Er depresjon arvelig?

Det er ikke uvanlig at en person som utvikler depresjon har arvet en sårbarhet fra foreldrene sine. Men det er to andre faktorer som også har betydning.

ARV OG DEPRESJON: Er depresjon arvelig? Det trenger absolutt ikke være slik, men noen ganger kan det skje. Illustrasjon: Vectorium / Shutterstock / NTB
ARV OG DEPRESJON: Er depresjon arvelig? Det trenger absolutt ikke være slik, men noen ganger kan det skje. Illustrasjon: Vectorium / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En depresjon er en psykisk lidelse hvor den som har lidelsen vanligvis har senket stemningsleie, manglende interesse for aktiviteter som vanligvis oppleves positive, manglende energi og initiativ og nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet.

Mange opplever endringer i matlyst, søvn og seksuell lyst. Noen kjenner på skyld og dårlig selvtillit. Selvmordstanker kan oppstå. Depresjon kan være til stede alene, eller sammen med andre psykiske helseplager.

LES MER: Symptomer på depresjon

Hvor vanlig er det å ha en depresjon?

Depresjon er en vanlig lidelse. Omtrent hver femte person opplever depresjon i løpet av livet. I hele den vestlige verden er depresjon i ferd med å bli en av de vanligste årsakene til sykdom.

Finnes det flere typer depresjon?

Depressive episoder kan være enkeltstående eller tilbakevendende og deles inn i milde, moderate og alvorlige.

Depressive episoder kan være til stede som ledd i en bipolar lidelse eller i forbindelse med andre psykiske lidelser. I tillegg finnes mere langvarige tilstander som dystymi. Depresjon kan også oppstå i forbindelse med svangerskap/ fødsel og i barseltiden.

LES MER: Ulike typer depresjon

Årsaker til at noen utvikler en depresjon

Årsakene til depresjon er sammensatte. Det er vanlig å dele årsaken i tre kategorier, med faktorer som

  1. gir sårbarhet for å utvikle depresjon
  2. utløser depresjon
  3. opprettholder depresjonen

Arvelighet

Arvelighet handler om den sårbarheten mennesker har for å utvikle depresjon. Ved depresjon har arv moderat betydning. Det betyr at det ikke er uvanlig at en person som utvikler depresjon har arvet en sårbarhet fra foreldrene sine. Men arv og miljø henger tett sammen. Personer som har en nedarvet sårbarhet, har større risiko for å utvikle psykiske lidelser dersom de opplever alvorlige belastninger. Omvendt kan gode miljøfaktorer, som for eksempel en trygg og god oppvekst, beskytte mot utvikling av lidelser man har en arvelig sårbarhet for.

Eksempler på alvorlige belastninger som kan utløse depresjon er for eksempel forskjellige fysiske eller psykiske sykdommer eller medikamenter, langvarige smerter, parforhold som er uten glede og med mange konflikter eller samlivsbrudd, slit og strev i foreldrerollen, en uholdbar arbeids- eller studiesituasjon, arbeidsløshet, meningsløshet eller problemer med økonomi. Ensomhet og mangel på sosial støtte kan gjøre opplevde belastninger ekstra tunge.

LES OGSÅ: Hvordan få diagnosen depresjon?

Er du redd for at du kan bli deprimert eller er i ferd med å bli det?

Det er normalt å være trist og lei seg, og å ha dårlige dager i perioder. Hvis du er nedfor mestepartene av dagen, de fleste dager i mer enn to uker, kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for støtte til å finne ut som du har en depresjon som trenger behandling.

Flere som kan hjelpe

Mental Helse: Telefon: 116 123. Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med. Døgnåpen tjeneste.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse: Rådgivningstelefon for pårørende. Telefon 22 49 19 22. Hverdager kl. 10:00 - 15:00. Tirsdager kl. 10:00 - 19:00.

Ungepårørende.no: En nettside hvor du kan finne informasjon om hvordan det er å være pårørende til psykisk syke.

Kilder:

1) Folkehelseinstituttet (2018). Psykisk helse i Norge. 1 2) Helsedirektoratet. (2009). Voksne med depresjon. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten. 3) Norsk forening for kognitiv terapi. Årsaker til psykiske lidelser.
Kildene ble benyttet den 11.08.202

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer