Fødselsdepresjon, også kalt barselsdepresjon, er en tilstand der depresjon opptrer i relasjon til et svangerskap og/eller fødsel. Det er viktig at mødre som lider av fødselsdepresjon oppdages og tilbys hjelp.
Medisinsk betegnelse på fødsel depresjon er postpartum depresjon eller postnatal depresjon. Fødselsdepresjon må ikke forveksles med milde humørforandringer av kortere varighet, såkalt baby blues, som er svært vanlig etter fødsel.
Testene som kan forteller om du er deprimert
Forekomst
Det finnes generelt lite og varierende tall om forekomsten av fødselsdepresjon. I følge fakta-arket fra 2007 hos fhi.no antas forekomsten av depresjon hos barselkvinnene å variere mellom 5 – 9 %. (1)
Årsaker til fødselsdepresjon
Årsaker til fødselsdepresjon er fremdeles usikker. (2)
Man antar at følgende faktorer kan spille inn:
- Tidligere depresjoner og/eller tidligere svangerskapsdepresjoner
- Genetisk disposisjon
- Hormonelle endringer
- Belastende hendelser gjennom livet, stress
- Lite støtte sosialt
- Vanskelig parforhold/ekteskap
- Dårlig selvbilde
- Økonomiske utfordringer
(1), (2), (3)
Symptomer på fødselsdepresjon
Depresjon kan fremstå med ulike symptomer, men symptomene på fødselsdepresjon er de samme som ved en annen type depresjon (listen er ikke nødvendigvis uttømmende):
- Nedsatt stemningsleie
- Manglende interesse og/eller glede over ting som tidligere ga glede
- Tretthet
- Konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
- Søvnforstyrrelser i form av enten økt behov for søvn eller søvnvansker)
- Skyldfølelse
- Initiativløshet
- Endret appetitt
- Nedsatt selvtillit og redusert selvbilde
- Angst
- Selvmordstanker
Det er først og fremst viktig å tenke på fødselsdepresjon og at tilstanden finnes særlig siden en fødselsdepresjon er assosiert med dårligere helse hos barnet (2).
Diagnostikk
Diagnosen stilles på vanlig måte ved hjelp av anerkjente kartleggingstester som brukes ved mistenkt depresjon.
Behandling
Dersom en depresjon opptrer under svangerskapet eller i forbindelse med en fødsel er ikke-farmakologiske metoder enda viktigere enn ellers og kvinnen bør få ekstra oppfølging fra fastlege og helsestasjon (3).
Ikke-medikamentelle tilnærmingsmåter (listen er ikke nødvendigvis uttømmende):
- Støttesamtaler
- Støttetiltak (3), for eksempel i form av: sykmelding av mor slik at far kan overta barselpermisjon
- Avlastningstiltak
- Hjemmebesøk
- Økonomisk støtte
- Barnehageplass til eldre barn
- Familiestøtteprogrammer
- Psykoterapi (for eksempel kognitiv terapi)
- Henvisning til spesialisthelsetjeneste i tilfeller der tilbudet fra fastlegen og helsestasjon ikke oppleves som tilstrekkelig
LES OGSÅ: Behandling av angst
Medikamentell behandling:
Fordeler og ulemper av en medikamentell behandling under svangerskap eller i amme-perioden må alltid veies opp mot hverandre. Under graviditet kan bruk av antidepressiva medfører noen ulemper for barnet. Selv om risikoen for misdannelser ved bruk av de nyere antidepressiva anses generelt som liten (3) har noen studier funnet sammenheng mellom økt risiko for hjerte-kar-misdannelser ved for eksempel bruk av Paroksetin under graviditet (3).
HELLP-syndrom innebærer høy risiko for mor og barn
For perioden etter fødselen mangler det datagrunnlaget og dermed kunnskap ved bruk av antidepressiva under ammingen. Det er blitt rapportert påvirkninger av barnet ved bruk av høye doser citalopram hos ammende (3).
Risikovurderingen bør foretas på individuelt grunnlag og i fellesskap med kvinnen og hennes pårørende, gjerne i samråd med en spesialist (3).
Prognose
Det er vanskelig å forutsi hvor lenge en fødselsdepresjon vedvarer siden det er delvis avhengig av alvorlighetsgraden (4).
Mens de fleste kvinner er friske igjen et halvt år etter fødselen vil om lag 25 % fortsatt være deprimert ett år etter fødselen, noen få opptil fire år etter fødselen (4).
Kilder: (1) fhi.no (2) Uptodate.com (3) Nasjonale retninglinjer for depresjon hos voksne) (4) Helsebiblioteket