Depresjon er en sykdom som svært mange mennesker blir rammet av. Hele en av fem vil oppleve depresjon i løpet av livet. (1)
Hvis man skal kunne gi god behandling, er grundig utredning og diagnostisering nødvendig.
Undersøkelser viser at mange ikke går til lege når man har symptomer på depresjon, og dessverre viser det seg også at helsetjenesten ofte overser depresjon. Det er ikke uvanlig at en depresjon kan maskeres som fysiske plager, som gjør at det er vanskelig å sette riktig diagnose.
Hvem stiller diagnosen?
Hvis du har symptomer på depresjon er det fastlegen som er første steg for utredning. I utgangspunktet er depresjon en diagnose fastlegen ofte setter, og kan gi deg behandling for, men ved tilbakevendende depresjon, alvorlige symptomer og hvis behandling ikke fungerer godt nok, kan fastlegen henvise til psykiatrisk poliklinikk eller sykehus.
Barn og ungdom med symptomer på depresjon henvises som regel til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved mistanke om depresjon. Ta kontakt med fastlege eller skolehelsetjeneste.
Hvordan vet jeg om jeg er deprimert?
De vanligste symptomer er nedsatt stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi. Men det finnes langt flere symptomer enn dette, og her kan du lese en oversikt:
Symptomer på depresjon
Kartlegging og intervju hos legen
Det finnes ingen blodprøve eller billedundersøkelse som kan fastslå at du har depresjon. Den eneste måten legen kan finne ut om du har depresjon, er å snakke med deg og stille spørsmål om livet ditt og hvordan du har det.
De nasjonale retningslinjene for behandling av depresjon anbefaler at legene bruker en systematisk kartlegging med klinisk intervju og samtale, gjerne sammen med kartleggingsskjema. Kartleggingen skal omfatte sykdomsforløp, tidligere episoder med depresjon og utløsende faktorer.
- Fysiske, psykiske, sosiale og materielle vansker og behov
- Tidligere og nåværende somatiske og psykiske lidelser
- Psykiske lidelser i familien
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmidler
- Barndoms og oppvekstforhold
- Negative livshendelser
- Mellommenneskelige problemer
Er depresjon arvelig?
Grad og type depresjon
I diagnosemanualen ICD-10 deles klinisk depresjon inn i flere grader. Symptomene bør være til stede i to uker eller mer, og hvert symptom bør være til stede mesteparten av dagen.
Det finnes også flere typer depresjon, det er flere diagnoser.
Tester
Legene bruker ofte testen MADRS og Becks depresjonsinventorium-II58. Hos eldre er det en egen test som heter Geriatric Depression Scale59.
Det finnes også egne selvtester, der du kan gjennomføre en test på nett. Her kan du lese mer om disse:
Testene som kan fortelle om du er deprimert
Ofte flere diagnoser samtidig
Depresjon er ganske vanlig å se hos mennesker som har andre sykdommer og tilstander. Depresjon kan utvikle seg som følge av at man har en somatisk sykdom, bivirkninger av medikamenter eller forårsaket av rusmidler.
Medisiner som kan utløse depresjon er for eksempel betablokkere, glukokortikoider, cellegift og antipsykotiske medikamenter.
Det er veldig viktig at legen spør deg om disse tingene, og at dette utredes når du har symptomer på depresjon. Hvis depresjon kommer som følge av en annen sykdom eller tilstand kalles det sekundær depresjon.
Depresjon kan også forekomme primært samtidig med andre sykdommer. Angst, personlighetsforstyrrelser, psykoselidelser, kroniske smerter, søvnproblemer, rusmiddelproblemer kan forekomme sammen med depresjon.
Behandling av depresjon - hva virker?
Trenger du hjelp?
På psykiskhelse.no finner du gode råd om hvem du kan kontakte hvis du har det vanskelig.