Har svær helseangst, ønsker ikke nødvendigvis å gå til unødvendige utredninger.

Spørsmål

Hei. Beklager å skrive igjen. Men trenger råd. Idag ble mannen med meg til legen på Volvat. Legen vi har brukt hos Volvat det siste halve året. Fortalte åssen jeg har det og at angsten har forverret seg etter henvisningene fra fastlege.  Mannen min fortalte at jeg nesten ikke sover. Legen spurte hvorfor jeg var henvist av fastlege til MR hodet og nevrolog. Og det var for å utelukke. Fordi jeg skulle rå roen over meg. Han spurte om fastlegen hadde foretatt en nevrologisk test av meg før henvisning. Det hadde hun ikke.  Jeg fortalte jeg NÅ er livredd ALS.  Med leamus overalt og spesielt i beinet som også prikker/føles numment.  Prikking og nummenhet mener han ikke er et ALS tegn i hele tatt. Er du som også er lege enig i det? Og leamus er vanlig ved stress og angst sa han. Når jeg sa at jeg har fått mest leamus i samme bein hvor det er numment, så sa han: "selvfølgelig har du det. Vi kan tenke på oss det meste, bare vi bekymrer oss nok." Jeg fortalte beinet føles rart. Men det er jo så diffust og jeg hadde like god muskelstyrke i begge beina.  Så lyste han i øynene mine og munnen. Sjekket reflekser. Jeg skulle gjøre masse finbevegelser med hendene. Testet styrkene i hendene og armene mine. Samme med beina. Og styrkeøvelser. Etterpå sa han at han ville aldri henvist meg til nevrolog OG til MR av hodet. Det var ingen mistanke fra hans side om noe. Så han sa jeg bare måtte velge selv. Han brukte ikke henvisninger for å utelukke og heller ikke mot angst. Han trodde ikke det ville hjelpe meg, kanskje tvert imot. Går ut derfra og er glad han sjekket meg nevrologisk. Men jeg har fortsatt et spørsmål til deg også som lege:Jeg føler jeg står litt midt imellom de nå. Bør jeg dra til nevrolog  (som er 19 november) og MR av hodet? Hvordan skal jeg forholde meg til dette videre nå? Den ene henviser for å utelukke og betrygge meg. Den andre mener det er feil og ser ingen grunn til det. Symptomer nå nummen/prikker høyre fot og iblant venstre hånd. Og leamus flere steder.

Kvinne 30

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei igjen.

Ja, da ser du at legen du var hos nå, var helt enig med meg i det jeg skrev til deg sist: Det er tilnærmet aldri noen god ide å prøve å berolige en hypokonder med en henvisning til en eller annen undersøkelse eller spesialist, for selve det å bli henvist blir tolket på verst mulig måte av hypokonderen, slik du så typisk har opplevd selv nå. Og en får heller ikke dempet angst ved hjelp av noen undersøkelse, inklusiv MR-bilder. Det er kun i alle beste fall helt midlertidig brannslukking, før hypokonderens kreative evner finner nye tegn til sykdom eller nye usikkerhetsmomenter osv.

Det høres ut som at du var hos en god og klok lege nå, jeg støtter ham i alt det du forteller her, inklusiv at prikking og nummenhet ikke er noe som taler i retning av ALS. Å velge å være redd for ALS, når det finnes et ubegrenset antall andre sykdommer du kan få og andre måter du kan dø på, er irrasjonelt og ikke-hensiktsmessig. Hvis du ville ha valgt noe som var mer realistisk å være redd for, så kunne du f.eks. ha valgt trafikkulykker eller å få en isklump i hodet fra et tak til vinteren.  Det er også sjeldent, men mye vanligere enn ALS. Jeg vet godt at det er fullt mulig at jeg dør i en trafikkulykke på vei til jobb i morgen, men jeg velger å ikke tenke på det eller forholde meg til det, selv om det er en sannhet. Noe av grunnen til at jeg ikke forholder meg til dette faktum, er at om jeg tenker på det, er veldig opptatt av det og redd for det, så reduserer ikke det sjansen min for at det skjer. Det er altså bortkastet og ikke-hensiktsmessig bruk av den tiden jeg har fått tildelt her på jordkloden, å være redd for å bli drept i trafikken eller å få kreft eller ALS, for skjer det, så skjer det, og skjer det ikke, så skjer det ikke, og det påvirkes ikke i den ene eller annen retning om jeg har tenkt mye på det eller vært redd for det. 


Jeg skjønner godt at du føler deg mellom barken og veden nå, med to leger som tilsynelatende mener to forskjellige ting: Den ene tenker at du vil kunne få dempet din angst av å få tatt et MR-bilde og få en nevrolog til å si at du ikke har ALS eller andre alvorlige sykdommer, mens den andre legen sier at slike undersøkelser og henvisninger ikke er angstdempende i det hele tatt. (noe jeg altså er enig i)


Jeg tenker at du skal velge dette selv, det må være din egen avgjørelse. Jeg tror du gjør klokt i å velge å la være å gå til slike undersøkelser, dvs at du aktivt avbestiller det i morgen. Ved å gjøre det, tar du nemlig tilbake en økt kontroll over situasjonen, og sier indirekte: Jeg vet at slike undersøkelser ikke virker angstdempende. Jeg vet at garantier for helse og ikke-sykdom ikke finnes, og jeg aksepterer det. Jeg vil derfor ikke til unødvendige undersøkelser, som det ikke er medisinsk grunnlag for. Jeg vet at for å bli kvitt helseangst, så er det psykologisk behandling som hjelper, og ikke MR-undersøkelser og nevrologundersøkelser.

Jeg tror du vil føle deg sterk, og at du får følelsen av en delseier over helseangsten, om du velger vekk disse undersøkelsene. Se om ikke det stemmer, du.


Lykke til med riktig avgjørelse.



Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-