Har helseangst, livredd for hjernesvulst, bør jeg i MR?

Spørsmål

Hei. Jeg vil starte med å si jeg har hatt dialog med Brynjulf her inne også. Med gode svar. Men har fortsatt et par spm. Og jeg har vært hos lege på Volvat hele 5 ganger for samme bekymring. Hvor alt startet i mai med bihulebetennelse. Hodepine, tett nese, nummen i ansikt, tungt i hodet ved fremoverbøy. Mye av dette er bedre nå, men jeg har fortsatt et trykk i hodet. Jeg våkner aldri av det på natten. Men det kommer snikende utover dagen. Føler det trykker i hodet. Strammer. Og noen ganger gjør det punktvis vondt. Men det verste er kanskje trykkfølelsen. Jeg har blitt beroliget flere ganger, men jeg husker godt jeg leste at en lege svarte en annen dame på nett. Hvor han skrev at klassisk trykkøkning gir Kvalme/oppkast. De siste ettermiddagene/kveldene har jeg faktisk vært kvalm også uten å kaste opp. Blir livredd når jeg leser sånt?!? Tror jeg skal dø omtrent daglig av en uoppdaget hjernesvulst. Men legen på Volvat sender meg ikke til MR grunnet at jeg har helseangst og han mener det jeg har er spenningshodepine. Er det normalt å ha dette daglig i flere mnd? JA angsten har disse mnd vært ekstremt ille. Men det hele begynte rundt bihulebetennelsen. Har også opplevd stikkinger i venstre bryst. Dette mente også legen at var tilfeldig og muligens muskel spenninger. Det er ca annenhver uke blitt tatt blodtrykk som er normalt når jeg er hos legen. Og blodprøver i mai/juni normale. Måtte ta en medisinsk senabort for 3 uker siden grunner misdannelse. Har ikke akkurat hatt det bedre etter det for å si det mildt. Men kan virkelig spenningshodepine være så krevende? Verken fastlege eller lege Volvat vil ta MR. Hvordan da vite at jeg ikke har en svulst? Jeg tenker på det konstant og våkner om morgen og første jeg kjenner etter er hvor vondt jeg har i hodet. Noen ganger ikke, men så kommer det trykket snikende. I sommer var jeg litt bedre et par dager, men så kom det tilbake igjen...

Kvinne 30

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei igjen.


Jeg husker godt din sykehistorie her, og du har sannelig gjennomgått en god del den senere tid, som selvfølgelig er med å gjøre deg mer psykologisk sårbar og som også sikkert trigger helseangsten din. Du skrev forrige gang at du var begynt å gå til psykolog, og det er bra, for der ligger løsningen på helseangsten din. 

Du beskriver trykkfølelse i hodet og kvalme, og du har vært gjentatte ganger hos lege for dette, uten at man har funnet mistanke om hjernesvulst, som er det du er redd for. Som jeg tidligere har forklart, vil enhver lege selvfølgelig mye heller sende hundre pasienter "for mye" til et MR-bilde av hodet, enn akkurat en for lite, så da virker det ganske åpenbart at legene som du har vært hos, overhodet ikke har noen mistanke om hjernesvulst hos deg. 

Jeg tenker også følgende om dette: Heldigvis kan vi når vi er i pasientrollen, slippe å ta medisinske avgjørelser for oss selv (f.eks. ta MR-bilde eller ikke), for vurderingen av om det er nødvendig eller hensiktsmessig, delegerer vi som pasient til legen, som både har erfaring og fagkompetanse for å gjøre en best mulig vurdering av dette. Og i tillegg er legen objektiv og gjør objektive vurderinger, mens du er subjektiv og ytterst inhabil i å ta riktige og gode avgjørelser i forhold til egen helse og til hva slags utredning som er nødvendig, ikke minst pga din helseangst. Jeg er lege, men om jeg for eksempel får kreft, ønsker og velger jeg å være i pasientrollen, og la kreftleger ta stilling til hvordan jeg skal undersøkes og behandles. Alternativet ville vært forferdelig, at jeg selv skulle forsøke å lese meg om på avansert kreftbehandling, og selv måtte være medvirkende i behandlingsvalg osv. Jeg ville jo vært livredd for å ta feil, siden jeg i utgangspunktet vet at jeg uansett hvor mye jeg prøvde å sette meg inn i kreftmedisin, så ville jeg ikke på noen måte nå det kompetansenivået og erfaringen som min kreftlege hadde. Jeg ville derfor aktivt valgt å senke skuldrene, og delegere alt til de jeg vet gir meg best odds for å få riktigst mulig medisin og behandling, kreftspesialister. 


