De aller fleste mennesker er av og til triste og føler seg nedfor. Det er ikke det samme som å ha en depresjon. Depresjon er en sykdom hvor plagene varer lengre og påvirker hverdagen på flere måter.
Depresjon
Man kan skille mellom mild, moderat eller alvorlig depresjon. En depresjon er gjerne kjennetegnet av nedstemthet og at man har mindre glede av, eller mindre interesse for, aktiviteter man tidligere har pleid å gjøre.
Man kan gjennom ulike tester finne ut om man har depresjon og om det er en mild, moderat eller alvorlig depresjon.
Testene som kan fortelle om du er deprimert
Det er også vanlig å kjenne at man har mindre energi enn vanlig. I tillegg har deprimerte ofte endret søvn, ved at de sover mindre eller mer enn vanlig. Matlysten kan være redusert og gi vekttap, men den kan også være økt.
Noen kan også oppleve vansker med oppmerksomhet og hukommelse og det kan tilkomme treghet i bevegelser og tale. Det er også vanlig ved depresjon at man kan få nedsatt selvtillit, skyldfølelse og noen kan i verste fall få selvmordstanker. Det er ikke uvanlig at en som har en depresjon også har angstproblematikk.
Depressiv episode eller tilbakevendende depressiv lidelse
Ifølge WHO sitt klassifiseringssystem ICD-10, kan man dele depresjon inn i depressiv episode og tilbakevendende depressiv lidelse. Innenfor disse inndelingene kan man igjen dele inn i mild, moderat og alvorlig type, samt alvorlig type med og uten psykotiske symptomer. Hvorvidt depresjonen klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig avhenger av hvor mange depressive symptomer man har og alvorlighetsgraden av disse. Ved tilbakevendende depressiv lidelse er det gjentatte episoder med depresjon, men uten episoder mellom med unormalt hevet stemningseie, som ved bipolar lidelse.
Med psykotiske symptomer menes å ha realitetsbrist. Symptomer på psykose kan være å høre stemmer som andre ikke hører, se ting andre ikke ser eller andre liknende sanseopplevelser (lukt, smak, berøring). Noen kan føle seg forfulgte, eller ha andre uforklarlige forestillinger (vrangforestillinger).
Dette er bipolar lidelse
Bipolar lidelse
Ved bipolare lidelser forekommer både depressive episoder og maniske episoder. Her er det også undergrupper. Mani er perioder hvor humøret er uvanlig godt eller man er uvanlig aktiv og stort behov for å være produktiv, man har mindre behov for søvn og gjerne nedsatt dømmekraft.
Dystymi
Her er det snakk om kronisk senket stemningsleie, altså flere år, men hvor kriteriene for depresjon ikke fylles. Det kan være at symptomene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig langvarige.
Vinterdepresjon
Kalles også sesongavhengig depresjon og kjennetegnes ved at man mangler energi, er trett og sover mer. Man kan gjerne oppleve økt matlyst og særlig for søtsaker. For å kunne kalle det vinterdepresjon må man ha tre eller flere depressive episoder innenfor de samme tre månedene (som regel fra sent på høsten) og dette må ha pågått på samme vis i tre år. Lysbehandling kan ha effekt, men mangler tilstrekkelig forskning på feltet.
Depresjon som ledd i annen sykdom eller årsak
Symptomer ved depresjon kan man også få som bivirkning av medikamenter, ved blodsykdommer, stoffskiftesykdommer og som ledd i annen sykdom, både psykisk og kroppslig. Dette kalles sekundær depresjon.
Depresjon hos eldre
Depresjon forekommer hos mange eldre, og særlig hos de med hjernesykdom, slik som parkinson og demens. Depresjonen kan vise seg på andre måter enn hos yngre og i noen tilfeller kan plagene feilaktig tilskrives alderdom.
Mange eldre med depresjon får ikke riktig behandling. Behandlingen er som for yngre med depresjon, men man må særlig være oppmerksom på bivirkninger ved behandling med medisiner og om disse kan påvirke medisiner man tar før. En pasientgruppe som også kan være vanskelig å oppdage depresjon hos, og hvor den kan vise seg litt annerledes er ved psykisk utviklingshemming.
Depresjon og PMS
En annen gruppe er fertile kvinner med såkalt premenstruell dysfori, altså depresjon før menstruasjon. Det kjennetegnes ved nedstemthet, angst og at man er mer følelsesmessig sensibel. Man kan også interessere seg mindre for aktiviteter man vanligvis blir glad av. Plagene forsvinner når menstruasjonen kommer.
Symptomene på fødselsdepresjon
Fødselsdepresjon
Fødseldepresjon kalles også svangerskaps- eller barseldepresjon, og er en tilstand som det er blitt økt oppmerksomhet rundt - blant annet ved kontroller på helsestasjonen. Dette fordi det er viktig å fange opp en slik depresjon tidlig. Depresjon hos gravid og mor kan ha negative følger for barnets utvikling, for eldre søsken og for parforholdet. Rundt en tredjedel av alle barseldepresjoner starter allerede under graviditeten. Det kan være normalt de første dagene etter fødsel å gråte lett og føle at situasjonen er litt uvirkelig, man kan ha søvnproblemer og være engstelig. Derimot bør kraftige og forlengede reaksjoner tas opp med lege, da det kan være tegn på begynnende depresjon.
Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Så fikk han et råd fra en venn...
Skrevet av: Katharina Eimind, lege. Kilder: 1) Helsedirektoratet 2) Legemiddelhandboka 3) Helsenorge.no 4) SML 5) ICD-10