Dårlig apetitt: Psykologiske årsaker?

Spørsmål

Hei!
I over 1 år nå har matlysten min ikke vært slik den pleide å være. Jeg hadde alltid en over gjennomsnittet høy apetitt, det går ikke utover vekten min siden jeg har svært høy forbrenning. Jeg husker godt hvor mye jeg pleide å spise, men siden en ukjent tid har det skjedd noe med appetitten min. Før jeg går videre inn på det vil jeg få frem at jeg strev med panikkangst etter en operasjon i april 2015. Dette utløste noe mentalt i meg, jeg mistet matlysten, kastet opp, og følte meg uvel. Min daværende kjæreste taklet det ikke og forlot meg i denne vanskelige perioden i livet mitt, og det ble mye negativt akkurat da. Dette varte ihvertfall over et halvt år. Jeg ble kvitt det til slutt etter mye viljestyrke samt. meditasjon, timer til psykolog, og angstgrupper.
Så tilbake til dagens situasjon, jeg kan ihvertfall si at det jeg pleide å spise har blitt halvert, om ikke mer. Jeg pleide også å trene mye, men etter en periode uten trening ble muskelmassen svekket (naturligvis). Er ikke undervektig, 76kg, 173cm høy, atletisk kropp. Poenget er at det er noe som har skjedd med meg. Apetitten min er halvert om ikke mer, selv etter en hard treningsøkt er jeg knapt sulten lengre, hukommelsen og konsentrasjonen er også til tider svekket, og jeg holder meg mye unna folk, og dette bekymrer meg. Men jeg ser heller ingen grunn til å dra til legen med det da jeg i min angstperiode undersøkte meg for mange sykdommer uten noen funn. Tok kvalmestillende en kort periode da jeg var mye plaget med oppkast pga. angsten. Har prøvd å presse i meg litt mer mat, men da blir jeg bare kvalm. Jeg skal til psykolog denne uken for å snakke litt, kanskje kan vi finne ut av noe da. Jeg spiser jo fortsatt mat, men det er slitsomt å bli mett så fort. Kostholdet mitt er litt ubalansert, likevel må jeg tilføye at jeg i det siste har kuttet ut mye sukker og spiser veldig mye frukt og grønt.
Så jeg lurer på om du ut i fra informasjonen jeg har gitt her kanskje har en tanke om hva dette kan være?

Svar

Hei.

Jeg kan naturligvis ikke si noe skråsikkert over nett og spesielt ikke uten legeundersøkelser, men ut fra det du forteller her, så er det ihvertfall svært stor grunn til å tenke at dette har psykologiske årsaker, og ikke rent kroppslige.
Jeg tror mao. ikke at det du har noen bakenforliggende kroppslig sykdom eller annet, som årsak til din reduserte apetitt. Eller ihvertfall så kan jeg si det litt mer presist: Det er ihvertfall ikke noen informasjon i det du forteller her, som gir mistanke om kroppslig / medisinsk årsak.

Det er helt vanlig å få redusert apetitt i perioder i livet som er vanskelige, og psykiske plager inkl depresjon er jo meget kjent for å gi redusert apetitt. Det har vært en turbulent tid for deg i lengre tid, forstår jeg, og da er det meget nærliggende å tenke i retning av at dette kan være årsaken.

Jeg støtter deg derfor i å gå til psykolog, og å ta opp apetittproblemene med psykologen.
Men samtidig er det nok ryddig med en runde innom fastlegen for en alminnelig sjekk, for å tilse at der ikke er noen medisinsk/ kroppslig forklaring på dette, hvilket jeg altså ikke tror.

Lykke til.