Symptomene på depresjon

Depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene, og mange kommer til å få en alvorlig depresjon i løpet av livet.

En depresjon kan ha ulike grader av alvorlighet. I den ene enden av skalaen har du lette depresjoner, i den andre enden alvorlig depresjon med selvmordstanker og planer.

Vi skiller mellom reaktiv depresjon (utløst av en situasjon), og endogen depresjon (ingen konkret årsak).

Depresjon kan også deles inn i ulike diagnoser.

Hvor vanlig er depresjon?

En undersøkelse av Oslos befolkning, viser at 10 prosent av alle menn, og 24 prosent av alle kvinner, har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet. (Cramer, Kringlen og Torgersen)

Symptomene på depresjon

– Man kan være lei seg og trist, men når man er deprimert føler man seg nedstemt og elendig over lengre tid, sier lege og psykiater, Gunnar Cramer.

Symptomer på depresjon kan være at man sover dårlig, går opp eller ned i vekt, sover mye eller lite og generelt er veldig tiltaksløs.

– Mange føler skyld, og trekker seg unna sosiale settinger. Du orker ikke å gjøre ting som vanligvis gjør deg glad. Ikke alle forstår selv at de har en alvorlig depresjon, og forteller familie og venner at de bare er slitne. Man ønsker helst å være i fred, forklarer Cramer.

LES OGSÅ: Hjeper johannesurt mot depresjon?

MADRS symptomer

Ofte blir MADRS (Montgomery-Åsberg depression rating scale) brukt som et spørreskjema hos legen for å finne graden av depresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her blir graden av disse symptomene vektlagt:

  • Tristhet (synlig treisthet og subjektiv opplevd tristhet)
  • Indre spenning
  • Redusert nattesøvn
  • Svekket apetitt
  • Konsentrasjonsvansker
  • Initiativløshet
  • Svekkende følelsesmessige reaksjoner
  • Depressivt tankeinnhold
  • Selvmordstanker

Behandling av depresjon

Psykiater Gunnar Cramer Foto: privat
Psykiater Gunnar Cramer Foto: privat Vis mer

Les mer om behandling av depresjon.

Skal man behandles for depresjon, vil man vanligvis få antidepressive ledemidler eller samtaleterapi (psykoterapi). Det er viktig å fortsette med medikamenter selv om man føler seg bedre, og når man skal slutte med medisinene skal det gjøres gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved en mild eller moderat depresjon anbefales støttebehandling og samtaler. Ved en alvorlig depresjon vil normalt antidepressiver kombinert med samtalebehandling være mest effektivt.

– Hvis en person er så deprimert at han eller hun bør legges inn, er punkt én å snakke med vedkommende og prøve å komme til enighet. Om personen ikke er enig, kan pårørende ringe fastlegen og melde ifra.

Dersom en person nekter å bli innlagt, er tvangsinnleggelse mulig dersom vedkommende er til fare for seg selv eller andre, for eksempel ved selvmordstanker.

– Tvangsinnleggelse må til dersom personen har psykotiske vrangforestillinger og har mistet virkelighetssansen. Men helst skal de legges inn frivillig, sier Cramer.

Elektrosjokk er en meget effektiv korttidsbehandling som også halverer risiko for tilbakefall. En undersøkelse utført av psykiater Axel Nordenskjøld ved Ørebro universitet, viste at 80 prosent av pasientene ble bedre etter elektrosjokkbehandlingen. Risikoen for tilbakefall ble også halvert ved gjentatte behandlinger.

– Jeg møtte en mann som var ekstremt langt nede og led av alvorlig depresjon, hverken psykologisk eller medikamentell behandling fungerte. Han fikk elektrosjokkbehandling, og plutselig ble han helt normal igjen.

Angst

Årsaker til depresjon

Noen blir deprimert fordi de ikke klarer å behandle følelsene sine. De stenger dem inne, i stedet for å slippe dem ut.

– Noen kan for eksempel havne i krangel med ekser eller venner, og i stedet for å gå inn i diskusjonen, skygger de unna og holder tilbake sinnet. Det er viktig å klare å håndtere disse følelsene, ved å få dem ut. Noen trenger hjelp til å jobbe med dette, og da må de jobbe med seg selv, sier Cramer.

Genetikk, miljø og oppvekst kan føre til at noen personer blir mer utsatt for å få en depresjon. Overdrevent mye jobbing kan også gjøre deg deprimert.

– Det er ikke umulig å komme ut av en depresjon, de fleste som får hjelp blir friske i løpet av åtte måneder. Men dersom man skulle få tilbake de depressive tankene, er det viktig å ta kontakt med psykolog igjen.

Det kan virke som at stadig flere lider av depresjon, men Cramer tror ikke at det stemmer. Det er bare mindre tabu i dag enn det var før.

– I dag er det mye mer offentlig og ikke minst tilgjengelig. Det er mer åpenhet om temaet, og det skrives om daglig. Før ble det holdt innad i familien.

Les også: Dissosiative lidelser

Bipolar lidelse

Depresjon kan som nevnt også være et tegn på bipolar lidelse. Studier viser at over halvparten av de som får diagnosen depresjon gjentatte ganger, kan være bipolare. En person med bipolar lidelse kjennetegnes ved å være veldig energisk, rastløs og irritabel i den hypomne eller maniske fasen.

– En person i manisk fase har mange tanker i hodet, sover nesten ikke, men føler seg veldig vel. De er veldig ukritiske, og elsker å stå i sentrum for oppmerksomhet. Ofte ser de det ikke selv, men personene rundt synes det er veldig slitsomt, sier Cramer.

Man skiller som regel mellom bipolar lidelse type 1, og type 2. Ved type 1 svinger man ofte mellom å være manisk, og ikke så veldig deprimert. Ved type 2 veksler man ofte mellom å ha et høyt aktivitetsnivå og noe forhøyet stemningsleie og å være depressiv. Da har man ikke like alvorlige maniske symptomer, men depresjonene kan bli svært dype.

– Ofte kan folk rundt tenke at denne personen er flink og står på, mens vedkommende er utbrent og veldig deprimert. Det er viktig å finne ut om det er bipolar lidelse personen lider av, slik at de får riktig behandling.

LES OGSÅ: Er du deprimert? Ta testen.

Kilder: fhi.no, oru.diva-portal.org og helsenorge.no