Har helseangst, fått påvist d-vitaminmangel

Spørsmål

Jeg fikk påvist d vitaminmangel i slutten av april, verdi var 23. Er det en alvorlig mangel for ei på 28år, 55kg? Legen ba meg bestille vitaminet d3 med 4000iu fra ei nettside og ta 5 slike en gang pr uke i 2 mnd, deretter forsette med vanlig tilskudd med 20ug. Hva tror du om det? Hvorfor ikke en tablett pr dag? Det ble ikke nevnt noe om etterkontroll eller mangel på andre ting. Bør jeg ordne time til kontroll? Evt når? Jeg har følt meg ekstra engstelig det siste halvåret, og ikke vært meg selv. Kan det skyldes mangel? Er generelt veldig redd for kreft og ms og dette har ikke blitt bedre da jeg har lest at d-mangel gir økt risiko for dette.
Jeg er ikke mye ute og sol er det lite av, samtidig har jeg brukt sminke med spf 15 og lurer på om det også har påvirket opptaket av d-vitamin? Kosthold er nok generelt norsk med fisk 1-2 dager i uka, men har ikke tatt noe tilskudd. Har nå 2 uker igjen av kuren og merker ikke noe spesiell bedring enda, når kan jeg forvente det? Føler også at jeg er lett svimmel, samt litt vondter rundt omkring i kroppen og genrell uro følelse i kroppen, men mulig det er pga bekymring av alvorlige sykdommer. Har også psoriasis men er ikke alvorlig plaget, spiller det også inn? Bør jeg utredes for noe mer alvorlig?
Mvh bekymret kvinne

Svar

Hei.

Så fint at du har fått påvist din D-vitaminmangel, da. Det gir deg jo muligheten til å ordne opp i dette, i motsetning til de svært mange som ikke vet om det. I de senere årene har vi blitt klar over at en stor del av befolkningen har uoppdaget D-vitaminmangel. Forklaringen ligger i dagen: Når vi bor her oppunder Nordpolen, får vi altfor lite sollys på huden i løpet av året og livet, til å opprettholde gode d-vitaminnivåer. Derfor er det med å ta tran eller annet d-vitamintilskudd hver dag livet gjennom, et råd som alle nordmenn bør følge.

Du spør om "hvor alvorlig" din D-vitaminmangel er. Det er egentlig et litt "feil" spørsmål, for det farger hele problemstillingen i retning av frykt og angst og sykdomsbekymring.
Dette er overhodet ingenting å bekymre seg over i det hele tatt. Det er kun flott at du har fått oppdaget det, og nå får ordnet det. Det er ingen som helst "alvorlighet" over det her og nå. Men hadde du gått rundt med slike lave nivåer i tiår etter tiår, så ville du lettere kunne får beinskjørhet da du ble langt eldre.

Du har videre en rekke detaljspørsmål om doseringer, hvorfor og hvorfor ikke den og den dose. Det er også unødvendige spørsmål. Dette ordner seg uansett hva da tar av doser, bare at det går litt fortere om du tar litt mer, og litt mindre fort, om du tar noe mindre. Men dette er altså alt annet enn en hastesak. Poenget er at du tar D-vitaminer nå og fortsetter med det, noe mer er det ikke å si, og flere hensyn er det ikke å ta. Det ene er like bra som det andre. Men ta nå det legen din sa, det er en fin dosering.

Du kan godt kontrollere d-vitaminnivåene dine etter en tids behandling. Om du gjør det etter 3, 6 eller 9 mnd, spiller ingen rolle.
Husk også å få sol på kroppen i sommer når det faller seg slik, for det er en langt bedre d-vitaminkilde enn noe annet.

Og når d-vitaminnivåene dine er blitt normale, må du ikke slutte med tilskudd, men fortsette med det, fortrinnsvis livslangt, "slik som alle nordmenn bør".

Du sier at du har følt deg engstelig siste halvåret og ikke "vært deg selv", og du lurer på om D-vitaminmangelen kan være årsaken til det. Det er det ingen grunn til å tro, for en vil vanligvis ikke kjenne en slik mangel på noen måte. Det må følgelig ha andre årsaker. Du er redd for kreft og MS, sier du, og det er jo noe som ingen mennesker trenger å tenke på, for det får vi når vi får det, og en reduserer ikke sjansen for å få det ved å tenke på det og å være opptatt av det. Da leser jeg litt mellom linjene her om at du har noe helseangst, som mest sannsynlig er med å påvirker din subjektive helse, slik at du ikke føler deg helt "deg selv" osv. Er en redd nok, f.eks. for sykdom, så vil ingen av oss føle oss friske. Og det å ikke føle seg frisk, er jo avgjort noe som gir en hypokonder vann på mølla. Ta derfor opp denne helseangsten med legen din, for å få hjelp til å bli kvitt det. Behandlingen er psykologisk, basert på det som heter kognitiv terapi, og det kan enten fastlegen din eller en psykolog hjelpe deg med. Behandlingen er svært effektiv.

Du spør om du bør "utredes for noe mer alvorlig". Jeg ser avgjort ikke noe i det du skriver her, som taler i den retning. Snarere tvert imot. Slike utredninger gjør som hovedregel bare vondt verre for hypokondere, for det øker pasientens unødige fokus på sykdom, og ingen hypokonder har noensinne blitt kvitt sin helseangst ved å få tatt x antall normale prøver og bilder. Men derimot så synes jeg altså avgjort at du bør unne deg hjelp mot din helseangst, for det ødelegger dine dager og påvirker din totale helse, slik du merker nå.

D-vitaminmangelen og behandlingen av den, er kun et bifunn i denne sammenheng, og noe som en vil finne hos et svært antall tilfeldige personer, om en undersøker.

Håper svaret er til nytte. Følg rådene, det vil du ha mye igjen for.