Det samme gjelder forsåvidt alt annet i livet også. Hvis jeg har et problem med bilen, vet jeg at jeg har mye større sjanse for å få utført korrekt diagnose og reparasjon, om jeg delegerer det hele til en bilmekaniker, enn om jeg skulle tenke at jeg selv må ta stilling til problematikken. Og når mekanikeren så kommer med en vurdering av hva som er feil og hva som bør gjøres, etter at jeg har presentert "symptomene" til bilen, så velger jeg å følge mekanikerens råd og jeg velger bevisst å stole på at det er nettopp en mekaniker som har den største sjansen for å stille rett diagnose på bilen. Jeg vet at også mekanikere kan ta feil, men jeg vet at av alle jeg kunne lytte til, så er det definitivt mest sjanse for at nettopp en mekaniker har rett, -det er rett og slett det å velge å stole på mekanikeren, som gir meg best odds for å få fikset bilen.


Slik går det også an å velge å forholde seg til vurderingene fra de legene du har vært hos: Av alle som du kunne ta imot råd fra, så  er det vanskelig å se for seg noen som det lønner seg bedre å velge å stole på i helsespørsmål, enn nettopp en lege.

Så kan du innvende: Ja men leger kan jo ta feil. Det er et faktum, på linje med at merkeverkstedet for bilen min også kan gjøre feilvurderinger. Men allikevel har du rasjonelt sett ikke noe bedre og tryggere valg å ta, enn å velge stole på legevurderingen av dette, og den teoretiske muligheten for feilvurderinger, både fra lege og bilmekaniker, vil alltid være der, og det er jo nå engang slik livet er: Vi hverken har eller kan skaffe oss garantier for noe som helst. Slik er det bare, å det er mer hensiktsmessig å mindre stressende og angstskapende, å akseptere dette faktum, enn å prøve en forgjeves kamp for garantier mot sykdom og død. 


Om du for eksempel tok et MR-bilde av hodet i morgen, og det ikke viste kreft, så ville likevel en kreftsvulst kunne ha sin dag 1 og starte allerede neste dag, enten i hjernen eller et annet sted. En hvilken som helst dag i livet kan være akkurat den dagen en kreftsvulst oppstår i det små, slik er det også, og heller ikke det kan vi oppnå noen garantier mot. Om du så hadde tatt et MR-bilde hver dag i ett år, for å være på den sikre siden at du ikke hadde svulst, så ville du like fullt kunne utvikle kreft dagen etter at du tok siste bildet. Dette er verd å tenke gjennom, for å bli bevisst på at den sikkerheten og garantien mot sykdom som personer med helseangst er på jakt etter, på ingen måte finnes. 


Du spør om spenningshodepine kan være så vondt som du har. Svaret på det er ja. Og smerteopplevelse er en rent subjektivt ting, og det farges derfor i svært stor grad av psykologiske forhold, smerte er ikke noe objektivt. Eksempel: Er vi komplett og oppover ørene nyforelsket og svever på en rosa sky, vil smerten fra et lite brudd kanskje ikke bety så mye, for det overstyres av forelskesrusen. Men om vi er dypt deprimert, ensom og blakk, kan smerten fra en inngrodd negl kanskje være svært forstyrrende.

Kvalme og trykkfornemmelse kan også avgjort skyldes din helseangst nå. I det hele tatt kan angst gi en lang rekke rent fysisk følbare symptomer. Ting har ikke en fysisk årsak fordi om de kjennes fysisk, det er det svært viktig å være klar over.


Jeg håper at mine innspill her kan være til nytte for deg, og ønsker deg alt vel.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-