- Det er veldig vanlig å være redd for kreft. Hvis man har helseangst (bedre kjent som hypokondri), er redselen for kreft kanskje det som oftest kommer opp, sammen med MS og ALS, sier Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri ved Hypokonderklinikken i Bergen.
Hypokondri er ifølge Helsenorge en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Hypokondere er overbevist om at de er syke, til tross for gjentatte forsikringer av en lege om at de er friske.
LES OGSÅ: Kreft: Viktige telefonnumre og lenker
Redd for å dø
Ifølge Wilhelmsen er det to ulike former for bekymring rundt kreft.
- Bekymring for at man allerede har kreft
- Bekymring for at man vil få kreft
- Noen har en sykdomsoverbevisning. Da må man tenke seg om. De fleste går da til lege. Hvis legen ikke finner noe galt med deg, kan du velge å stole på det. Men du kan ikke velge om du har kreft eller ikke, men man kan velge om man skal tro at man har kreft eller ikke, sier Wilhelmsen.
Han forteller at det er redselen for å dø som er hovedårsaken for ubegrunnet angst for kreft.
- Det er en grunn til at man kommer inn på dette sporet. Vanligvis er det redselen for å dø, og et forsøk på å kontrollere døden, sier han.
- Noen er ganske sikre på at de skal dø av kreft, legger han til.
Slik takler du legeskrekk
Når redselen for kreft kommer - spør deg selv dette
Wilhelmsen mener det kan være nyttig om man stiller seg noen spørsmål.
- Hvordan kan du vite dette? - Det kan man som regel ikke svare på.
- Vet du hvor stor sjanse det er for å få kreft? – Ikke alle vet at sjansen for å få kreft er ca 30 prosent.
- Ca. 30 prosent får i løpet av livet kreft. Under halvparten av disse dør av dette. Da må man ta innover seg at 70 prosent ikke får kreft.
Wilhelmsen forteller at mennesker ønsker å ha kontroll over livene sine. Likevel er det ting som er langt utenfor enhvers kontroll.
- Døden er ukontrollerbar, og de fleste har ikke peiling på når de skal dø. Likevel plukker noen ut en årsak og satser alt på dette.
- Ofte forteller pasienter at de må oppdage kreften med en gang, før den sprer seg. Det er sjelden at de som dør av kreft dør fordi det ble oppdaget for sent. Det er type kreft som er det mest avgjørende faktor om man lever eller dør. Det får vi ikke velge, sier Wilhelmsen.
- Det fine med ekte kreft er at den ikke gir seg. Det er ikke slik at hvis den ikke oppdages med en gang, så blir den sur og trekker seg tilbake. Du har ikke bare én sjanse til å ta den.
LES OGSÅ: Gode råd til hypokondere
Tips og råd for helseangst
Wilhelmsen forteller at det ofte handler om hva du fokuserer på.
- Jeg mener at folk tar tankene sine altfor alvorlig. Tanker er bare hendelser i sinnet, det som er interessant er hendelser i virkeligheten, mener Wilhelmsen.
Når redselen for kreft er ubegrunnet men likevel tar mye plass, har Wilhelmsen en rekke tips å komme med:
- Man må bestemme seg for hvordan man vil håndtere usikkerhet og risiko. Hvor mange sorger skal man ta på forhånd av det man ikke kan gjøre noe med?
- Det er greit å bruke tid på å bekymre seg over tid det man kan gjøre noe med. Men hvor mye krefter skal du bruke på det du ikke kan gjøre noe med?
- Hold deg til det som er kontrollerbart.
- Løsningen på helseangst er at man må være villig til å være dødelig. Man må ikke like det, men man må akseptere at det er utenfor vår kontroll.
- Å bruke livet på å ikke dø er meningsløst.
- Ikke gruble og vær bekymret. Tanker er bare tanker, du velger selv hvor mye kraft og næring du gir disse.
- Reflekter over hva du bruker livet ditt til. Hva har gevinsten av å være bekymret for ting du ikke kan gjøre noe med? Ofte null, og omkostningen er veldig høy.
- Ikke google for å stille diagnose, men du kan google for å lære.
- Har man et symptom bør man ikke spørre seg hva det feiler en, men om dette er normalt for en kvinne eller mann i vedkommende alder. Er dette noe man løper til lege med eller kan se det an? Hva ville du ha rådet en venn å gjøre?
LEGEN SVARER: Ikke diagnostiser kreft selv!
Hva bør man gjøre?
Rundt 1 prosent av Norges befolkning lider av hypokondri. Men selv om man ikke er hypokonder er det vanlig å bli engstelig for blant annet kreft.
- Det er ganske vanlig å ha et symptom som man googler. Man gjør det egentlig for å bli beroliget, men så blir man mer redd.
Hvis redselen for kreft eller andre sykdommer går ut over livskvaliteten din, bør du oppsøke lege.
- Hvis du regelmessig mistolker, kjenner på ting og det går utover hverdagen, bør du ta en tur til fastlegen. Ikke for å snakke om symptomer som skal utredes, men om tankene dine. Da kan du få litt perspektiv, sier Wilhelmsen.
Kognitiv terapi hos lege eller spesialist, er behandlingen for hypokonderi.
- Først fastlege.
- Hvis ikke dette hjelper, henvises du til psykolog eller psykiater.
- Hvis heller ikke dette hjelper, kan du henvises til Hypokonderklinikken.
- Hovedregelen er at de som er alvorlig syke merker det. Man kan slappe av inntil videre.
LES OGSÅ: Sannheten om HPV
Spør ofte Lommelegen
Brynjulf Barexstein, sjeflege på Lommelegen, får ofte spørsmål fra personer som er redd for at de har kreft.
- Det er mange som skriver til oss og beskriver symptomer og ting de kjenner på, fortsetter han.
Et raskt søk på lommelegen.no viser at mange folk er redde for å få kreft. Noen lurer på om man kan få kreft etter å ha spist rå sjampinjong, andre lurer på om de har tarmkreft. En kvinne i 20-årene er redd for at hun har kreft i halsen. Lommelegene gir svar på de konkrete spørsmål om kreftrisiko og prøver i tillegg å veilede og gi hjelp til personer med mulig helseangst.
- Dette er veldig likt et reelt legekontor. Pasienter kjenner etter, googler symptomer og får gjerne det mest dramatiske opp først. Langt nede kommer det mest sannsynlige. Da tolker man i vei, og vi som leger må drive med brannslukking, forteller Barexstein.
Han presiserer at det er normalt å bli engstelig.
- Alle har vel kjent litt på dette i løpet av livet. Alle kan ha frykt for en sykdom en gang og hypokondere kan også få reelle sykdommer.
- Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.