Vinterdepresjon

Vinterdepresjon eller sesongavhengig affektiv lidelse er en type depresjon som spesielt opptrer i mørketiden.

MØRKETID: Vinterdepresjon tilskrives at mindre sollys i vinterhalvåret påvirker kroppen på flere måter som kan medføre tilstanden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
MØRKETID: Vinterdepresjon tilskrives at mindre sollys i vinterhalvåret påvirker kroppen på flere måter som kan medføre tilstanden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.Vis mer

Vinterdepresjon kommer fra det engelske begrepet “seasonal affective disorder”, ofte forkortet til SAD.

Hva er vinterdepresjon?

Vinterdepresjon, som navnet tilsier, er en sesongavhengig depressiv tilstand. De fleste som opplever vinterdepresjon er friske ellers på året, men opplever depressive symptomer som nedsatt stemningsleie og nedsatt energinivå fra høsten til våren, og dette gjentar seg gjerne år etter år, om man ikke drar til et mer solfylt strøk.

Vinterdepresjon er ikke regnet for å være en egen stemningslidelse, men heller en undertype av depressive lidelser. Man vet ikke helt eksakt hva som er årsaken til vinterdepresjon, men man tror at det kan tilskrives at mindre sollys i vinterhalvåret påvirker kroppen på flere måter, blant annet gjennom nedsatte nivåer av signalstoffer i hjernen og også økt utskillelse av melatonin, et hormon som er viktig for regulering av døgnrytmen.

Lyset er den aller viktigste regulatoren av døgnrytmen vår, og påvirker blant annet et eget senter i hjernen som har med nettopp døgnrytmen å gjøre, via forbindelser med øyets netthinne.

Hva er symptomene på vinterdepresjon?

Typiske symptomer på vinterdepresjon er mangel på energi og tiltaksevne, økt tretthet og økt søvnbehov (man sover lenger uten å bli uthvilt), økt matlyst med vektøkning og da spesielt en trang etter søtsaker, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer.

LES OGSÅ: Behandling av søvnproblemer

Når oppstår vinterdepresjon, og hvor lenge varer det?

Symptomene melder seg for de flestes vedkommende på høsten eller tidlig vinter når dagslyset begynner å minke. I mars-april forsvinner plagene ved vinterdepresjon av seg selv.

Hvem rammes av vinterdepresjon?

Flere undersøkelser tyder på at rundt fem prosent, og i noen studier helt opptil ti prosent av befolkningen, lider av vinterdepresjon. Det kan derfor være så mange som opptil en halv million mennesker i Norge som plages av vinterdepresjoner, men disse tallene er imidlertid noe usikre. De aller fleste av oss merker at humør, søvn og våkenhet er bedre i den lyse årstiden enn i mørketiden.

Vinterdepresjon er langt vanligere hos kvinner, opptil 3-5 ganger så vanlig i forhold til hos menn - noe av dette kan dog skyldes at kvinner generelt er flinkere til å kontakte lege ved helseplager. Ikke overraskende viser hyppigheten av vinterdepresjon en klar tendens til å øke jo lengre fra ekvator man bor, svarende til mindre dagslys om vinteren.

Andre risikofaktorer er en familiehistorie med vinterdepresjon, eller at man har andre samtidige depressive lidelser eller en bipolar lidelse.

Er det normalt å være vinterdeprimert?

Mange sliter litt i mørketiden, men man trenger ikke nødvendigvis å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Majoriteten av mennesker som lever langt nord reagerer på mørketiden på en eller annen måte, og dette må derfor være å anse som normalt i vår del av verden. Hele naturen reagerer på at høsten og vinteren kommer. Noen dyr tilbringer hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt.

Hva er kriterier for diagnosen?

For at mennesker skal få diagnosen vinterdepresjon må plagene være så store at hele livet påvirkes negativt i betydelig grad, som betyr at de sliter både i privatlivet og på arbeid. For enkelte kan disse problemene bli så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst, men vinterdepresjoner er vanligvis ikke så dype og uttalte.

Behandling av vinterdepresjon

Lysbehandling, samt medikamenter og psykoterapi, er de viktigste behandlingsalternativene ved vinterdepresjon.

Lysbehandling regnes i dag som hovedbehandlingen ved vinterdepresjon, og kan ofte gi en rask bedring av symptomene. Noen pasienter merker effekt allerede etter første behandling. Lysbehandling går ut på å sitte foran en lampe som utstråler kunstig dagslys i cirka en halvtime hver dag i uken, vanligvis tidlig på morgenen til samme tid hver dag. Flesteparten av de som reagerer positivt på lysbehandling opplever en bedring allerede den første uken, og hos mange kan behandlingen avsluttes allerede etter 1-2 uker.

Lys om morgenen vil være mest effektivt for de med forsinket søvnfase, og om kvelden for de med tidlig oppvåkning om morgenen. Hvis det ikke foreligger noen klar forskyvning av søvnfasen anbefales lysbehandling om morgenen.

Ved manglende eller kun delvis effekt bør man gjøre en nærmere søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt, eller noen ganger øke lysintensiteten.

Behandling med antidepressive medikamenter har også effekt, men gir flere bivirkninger og tar lengre tid før det begynner å virke. Medikamentell behandling er derfor mest aktuell hvis lysbehandling ikke har effekt.

Psykoterapi kan også være et alternativ ved manglende effekt av lysbehandling.

Kilder og revisjon:

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 26.10.2009 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer
Revisjon 13.11.2018: Av Rune Erlandsen, lege. Kilder til revisjon: BMJ, Mayoclinic