Depresjon test:

Hvordan teste om du er deprimert?

Ved bruk av spørreskjema kan du få et score som sier noe om - og i hvor stor grad - du har en depresjon.

TEST DEG SELV: Depresjon gir mange ulike symptomer som kan scores i selvtester. Ønsker du en test, snakk med din lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TEST DEG SELV: Depresjon gir mange ulike symptomer som kan scores i selvtester. Ønsker du en test, snakk med din lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dersom man mistenker depresjon er det viktig å få kartlagt og utredet det grundig. I denne artikkelen omtales det hvilke tester ofte benyttes for å kartlegge depresjon, samt hvilke selvtester er vanlig å bruke. Dessuten hvilke grader av depresjon finnes og hvilke andre undersøkelser legen gjør ved en mistenkt depresjon. Listene nedenfor er ikke nødvendigvis uttømmende, det finnes mange tester for depresjon.

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Selvtester:

Det finnes egenrapporteringsskjema for å kartlegge depresjon. Selvtester kan være dårlige til å skille akutte og/eller midlertidige stress-relaterte tilstander fra depresjon.

Depresjon er ikke EN sykdom, men mange ulike diagnoser

SELVTEST: Opplever du symptomer på depresjon? Flere tester kan fortelle deg hvor deprimert du eventuelt er, og om du trenger behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SELVTEST: Opplever du symptomer på depresjon? Flere tester kan fortelle deg hvor deprimert du eventuelt er, og om du trenger behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ifightdepression - rask selvtest med resultat

Ifightdepression selvtest (PHQ-9) er en rask og effektiv selvtest for depresjon, og er støttet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Denne testen er realtiv enkel. Du skal besvare ni spørsmål med gradering av ulike symptomer på depresjon, og deretter får du en evaluering som forteller om din grad av depresjon, og hvilke instanser du bør kontakte for å få hjelp.

Her finner du PHQ-9 testen

Beck depression inventory-II (= BDI-II)

Er et velkjent egenrapporteringsskjema. BDI-II måler ulike symptomer av depresjon og kan brukes til å gradere en depresjon. Testen lar seg godt bruke til å kartlegge og registrere endringer under en depresjon og/eller et behandlingsforløp.

Med hjelp av BDI-II kan man gradere depresjonen som følgende:

  • 0 – 13 poeng: ingen til minimal depresjon
  • 14 – 19 poeng: mild depresjon
  • 20 – 28 poeng: moderat depresjon
  • 29 – 63 poeng: alvorlig depresjon

Her finner du en online-versjon av selvtesten

Geriatrisk depresjonsskala (= GDS)

er en selvtest for å avdekke depresjon hos eldre.

Det er en screeningstest som omfatter 30 ja/nei-spørsmål. Dersom skåret er lik eller mer enn elleve bør man gå videre med utredningen, for eksempel ved å ta en MADRS (se nedenfor).

Her finner du GDS-testen.

LEGENS TESTVERKTØY: MADRS er «gullstandarden» for å kartlegge depresjon, og dette bruker leger ofte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LEGENS TESTVERKTØY: MADRS er «gullstandarden» for å kartlegge depresjon, og dette bruker leger ofte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Testene som kan avdekke demens og Alzheimer

Montgomery and Aasberg depression rating scale (MADRS):

Dette er ikke en selvtest, men en test legen din kan utføre.

Blant leger gjelder MADRS som såkalt «gullstandard» for å kartlegge depresjon. MADRS er en test med spørsmål som omfatter følgende områder:

Med hjelp av MADRS har legen mulighet til å gradere dybden av depresjonen som følgende:

PoengTolkningTiltak
0-6 ingen depresjonIngen depresjonIngen
7-19Lett depresjonSamtaleterapi
20-34Moderat depresjonSamtaleterapi og evt. medkamentell behandling vurderes
> 35Alvorlig depresjonHenvisning til DPS eller innleggelse vurderes.

(3)

Her finner du MADRS-testen på nett for selvutfylling (skriv ut) Tolkning skal gjøres av lege eller terapeut.

Anamnese

Anamnese er en viktig del av undersøkelsen der legen blant annet spør etter symptomene på depresjon. Legen vil dessuten som regel kartlegge forekomsten av depresjon i familien siden depresjon kan ha en familiær opphopning.

Kroppslig undersøkelse og blodprøver

Det finnes noen sykdommer som kan gi symptomer som ligner depresjon. Derfor er det viktig at andre mulige bakenforliggende fysiske sykdommer utelukkes før man stiller diagnosen depresjon. Legen vil derfor som regel foreta en generell undersøkelse av kroppen din.

Kan det være noe annet?

Det er vanlig at blodprøver rekvireres slik at legen kan avdekke mulige andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som for eksempel lavt stoffskifte. Som regel kartlegges det også om det kan foreligge vitaminmangel eller jernmangel.

LES OGSÅ: Depresjonen var lavt stoffskifte

SLIK FOREGÅR SAMTALETERAPI OG SLIK KAN DET HJELPE DEG. VIDEO: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) v. Marianne Opaas, spesialist i klinisk psykologi og forskningsleder. Vis mer

Utelukke andre psykiske sykdommer og gradere depresjon

Utenom det fysiske er det viktig å utelukke andre bakenforliggende psykiske sykdommer der depresjon er bare en del av sykdommen som for eksempel ved bipolar lidelse. Dersom legen konkluderer med diagnosen depresjon bør den graderes. Dette gjøres som regel ved hjelp av testing som nevnt ovenfor.

Hvordan får hjelp for depresjon?

I denne artikkelen kan du lese om behandling av depresjon, og hvordan du går frem for å få hjelp:

Fightdepression kan du også få oversikt over hjelptilbud, hjelpetelefoner med mer.

Kilder

Husk alltid at det å lese en artikkel ikke erstatter et legebesøk.

Denne teksten ble opprinnelig skrevet 19.12.2017 av Friederike Rieger, lege.
Kilder: 1) Kognitiv.no 2) s3EU-West 3) Helsebiblioteket 4) Helsedirektoratet - nasjonale retningslinjer
Revisjon 23.09.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier (oppdatert brutte linker til tester, lagt in ifightdepression)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer