KATASTROFETENKNING: - Mange tar tankene sine altfor alvorlig, mener Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KATASTROFETENKNING: - Mange tar tankene sine altfor alvorlig, mener Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hypokonder - symptomer og behandling

Cirka 50 000 personer i Norge lider av hypokondri eller helseangst.

Hypokondri er en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Selv om legen kan forsikre de om at de er friske, er en hypokonder overbevist om at hun/han er syk, ifølge Helsedirektoratet. Rundt én prosent av Norges voksne befolkning er hypokondere.

- Hypokondere er likt fordelt blant kjønnene, men det er mest damer som går i terapi. Menn takler det på andre måter. De fleste hypokondere er fra 20 år og oppover, sier Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri ved Haraldsplass Diakonale sykehus, Universitetet i Bergen.

Han har jobbet med hypokondri i over 20 år.

image: De beste rådene mot flyskrekk

De beste rådene mot flyskrekk

Ekstrem dødsfrykt

– Hypokondere har helseangst og er redd for å dø. Felles for dem er at de bruker mye krefter på å unngå å bli syk eller dø. Hypokondere er friske, men er syke på den måten at de har en angstlidelse, forteller Wilhelmsen.

Alle angster er i bunn og grunn naturlige og på en måte normale, ifølge overlegen. Det er ikke gitt at du er hypokonder selv om du er redd for å dø eller bli syk.

– Det er normalt å være redd for å dø og ha et negativt syn på døden, men det er ikke normalt å bruke mesteparten av tiden på å ikke dø. Det som avgjør om noe er normalt eller ikke er om hvor mye tid man bruker på det og i hvor stor grad det hemmer vanlig daglig liv, forklarer Wilhelmsen.

God på katastrofetenkning

Selvdiagnostisering er typisk blant hypokondere.

– Med Google og nettaviser lett tilgjengelig har dagens hypokondere flere muligheter og temaer som de kan gruble over, men prinsippene er fortsatt like. Hypokondere er svært gode på katastrofetenkning og fokuserer ofte på den verste løsningen. De famler gjerne litt i blinde og mistolker veldig lett, forklarer Wilhelmsen.

Hovedproblemet med temaene som hypokondere frykter mest; sykdom og døden, er at det er ting de gjerne vil ha kontroll over, men som er umulig å kontrollere.

– Jeg mener flaks og uflaks er undervurdert, mens grubling er overvurdert. Mange tar tankene sine altfor alvorlig. Ofte fortjener ikke tankene den oppmerksomheten de får. Man må lære å kontrollere hvilke tanker man skal gi kraft og næring, sier Wilhelmsen.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hypokondri og smerter

Ofte er hypokondere redde for å lide av en eller annen alvorlig sykdom som kreft, hjertesykdom eller en alvorlig nevrologisk sykdom som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) eller annen hjernesykdom. AIDS-frykt er også vanlig, og noen er også redd for å bli handicappet.

– Det er spesielle ting man er opptatt av uten at man er i risikosonen. Hypokondere bruker veldig mye tid på å bekymre seg over dette og det er veldig dumt, forteller spesialisten.Ifølge Wilhelmsen kan hypokondri føre til reelle smerter.

– Hvis personen tror at hun/han har fått kreft eller hjertesykdom, kan vedkommende få angst. Angsten vil gi nye symptomer som hjertebank, spenninger og stramme muskler, og da blir vedkommende enda mer redd. Ofte blir man trøtt av å være redd, som igjen kan føre til at hypokonderen blir helt utslitt, enda mer redd og enda mer trøtt. Det blir en ond sirkel, forklarer Wihelmsen. Det kan være flere faktorer som fører til hypokondri.

image: Røntgenstråling - hvor farlig er det egentlig?

Røntgenstråling - hvor farlig er det egentlig?

– Hos noen kan det begynne veldig tidlig, hos andre kan det komme underveis. Det kan skje noe i nærområdet som trigger det - for eksempel at en venn får kreft. Det er mange veier inn, sier Wilhelmsen.

Går hyppig til legen

Hypokondere oppsøker ofte legen, som stadig må bekrefte at de er friske. Siden hypokonderen fortsatt er overbevist om at hun/han er syk, vil vedkommende ikke slå seg til ro med legens vurderinger. Dette kan føre til en såkalt «doktorshopping» - hvor de stadig bytter lege.

– Legen må gjerne foreslå for pasienten at problemet ikke er en alvorlig fysisk sykdom, men overdreven helseangst, og så spørs det hvordan pasienten forholder seg til dette. De kan enten ta tak i angsten sin, eller bli provosert, bytte lege og fortsette jakten på hva som egentlig feiler dem, forklarer Wilhelmsen.

Noen er klar over at de er hypokondere, mens andre trenger hjelp til å forstå. I første omgang må man forsøke å få hjelp der man bor, enten hos fastlegen, en psykiater eller psykolog, og man trenger henvisning for å komme på Hypokonderklinikken.

– Man kan henvises Hypokonderklinikken dersom man har hypokondri og har fått behandling lokalt uten å bli bra. De som bor i Bergen eller omegn får eventuelt tilbud om fem behandlingstimer, mens de som kommer utenbys fra får to timer i løpet av to dager, forteller overlegen.

– Kan hypokondere bli helt friske?

– Ja, mange blir det. En fem timers samtale kan gjøre mye. Vi gir dem hjelp til å takle livet på en annen måte, sier Wilhelmsen, og legger til:

– Vi får ta døden når den faktisk melder seg og heller stole på kroppen vår.

image: Depresjon

Depresjon

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Martha Lamøy
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-