, siden dette kan forandre seg når vi blir syke.

Leger kan sjeldent gi sikre garantier. Vi kan gjøre det når det gjelder spørsmål om et bein er brukket eller ikke, men slett ikke alltid ellers. Det leger kan gjøre, er å bruke de metoder som finnes pr idag for å si noe om hvor sannsynlig det er at man har sykdom X, og så langt som legekunsten og vitenskapen er kommet pr idag, er de resultater legen da kommer frem til, riktig gode indikatorer på om man er syk eller ikke, og de er verd å stole på. Og det er også viktig å være klar over at dersom du ikke "tør" å stole på en leges vurdering av om du er syk eller ikke, hvem skal du da spørre? Deg selv? Neppe et godt valg, siden du er hypokonder og derfor systematisk feiltolker kroppens signaler i verste henseende, og i tillegg har du ikke den utdanning og kompetanse som din lege har på det med å finne ut om noen er syke eller ikke. Det samme gjelder en rekke andre situasjoner i livet hvor vi velger å stole på den vi vet har høyest kompetanse på det vi lurer på: Har jeg et problem i sikringsskapet mitt, så presenterer jeg "symptomene" til en elektriker, som er de som kan mest om slikt, og så får jeg et svar, som jeg velger å stole på. Det velger jeg fordi jeg vet at ingen andre enn nettopp en elektriker vil kunne gi meg et svar som er mer verd å stole på, om problemer i sikringsskapet. Jeg vet også veldig godt at jeg absolutt ikke bør stole på egne vurderinger, da jeg ikke er elektriker. Sannsynligheten er særdeles mye større for at elektrikeren har rett, enn at jeg har det. Og slik kan det være nyttig og hensiktsmessig å tenke omkring det med legevurdering osv. Tar en ikke sjansen på å stole på legens konklusjon på at du ikke har kreft, var det jo faktisk ikke noen hensikt i å gå til lege i utgangspunktet.


Dette var en del tanker du kan ha med deg videre her som hjelp mot din kreftangst, men være klar over at psykologisk behandling, gjerne ofte bare i form av noen gode samtaler med legen din, er særdeles effektivt mot hypokondri, så unn deg dette og få det bedre. Ha det bra og lykke til.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-