Hvordan være en god venn for en som har selvmordstanker?

Det er tre myter om selvmord du bør vite om.

NÅR LIVET GJØR VONDT: Det er ikke et mål å unngå alt som gjør vondt, men at ingen skal behøve å være alene med det. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB
NÅR LIVET GJØR VONDT: Det er ikke et mål å unngå alt som gjør vondt, men at ingen skal behøve å være alene med det. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tanker om at man ikke orker å leve lenger eller ønsker å ta sitt eget liv, er ikke uvanlig. Mange mennesker har slike tanker en eller flere ganger i løpet av livet uten å handle på dem. Men det kan være veldig slitsomt å bære på slike tanker, spesielt hvis man gjør det alene.

Ofte kan selvmordstanker dukke opp i forløpet av en depresjon, men også meningsløshet, livskriser og tapsopplevelser kan gjøre at noen tenker at de ikke ønsker å leve lenger.

Try myter om selvmord

Det er en myte at mennesker som snakker om selvmordstanker ikke tar livet sitt

Det er en myte at det å spørre om noen har selvmordstanker setter dem på tanken. Anne Kristine Bergem, psykiater

Det er også en myte at alle som ønsker å ta sitt eget liv gjør det uansett. Og det er en myte at det å spørre om noen har selvmordstanker setter dem på tanken.

Vil du være en god venn for noen som har selvmordstanker, er det mange ting du kan gjøre:

Legg merke til det hvis vennen din plutselig forandrer seg

Forandringer kan være tilbaketrekking fra sosiale sammenhenger eller at personen isolerer seg, men det kan også være at personen etter å ha vært nedfor lenge, helt uten grunn plutselig er i godt humør igjen. Det siste kan i verste fall bety at personen etter å ha hatt det tungt over tid har tatt en avgjørelse om å dø, og at det gode humøret er et uttrykk for lettelse.

At noen snakker mye om å dø, eller nevner at de ikke orker mer, er også tegn som du som venn bør ta på alvor. Det beste er ofte å spørre direkte om vennen din har tanker om å ta sitt eget liv.

Støtt en venn som går igjennom et tap eller en dramatisk livshendelse

Tapsopplevelser er en naturlig del av de fleste menneskers liv, men hvis de treffer oss hardt eller i en sårbar fase, kan tap oppleves uhåndterlig eller utålelig. Tapsopplevelser kan være at nære personer dør, men kan også være samlivsbrudd, alvorlig fysisk sykdom, funksjonsnedsettelse, tap av jobb eller anseelse eller økonomiske vanskeligheter.

Da kan tanken på å død melde seg som løsningen på en vondt situasjon.

I forbindelse med en depresjon kan selvmordstanker dukke opp fordi sykdommen gjør at man mister all tro på at livet kan bli bra igjen, eller man kan være så langt nede at man tenker at menneskene omkring har det bedre hvis en selv blir borte.

Snakk sammen om følelser og det som er vanskelig i livet

Mange mennesker opplever smerte i livene sine. Det er ikke et mål å unngå alt som gjør vondt, men at ingen skal behøve å være alene med det. Det er lettere å komme seg gjennom vanskelige perioder i livet hvis man har noen å snakke med. Å snakke om død og selvmord er krevende, men ofte til hjelp for den som har selvmordstanker.

Det er et stykke fra tanke til handling, og hvis man får muligheten til å snakke med noen om hvordan man har det og om selvmordstankene, kan det hende tankene ikke fører til handling. Det gamle ordtaket «Så lenge det er liv, er det håp» er sant. Så lenge noen er i live, er det mulighet for å gi støtte slik at personen orker å leve videre. Det er alltid en mulighet for at livet på et senere tidspunkt vil oppleves verdt å leve igjen.

LES OGSÅ: Hvordan være en god venn for en som skader seg selv?

Som venn kan du trenge støtte for din egen del

Hvis noen forteller deg at de har selvmordstanker, er det fint å være en støttende venn som tåler å høre om tankene. Du kan lytte og vise at du bryr seg om den personen som har det vondt. Men som god venn kan du også støtte personen i å ta kontakt med andre instanser, det være seg en profesjonell hjelper eller andre tilbud. Som venn skal man være venn, ikke være terapeut.

Det kan være slitsomt å være den eneste som vet om at noen har selvmordstanker, og av og til kan det være til god hjelp å involvere flere støttepersoner, både i nettverket og i hjelpeapparatet.

Du kan også få støtte og veiledning i hvordan du skal være en god venn i flere foreninger og sentre for pårørende:

Hvem kan du kontakte for råd og veiledning?

Kommunene din kan ha flere tjenester og kan gi råd og veiledning hvis du er bekymret for om noen du kjenner har tanker om å ta sitt eget liv. På kommunens nettsider finner du kontaktinformasjon til tjenestene

  • Fastlege (dagtid)
  • Legevakt tlf. 116117 (ettermiddag/kveld/natt)
  • Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
  • Psykisk helse- og rustjeneste, inkl. psykolog
  • «Rask psykisk helsehjelp»: Ikke alle kommuner har dette.
  • Hjemmebaserte tjenester / omsorgstjenestene
  • Psykososialt kriseteam
    (1)

Det finnes også flere hjelpetelefoner og frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp. Flere har hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper

Hjelpetelefoner:

Kilder:

1) Helsenorge. Selvmordstanker og selvmord. Hvis du er bekymret for noen. Sist oppdatert 17.01.2020 2) Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Selvmordstanker. Hva kan jeg gjøre? Kildene ble brukt. 03.09.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer