Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Har hovne lymfeknuter, er redd for kreft, kan tre leger ha tatt for lett på dette?

Spørsmål

Hei, jeg sliter veldig om dagen med 3-4 lymfeknuter som har blitt større. Det hele startet i November når jeg kjente en lymfeknute som hadde blitt større. Jeg dro da til fastlegen, og han sjekket da CRP og om jeg hadde streptokokkinfeksjon. Han konkluderte med at det ikke var noe å tenke på. Jeg dro tilbake noen uker senere når knuten fortsatt var der, og han mente at det fortsatt ikke var noe å være bekymret for, og jeg tenkte da ikke mer på det. For noen uker siden merket jeg at knuten fortsatt var der, og bestemte meg for å oppsøke en privatklinikk. Legen der sendte meg for å ta en blodprøve, der hun skrev på rekvisisjonen at det var for en lymfeknutesvulst. Fra blodprøvene testet jeg positivt for blant annet S-Anti-CMV IgG POS NEG Ja S-EBV-VCA IgG POS NEG Ja S-EBV-EBNA IgG POS NEG Ja Svaret jeg fikk, gikk jeg gjennom med både fastlegen, og legen fra privatklinikken. De mente at knutene kan ha kommet fra at jeg har hatt kyssesyken uten å vite det og at de kan ha blitt forstørret eller forkalket. Her om dagen kjente jeg på en ny lymfeknute som var stor ved lysken og gikk til en ny privat klinikk, og han har nå sendt meg til ultralyd. Jeg hadde ikke noen av B-symptomene tidligere men kjenner nå at jeg har begrenset apetitt (spiste ikke mat før 19:00 her om dagen) og at jeg svetter litt om kveldene. Dette har blitt en tung bør for meg og jeg kjenner at hele livsgnisten min er borte, og jeg føler bare for å gi opp. Jeg bruker penger jeg ikke har på å oppsøke leger, og jeg føler ikke at de har tatt meg på alvor. Spørsmålet mitt er da: 1) Kan man ha normale blodverdier, men ha lymfekreft for jeg har lest at lymfekreft ikke blir oppdaget på blodprøver 2) Kan det hende at jeg har blodkreft uten å ha ekstreme B-symptomer? Jeg er trøtt noen ganger, har mindre apetitt og svetter litt om nettene 3) Kan de tre legene jeg har møtt tatt for lett på det her? For fastlegen min sjekket meg ikke engang for mono når jeg kom til han med knutene i første omgang

Mann 20
Svar

Hei.


Du er kun 20 år, en alder da alvorlig sykdom særdeles sjeldent opptrer. Og du har 3-4 forstørrede lymfeknuter, som du bekymrer deg veldig over. Jeg vil gjerne starte med å korrigere det du tenker om disse, for det mener jeg er viktig: Du skriver at du sliter med lymfeknutene. Det gjør du neppe, for det er både vanlig i de fleste tilfeller helt ufarlig, å ha noen forstørrede lymfeknuter, og de merkes jo ikke. Det du sliter med, er tanker om disse lymfeknutene, og det er noe helt annet.

Det virker på meg som at ingen har fortalt deg at det er helt vanlig at friske mennesker kan ha forstørrede lymfeknuter uten å være syke. De kan ha svulmet opp etter en eller annen infeksjon, hvilket er en normalreaksjon, og så kan de forbli forstørret i lang tid etter dette, noen ganger ganske permanent over lang tid. Det har isåfall ingen ting med sykdom å gjøre.

Forstørrede lymfeknuter kan i noen få tilfeller tyde på sykdom, og det er derfor du har oppsøkt leger, for å få utelukket dette. Det var et riktig tiltak. Men ditt problem ser ut til å være at du ikke våger å stole på de konklusjonene legene dine kommer frem til, dvs at du ikke har noen sykdom. Noe av problemet ser også ut til å være at du ikke har fått god og omfattende nok informasjon, til å klare å legge disse bekymringene bak deg. Det å oppsøke leger og ta prøver, undersøkelser osv, er også noe som svært ofte virker mot sin hensikt, da det erfaringsmessig lager nye spørsmål, bekymringer og spekulasjoner. Det ser ut til å være tilfellet for ditt vedkommende. 

