En depresjon er en psykisk lidelse hvor den som har lidelsen vanligvis har senket stemningsleie, manglende interesse for aktiviteter som vanligvis oppleves positive, manglende energi og initiativ og nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet.
Mange opplever endringer i matlyst, søvn og seksuell lyst. Noen kjenner på skyld og dårlig selvtillit. Selvmordstanker kan oppstå. Depresjon kan være til stede alene, eller sammen med andre psykiske helseplager.
LES MER: Symptomer på depresjon
Hvor vanlig er det å ha en depresjon?
Depresjon er en vanlig lidelse. Omtrent hver femte person opplever depresjon i løpet av livet. I hele den vestlige verden er depresjon i ferd med å bli en av de vanligste årsakene til sykdom.
Er bipolar lidelse arvelig?
Finnes det flere typer depresjon?
Depressive episoder kan være enkeltstående eller tilbakevendende og deles inn i milde, moderate og alvorlige.
Depressive episoder kan være til stede som ledd i en bipolar lidelse eller i forbindelse med andre psykiske lidelser. I tillegg finnes mere langvarige tilstander som dystymi. Depresjon kan også oppstå i forbindelse med svangerskap/ fødsel og i barseltiden.
LES MER: Ulike typer depresjon
Årsaker til at noen utvikler en depresjon
Årsakene til depresjon er sammensatte. Det er vanlig å dele årsaken i tre kategorier, med faktorer som
- gir sårbarhet for å utvikle depresjon
- utløser depresjon
- opprettholder depresjonen
Arvelighet
Arvelighet handler om den sårbarheten mennesker har for å utvikle depresjon. Ved depresjon har arv moderat betydning. Det betyr at det ikke er uvanlig at en person som utvikler depresjon har arvet en sårbarhet fra foreldrene sine. Men arv og miljø henger tett sammen. Personer som har en nedarvet sårbarhet, har større risiko for å utvikle psykiske lidelser dersom de opplever alvorlige belastninger. Omvendt kan gode miljøfaktorer, som for eksempel en trygg og god oppvekst, beskytte mot utvikling av lidelser man har en arvelig sårbarhet for.
Testene som kan fortelle om du er deprimert
Eksempler på alvorlige belastninger som kan utløse depresjon er for eksempel forskjellige fysiske eller psykiske sykdommer eller medikamenter, langvarige smerter, parforhold som er uten glede og med mange konflikter eller samlivsbrudd, slit og strev i foreldrerollen, en uholdbar arbeids- eller studiesituasjon, arbeidsløshet, meningsløshet eller problemer med økonomi. Ensomhet og mangel på sosial støtte kan gjøre opplevde belastninger ekstra tunge.
LES OGSÅ: Hvordan få diagnosen depresjon?
Er du redd for at du kan bli deprimert eller er i ferd med å bli det?
Det er normalt å være trist og lei seg, og å ha dårlige dager i perioder. Hvis du er nedfor mestepartene av dagen, de fleste dager i mer enn to uker, kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for støtte til å finne ut som du har en depresjon som trenger behandling.
Flere som kan hjelpe
Mental Helse: Telefon: 116 123. Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med. Døgnåpen tjeneste.
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse: Rådgivningstelefon for pårørende. Telefon 22 49 19 22. Hverdager kl. 10:00 - 15:00. Tirsdager kl. 10:00 - 19:00.
Ungepårørende.no: En nettside hvor du kan finne informasjon om hvordan det er å være pårørende til psykisk syke.
Kilder:
1) Folkehelseinstituttet (2018). Psykisk helse i Norge. 1 2) Helsedirektoratet. (2009). Voksne med depresjon. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten. 3) Norsk forening for kognitiv terapi. Årsaker til psykiske lidelser.
Kildene ble benyttet den 11.08.202