Dersom man mistenker depresjon er det viktig å få kartlagt og utredet det grundig. Tester brukes ofte for å kartlegge depresjon, og det finnes flere selvtester der du kan få svar. Flere at testene måler også hvilken grad av depresjon du har. Det finnes mange depresjonstester, og her kan du lese om noen av de vanligste testene vi bruker i Norge.
LES OGSÅ: Symptomene på depresjon
Selvtester:
Det finnes egenrapporteringsskjema for å kartlegge depresjon. Ulempen med selvtester er at de kan være dårlige på å skille akutte og/eller midlertidige stress-relaterte tilstander fra depresjon.
Depresjon er ikke EN sykdom, men mange ulike diagnoser
Ifightdepression - rask selvtest med resultat
Ifightdepression selvtest (PHQ-9) er en rask og effektiv selvtest for depresjon, og er støttet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Denne testen er realtiv enkel. Du skal besvare ni spørsmål med gradering av ulike symptomer på depresjon, og deretter får du en evaluering som forteller om din grad av depresjon, og hvilke instanser du bør kontakte for å få hjelp.
Beck depression inventory-II (= BDI-II)
Er et velkjent egenrapporteringsskjema. BDI-II måler ulike symptomer av depresjon og kan brukes til å gradere en depresjon. Testen lar seg godt bruke til å kartlegge og registrere endringer under en depresjon og/eller et behandlingsforløp.
Med hjelp av BDI-II kan man gradere depresjonen som følgende:
- 0 – 13 poeng: ingen til minimal depresjon
- 14 – 19 poeng: mild depresjon
- 20 – 28 poeng: moderat depresjon
- 29 – 63 poeng: alvorlig depresjon
Her finner du en online-versjon av selvtesten
Geriatrisk depresjonsskala (= GDS)
GDS er en selvtest for å avdekke depresjon hos eldre.
Det er en screeningstest som omfatter 30 ja/nei-spørsmål. Dersom skåret er lik eller mer enn elleve bør man gå videre med utredningen, for eksempel ved å ta en MADRS (se nedenfor).
LES OGSÅ: Testene som kan avdekke demens og Alzheimer
MADRS: Montgomery and Aasberg depression rating scale
Dette er ikke en selvtest, men en test legen din kan utføre.
Blant leger gjelder MADRS som såkalt «gullstandard» for å kartlegge depresjon. MADRS er en test med spørsmål som omfatter følgende områder:
- Legeobservert synlig tristhet
- Tristhet
- Indre uro / indre spenning
- Nattesøvn
- Appetitt
- Konsentrasjon
- Initiativ
- Følelsesmessige reaksjoner
- Tankeinnhold
- Selvmordstanker
Med hjelp av MADRS har legen mulighet til å gradere dybden av depresjonen som følgende:
(3)
Her finner du MADRS-testen på nett for selvutfylling (skriv ut) Tolkning skal gjøres av lege eller terapeut.
Anamnese
Anamnese er en viktig del av undersøkelsen der legen blant annet spør etter symptomene på depresjon. Legen vil dessuten som regel kartlegge forekomsten av depresjon i familien siden depresjon kan ha en familiær opphopning.
Dette er bipolar lidelse
Hvilke tester kan avdekke Alzheimers og demens?
Kroppslig undersøkelse og blodprøver
Det finnes noen sykdommer som kan gi symptomer som ligner depresjon. Derfor er det viktig at andre mulige bakenforliggende fysiske sykdommer utelukkes før man stiller diagnosen depresjon. Legen vil derfor som regel foreta en generell undersøkelse av kroppen din.
Kan det være noe annet?
Det er vanlig at blodprøver rekvireres slik at legen kan avdekke mulige andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som for eksempel lavt stoffskifte. Som regel kartlegges det også om det kan foreligge vitaminmangel eller jernmangel.
LES OGSÅ: Depresjonen var lavt stoffskifte
Utelukke andre psykiske sykdommer og gradere depresjon
Utenom det fysiske er det viktig å utelukke andre bakenforliggende psykiske sykdommer der depresjon er bare en del av sykdommen som for eksempel ved bipolar lidelse. Dersom legen konkluderer med diagnosen depresjon bør den graderes. Dette gjøres som regel ved hjelp av testing som nevnt ovenfor.
Hvordan får hjelp for depresjon?
I denne artikkelen kan du lese om behandling av depresjon, og hvordan du går frem for å få hjelp:
På Fightdepression kan du også få oversikt over hjelptilbud, hjelpetelefoner med mer.
Kilder
Husk alltid at det å lese en artikkel ikke erstatter et legebesøk.
Denne teksten ble opprinnelig skrevet 19.12.2017 av Friederike Rieger, lege.
Kilder: 1) Kognitiv.no 2) s3EU-West 3) Helsebiblioteket 4) Helsedirektoratet - nasjonale retningslinjer
Revisjon 23.09.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier (oppdatert brutte linker til tester, lagt in ifightdepression)
8 årsaker til nedsatt hukommelse