Jeg tenker at du skulle ha "avsluttet saken" etter at du var hos fastlegen første gang, og fikk til beskjed at du var frisk. For nå du så oppsøker andre leger som tar noe for meg ser ut til å være unødvendige undersøkelser og prøver, så er alt du oppnår nye bekymringer og spekulasjoner. Og dette er veldig typisk: Unødig fokus på helse genererer som hovedregel unødige bekymringer og nedsatt livskvalitet. Det er et meget klokt medisinsk ordtak som heter: "Du er bare frisk inntil du er undersøkt nøye nok". Det betyr at jo flere undersøkelser man tar av noe slag, jo flere ubesvarte spørsmål får en. Og tar en nok prøver at et helt friskt menneske, vil en til slutt ende med å finne noe som ser unormalt ut, til tross for at vedkommende er frisk. For eksempel et blodprøvesvar som er noe utenfor normalområde. Slik er det faktisk, og dette er alment kjent.

For eksempel har du sjekket om du har antistoffer mot mononukleoseviruset, og mot CMV, cytomegalovirus. Det skulle du ikke ha gjort, tenker jeg. Prøvesvarene viser bare at du en eller annen gang i løpet av livet har hatt disse infeksjonene, på linje med det helt store flertallet i befolkningen. Over halvparten av oss har mononukleose i løpet av barneårene, uten at det merkes på annen måte enn en vanlig forkjølelse. De resterende av oss får det i løpet av tenårene eller tidlig voksenalder. 

Så det å ta mononukleose-antistofftester på et friskt voksent menneske som deg, vil med nær hundre prosent sannsynlighet gi akkurat det resultat du har fått: at du har antistoffer som viser at du en eller annen gang tidligere i livet har hatt denne infeksjon, som alle oss andre. Det er med andre ord unødige undersøkelser, siden vi både kunne ha forutsatt svaret, og i tillegg forklarer det ingenting om dine lymfeknuter, og det lager nye spørsmål og bekymringer hos deg. 


Du har nå åpenbart kommet inn i en slik ond sirkel, hvor stadig nye prøver og henvisninger, kombinert med manglende kunnskaper om at de fleste tilfeller av forstørrede lymfeknuter IKKE betyr sykdom, har ført til at du bruker unødige penger på unødige legeundersøkelser, og det at du blir henvist til unødige undersøkelser får deg også sannsynligvis til å tenke at "så lenge de sender meg til en undersøkelse, så må det være fordi de mistenker at jeg kan være syk". Slik er der det imidlertid ikke. Ofte så tenker leger feilaktig at om en pasient får foretatt en undersøkelse og får til svar at den er normal, så vil pasientens bekymring legge seg. Det kan jo i første omgang høres logisk ut, men all erfaring taler i motsatt retning. Enhver som blir henvist til en eller annen undersøkelse, vil ubevisst begynne å tenke at "de må mistenke et eller annet". 


Leger har svær erfaring med å kjenne på hovne lymfeknuter, og det er den viktigste undersøkelsen. Leger kjenner forskjell på normale, forstørrede lymfeknuter som ikke har med kreft og alvorlig sykdom å gjøre, og suspekte lymfeknuter. 

Det er derfor du burde ha "avsluttet saken" etter første time hos fastlegen, da du fikk til beskjed at du ikke var syk.


Så til dine konkrete spørsmål:


1) Kan man ha normale blodverdier, men ha lymfekreft for jeg har lest at lymfekreft ikke blir oppdaget på blodprøver 


Ja, men blodprøver er ikke den viktigste undersøkelsen. Den viktigste undersøkelsen er at legen kjenner på lymfeknutene dine, jfr over.


2) Kan det hende at jeg har blodkreft uten å ha ekstreme B-symptomer? Jeg er trøtt noen ganger, har mindre apetitt og svetter litt om nettene 


Hvem som helst, både deg og meg, kan få første dag av en kreftsykdom hver dag hele livet. Da merker vi ingenting. Jeg kan ha kreft idag, som jeg ikke merker, men som jeg vil dø av om x antall måneder. Du er ute etter en eller annen for for sikkerhet eller garantier, slik folk flest med helseangst så typisk er ute etter. Men det er et helt feilslått og umulig prosjekt, for slike garantier finnes ikke, noe vi bare må akseptere, på linje med at vi heller ikke kan skaffe oss garantier for å ikke dø i en bilulykke. 

Om du for eksempel hver dag fremover i ti år fikk foretatt alt som finnes av blodprøver og bildeundersøkelser, og det ikke ble funnet tegn til kreft, så kunne du allikevel ha fått kreft, som startet i det små, og ikke ble oppdaget før sykdommen var kommet lenger. Eller en kreftsykdom kunne ha begynt dagen etter at du avsluttet ti år med daglige undersøkelser. Dette bare for å illustrere at jakten på garanti mot sykdom, kreft og død, er forgjeves, og derfor ikke verd å bruke energi, tid og penger på.

Du sier at du er trøtt og har mindre apetitt. Det et noe man virkelig får av å være bekymret for å ha kreft. Svette om nettene kan du gjøre ved at du kanskje sover urolig pga bekymringer og spenninger i kroppen og dertil urolig søvn.


3) Kan de tre legene jeg har møtt tatt for lett på det her? For fastlegen min sjekket meg ikke engang for mono når jeg kom til han med knutene i første omgang 


Leger tar ikke "for lett" på noe. Enhver lege gjør jobben sin så pliktoppfyllende og korrekt som mulig, og hvis du setter deg i en leges sted, vil du umiddelbart skjønne at ingen lege ønsker å ta sjanser på å overse en kreftsykdom, om det finnes den ringeste mulighet for at det er aktuelt. Ingenting tyder på at de legene du har vært til, har "tatt for lett" på din problemstilling, jeg vil heller si at det ser ut som at du er "overundersøkt", slik jeg forklarer litt om innledningsvis, for eksempel ved å ta unødige blodprøver og henvise til deg ultralydsundersøkelser av lymfeknuter som etter hva jeg forstår, har blitt oppfattet som normale og  ikke-mistenkelige.

Du sier at fastlegen din ikke engang sjekket deg for mononukleose, og tenker at det virker "ikke-grundig", jfr at det ble gjort ved legeundersøkelse nr 2. Jeg forklarte deg ovenfor at det å sjekke en person som ikke har symptomer på mononukleose, for slike antistoffer, er en stort sett verdiløs undersøkelse hos voksne mennesker, fordi den vil slå ut hos oss alle. Så jeg synes tvert imot at din fastlege valgte riktigere enn lege nr 2, ved å ikke ta denne prøven. Den førte jo som du så, ikke til noe som helst annet enn evt ytterligere næring til dine spekulasjoner og fremfor alt til unødig fokus på noe som etter alt å dømme ikke handler om sykdom.


Jeg håper at all denne informasjonen kan hjelpe deg til å fjerne ditt fokus på disse lymfeknutene. Spesielt dette med at du nå vet at svært mange aldeles friske mennesker har kronisk forstørrede lymfeknuter, uten å være syke. Jeg synes også at du skal bestemme deg for å stole på en lege når du først har valgt å oppsøke en lege, for hvis ikke du har det som utgangspunkt, så har du jo faktisk ikke noe igjen for å gå til en lege. Det blir som om jeg tenker det er noe galt i motoren på bilen min. Da velger jeg, som ikke har peiling på motorer, å oppsøke en som kan mest om feil i motorer: en bilmekaniker ved et merkeverksted. Hvis han undersøker motoren og sier til meg at det er ingen feil, så tar jeg et godt valg om jeg velger å stole på dette. For hvis jeg går fra eksperten og tenker at "det er ikke sikkert at han har rett", så har jeg skaffet meg et stort problem, for da vil jeg fortsette å gå rundt å bekymre meg for at det kanskje er noe galt med bilen min, noe som er uhensiktsmessig hvis faktisk bilmekanikeren har rett, noe som det er stor sannsynlighet for at han har. Og tusenkronersspørsmålet blir så: hvis ikke jeg velger å stole på mekanikeren på at ikke det feiler motoren min noe, hvem i all verden skal jeg da velge å stole på? Hvem skal jeg spørre? Hva skal jeg gjøre? 

Slik bør en også velge å tenke om dette med å oppsøke en lege for å få svar på om en kan være syk eller ikke, for ellers velger man fortsatt usikkerhet og bekymring videre.


Håper at du finner rådene og informasjonen nyttig, og ønsker deg lykke til.



Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-