Å være trist, sliten eller irritert er alle normale følelser som er en del av et menneskes følelsesliv. Slike følelser er normale reaksjoner på hendelser og belastninger de fleste mennesker opplever i livet.

Av og til blir vonde og negative følelser så omfattende og plagsomme at det går ut over livskvalitet og trivsel. Da er det viktig å få hjelp. Dystymi er en slik tilstand.

Hva er dystymi?

Dystymi er en lidelse som likner på depresjon. Forskjellen er at plagene er «mildere» enn ved en depresjon, men varer lengre. Noen kaller dystymi for en kronisk lett depresjon, mens andre har kalt dystymi en slags personlighetsforstyrrelse fordi den nesten kan oppfattes som en naturlig del av personen som har den. Dystymi varer ofte i flere år, men de som har dystymi klarer som regel å være i jobb eller studere eller gå på skole.

Symptomer på depresjon

Hvordan merker jeg at jeg har dystymi?

Hvis du opplever at du er nedstemt over lang tid, kjenner deg trøtt med konsentrasjonsproblemer og lite energi kan det være dystymi. Kanskje har du kroppslige plager med smerter, forandret matlyst og søvnproblemer. Kanskje kjenner du at du ikke orker å være sammen med venner eller du har lite energi på jobb eller skole. Du reagerer kanskje mer negativt enn andre hvis du blir skuffet, og oppfattes kanskje som sur og misfornøyd av andre. Du kjenner deg hjelpeløs, har dårlig selvtillit og synes at alt er ganske håpløst.

Mange med dystymi føler at de har vært ulykkelige mesteparten av livet. Kanskje er det bare en og annen god dag innimellom, selv om noen kan ha gode måneder før tungsindigheten kommer tilbake igjen. Innimellom kan det komme perioder med alvoligere depresjon.

Hvorfor får noen dystymi?

Det er antakelig så mange som 3% av befolkingen i Norge som opplever dystymi i løpet av livet. Det er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, og starter ofte i ung voksen alder.

Årsaken til dystymi er ikke klar, men man tror at det er en blanding av arv og miljø. Man tror at noen personlighetstrekk gir større risiko for dystymi, og at belastninger i livet, både sosiale og psykologisk spiller en stor rolle

Er det farlig?

Lidelsen er så plagsom at den går ut over livskvaliteten til den som har den.

Hva kan jeg gjøre selv?

De samme rådene vil gjelde for dystymi som ved depresjon. Du kan passe på å sove nok, være i fysisk aktivitet og snakke med venner eller familie om hvordan du har det. Å være sammen med andre og unngå isolasjon er viktig. På egen hånd eller sammen med noen du stoler på, kan du sortere tankene dine og unngå at du kommer inn i negative tankespiraler. Du bør unngå alkohol og rusmidler, da de i verste fall forsterker plagene.

5 råd som hjelper mot vinterdepresjon

Det er også lurt å se på om du har negative belastninger i livet ditt som det går an å gjøre noe med. Det finnes selvhjelpskurs, kurs og nyttige mestringsverktøy som kan være til hjelp.

Et problemene når det gjelder dystymi lidelse er at det ikke er så lett å forstå at man har lidelsen. Også leger vil kunne overse tilstanden fordi plagene ikke er så tydelige.

Når bør jeg oppsøke hjelp, og hva slags hjelp finnes?

Ettersom dystym lidelse er en begrensning for livsutfoldelse, er det lurt å oppsøke hjelp hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen av dystymi. Sammen med fastlegen din kan dere utforske om dystymi kan være årsaken til å at du har hatt det tungt i livet ditt over lang tid.

Før trodde man at det var lite å gjøre med dystymi, men nå er man mer optimistisk. Behandling handler ofte om å bi kjent med følelsene sine og finne igjen energi i stedet for å la dystymien ligge som et slags lokk over.

Både samtalebehandling i form av kognitiv eller interpersonlig psykoterapi kan ha effekt, og i tillegg finnes det forskning som tyder på at medisiner mot depresjon også kan hjelpe ved dystymi.

Ketamin: Ny behandling mot alvorlig depresjon

Kommer jeg til å bli frisk?

Det er mulig å komme ut av en dystymi eller i hvert fall finne måter å mestre livet på som gjør at dystymien ikke dominerer hele tilværelsen.

Det første skrittet er å skjønne at du har en lidelse og at du ikke «er sånn». Hvis du i tillegg har motivasjon til å gjøre en innsats for å endre på ting, er det gode muligheter for å bli bedre.