Konsentrasjonsvansker

Spørsmål

Hei.
Jeg er en mann på 31 år som plages med konsentrasjonsvanker. Dette gjør seg utslag i at jeg sjelden klarer å fokusere ordentlig på det jeg skal gjøre, både på jobben og privat. I stedet dveler jeg ofte ved ting som har skjedd før, ofte ubehagelige ting fra fortiden, men også ved ulike dagligdagse hendelser eller utsagn fra andre. Som et resultat av dette husker jeg dårlig, får med meg lite av det folk sier til meg og ting jeg leser, faller ut av samtaler og er i det hele tatt lite til stede i situasjoner jeg er i. Dette synes jeg har blitt et problem. Arbeidsoppgaver blir ikke alltid gjort skikkelig, eller de blir glemt. I samtaler med andre føler jeg at jeg ikke fungerer ordentlig, da jeg ofte faller inn i egne tanker i stedet for å delta aktivt. Blir også distre, noe som også har ført til skumle situasjoner som at kaffitraktere og kokeplater har blitt stående på, dører som jeg glemmer å låse.
Gjennom hele livet har jeg slitt med et litt dårlig selvbilde, sjenanse, lettere sosial angst, og i en periode for noen år siden var jeg inne i en lettere depresjon. Bekymrer meg lett over ting som andre gjerne ikke tenker over som et problem. Jeg antar at dette kan ha noe av skylden for problemet.
På utsiden kan jeg nok fremstå som en relativt vellykket person, som har fullført høyskoleutdannelse, har samboer, et barn, hus og jobb. Men jeg føler selv at jeg ikke fungerer så godt som jeg kunne gjort, og at problemene dessuten går ut over andre folk rundt meg.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe dette fatt. Konsentrasjonsvansker er liksom et problem relatert til skoleelever og studenter, ikke for voksne folk som er kommet ut i arbeidslivet. Føler at problemet ikke virker stort nok til å bli tatt på alvor av helsevesenet (dog har jeg ikke prøvd) , men for stort til å la være å prøve å gjøre noe med det. Håper dere kan gi meg råd.

Mann, 31 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei !

Jeg synes du har skrevet et velformulert og godt beskrivende brev, og jeg synes fremfor alt at det er fornuftig av deg å ta dette opp problemet, for derved å prøve å gjøre noe med det.
Dette du sier med at konsentrasjonsproblemer "liksom er et problem relatert til skoleelever og studenter, ikke for voksne folk som er kommet ut i arbeidslivet", er kort og greit feil. Så det første du må gjøre, er å rydde denne misoppfatningen ut av hodet ditt. Det er et høyst plausibelt ønske du har, å kunne fungere optimalt, og bli kvitt de tingene du sliter med.

Du har gitt en beskrivelse av deg selv, som er ærlig og god.
Og jeg får da tanker om at det du sliter med, høyst sannsynlig er relatert til psykologiske fenomener og personlighetsmessige trekk hos deg. Du nevner jo f.eks. dette med dårlig selvbilde, sjenanse, sosial angst, lettere depresjon.
Depresjon er f.eks. en vanlig grunn til konsentrasjonsvansker. Det er på langt nær alle med depresjon som har "typiske" triste tanker, slik vi forbinder med depresjon, og jeg kan ikke utelukke at det er en form for depresjon som gjør at du har dine konsentrasjonsvansker m.v. nå.

Du føler at ditt problem ikke virker "stort nok" til å bli tatt på alvor av helsevesenet. Der tar du også feil. Det er du selv som definerer hva du evt trenger hjelp for fra helsevesenet, og ikke helsevesenet !
Og jeg får også tanker om at med slike formuleringer som det du kommer med der, så kan en muligens se noe av det du selv omtaler dvs nedsatt selvbilde, depressive trekk: "Mine problemer er vel ikke "verdifulle nok" til å kunne oppsøke hjelp for" osv.

Du har rett i at ditt problem er for stort til å la være å prøve å gjøre noe med det. Du ber om et råd i så måte, og det skal du få:
Oppsøk din fastlege i første omgang. Når du bestiller time så si at du trenger minst en dobbelttime, for slike ting kan ikke legen håndtere på en vanlig 15-minutters konsultasjon. Du kan også med fordel sende legen en kopi av ditt spørsmål her, for det er meget velformulert og beskriver godt din situasjon. Og evt mitt svar også. Hvis du gjør dette, vil legen ha mye bedre forutsetninger for å kunne ta imot deg og hjelpe deg allerede fra time nr 1.
Så kan du og fastlegen isammen finne ut noe om hvordan veien skal gå videre. Hvis legen er en type lege som er vant med å håndtere psykologiske problemstillinger, så kan du nok få like god hjelp hos fastlegen som hos en psykolog, eller du kan få fastlegen din til å henvise deg til en psykolog.
Du må også når du går inn i denne prosessen være klar over at dette ikke er fenomener som løses "over natta" med en legetime eller to, og derfor være klar over og motivert for å ha regelmessig kontakt med lege- eller psykologsamtaler over tid.
Dette kan det kun kommer godt ut av, og jeg har helt klart en tro på at du er en person som vil kunne nyttiggjøre deg dette, og få det bedre på sikt.
Dette kan jeg lese mellom linjene ut fra hvordan du formulerer deg, hvordan du omtaler deg selv, din selvinnsikt, ærlighet, vilje til endring m.v.

Ta fatt på dette, og jeg ønsker deg lykke til ! Håper du har nytte av svaret.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-