Vinterdepresjon kalles også sesongavhengig affektiv lidelse, fra det engelske begrepet seasonal affective disorder, ofte forkortet til SAD.
Hva er vinterdepresjon?
Vinterdepresjon, som navnet tilsier, er en sesongavhengig depressiv tilstand. De fleste som opplever vinterdepresjon er friske ellers på året, men opplever symptomer på depresjon som nedsatt stemningsleie og nedsatt energinivå fra høsten til våren, og dette gjentar seg gjerne år etter år, om man ikke drar til et mer solfylt strøk.
Vinterdepresjon er ikke regnet for å være en egen stemningslidelse, men heller en undertype av depressive lidelser.
Hva er årsaken?
Man vet ikke helt eksakt hva som er årsaken til vinterdepresjon, men man tror at det kan tilskrives at mindre sollys i vinterhalvåret påvirker kroppen på flere måter, blant annet gjennom nedsatte nivåer av signalstoffer i hjernen og også økt utskillelse av melatonin, et hormon som er viktig for regulering av døgnrytmen.
Lyset er den aller viktigste regulatoren av døgnrytmen vår, og påvirker blant annet et eget senter i hjernen som har med nettopp døgnrytmen å gjøre, via forbindelser med øyets netthinne.
Ulike typer depresjon
Hva er melatonin?
Hva er symptomene på vinterdepresjon?
Typiske symptomer på vinterdepresjon er mangel på energi og tiltaksevne, økt tretthet og økt søvnbehov. Man kan sove lenge uten å føle seg uthvilt. Noen har økt matlyst med vektøkning og da spesielt en trang etter søtsaker.
Andre symptomer er liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer.
LES OGSÅ: Behandling av søvnproblemer
Når oppstår vinterdepresjon, og hvor lenge varer det?
Symptomene melder seg for de flestes på høsten eller tidlig vinter når dagslyset begynner å minke. I mars-april forsvinner plagene ved vinterdepresjon av seg selv.
Hvem rammes av vinterdepresjon?
Flere undersøkelser tyder på at rundt fem prosent, og i noen studier helt opptil ti prosent av befolkningen, lider av vinterdepresjon. Det kan derfor være så mange som opptil en halv million mennesker i Norge som plages av vinterdepresjoner, men disse tallene er imidlertid noe usikre.
De aller fleste av oss merker at humør, søvn og våkenhet er bedre i den lyse årstiden enn i mørketiden.
Ligner på depresjon, men er en annen diagnose
Seks ulike søvnforstyrrelser
Vinterdepresjon er langt vanligere hos kvinner, opptil 3-5 ganger så vanlig i forhold til hos menn - noe av dette kan dog skyldes at kvinner generelt er flinkere til å kontakte lege ved helseplager.
Ikke overraskende viser hyppigheten av vinterdepresjon en klar tendens til å øke jo lengre fra ekvator man bor, svarende til mindre dagslys om vinteren.
Andre risikofaktorer er en familiehistorie med vinterdepresjon, eller at man har andre samtidige depressive lidelser eller en bipolar lidelse.
Hva er kriterier for diagnosen?
For at mennesker skal få diagnosen vinterdepresjon må plagene være så store at hele livet påvirkes negativt i betydelig grad, som betyr at de sliter både i privatlivet og på arbeid.
For enkelte kan disse problemene bli så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst, men vinterdepresjoner er vanligvis ikke så dype og uttalte.
Behandling av vinterdepresjon
Lysbehandling, samt medikamenter og psykoterapi, er de viktigste behandlingsalternativene ved vinterdepresjon.
Lysbehandling regnes i dag som hovedbehandlingen ved vinterdepresjon, og kan ofte gi en rask bedring av symptomene. Noen pasienter merker effekt allerede etter første behandling. Lysbehandling går ut på å sitte foran en lampe som utstråler kunstig dagslys i cirka en halvtime hver dag i uken, vanligvis tidlig på morgenen til samme tid hver dag. Flesteparten av de som reagerer positivt på lysbehandling opplever en bedring allerede den første uken, og hos mange kan behandlingen avsluttes allerede etter 1-2 uker.
Lysbehandling virker mot vinterdepresjon
5 råd som hjelper mot vinterdepresjon
Lys om morgenen vil være mest effektivt for de med forsinket søvnfase, og om kvelden for de med tidlig oppvåkning om morgenen. Hvis det ikke foreligger noen klar forskyvning av søvnfasen anbefales lysbehandling om morgenen.
Ved manglende eller kun delvis effekt bør man gjøre en nærmere søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt, eller noen ganger øke lysintensiteten.
Behandling med antidepressive medikamenter har også effekt, men gir flere bivirkninger og tar lengre tid før det begynner å virke. Medikamentell behandling er derfor mest aktuell hvis lysbehandling ikke har effekt.
Psykoterapi kan også være et alternativ ved manglende effekt av lysbehandling.
