Barn og unge kan som voksne også være deprimerte. Depresjon hos barn kan arte seg likt som depresjon hos voksne, men hos barn og unge ser man ofte andre uttrykksformer for depresjon, og jo yngre barnet er jo mer ulikt kan en depresjon ofte arte seg sammenlignet med hos voksne.
Hva er depresjon?
Depresjon er en vedvarende tilstand av nedstemthet, manglende glede og iniativtaking. Det innebærer ofte negative tanker om en selv, og ofte med kroppslige symptomer som søvnløshet, redusert matlyst og energitap samt konsentrasjonsvansker. I motsetning til normal “tristhet”, er depresjoner dypere, varer lengre og er ofte tilbakevendende.
LES OGSÅ: Depresjon kan gjøre pårørende syke
Ulike typer depresjon hos barn
Depresjon brukes kanskje noe upresist som begrep, da depresjoner varierer i sin art. Man skiller mellom flere diagnoser innen barnepsykiatrien:
- Depressiv episode
- Tilbakevennende depressiv lidelse
- Vedvarende affektive lidelser (cyclotymi og dystymi)
- Bipolar lidelse
- Ulike atferdsforstyrrelser hos barn.
I denne saken omtales tilstander med depressive symptomer hos barn videre som “depresjon” for enkelhets skyld - ingen barn er like og sinnsstemninger uttrykkes forskjellig, de trenger ikke nødvendigvis følge en liste av symptomer man ser i litteraturen.
Årsaker og arvelighet
Depresjoner hos barn er multifaktorielle - både det medfødte, arv, oppvekstforhold, miljø samt spesielle eller traumatiske livshendelser er faktorer som interagerer og som kan komme til uttrykk som depresjon hos barn. Den fullstendige betydningen av arv og miljø er ikke helt kartlagt, men i noen studier foreslås det at arv kan forklare så mye som 30% av tilfeller med depresjon hos unge, og depressive lidelser hos foreldre vil bidra både til en genetisk og en miljømessig risiko for at barnet utvikler en depresjonslidelse. Andre disponerende faktorer inkluderer seksuelt misbruk, foreldrekonflikt og dårlige skoleprestasjoner. Nyere forskning tyder på at bruk av sosiale medier er forbundet med økt forekomst av depresjon hos barn.
LES OGSÅ: Test deg selv for depresjon
Hvor vanlig er det at barn blir deprimerte?
Alvorlig depresjon forekommer hos opptil 5% av barn og ungdom. Mellom 14-25% av ungdommer opplever minst én episode med depresjon før voksen alder. Depresjon kan forekomme helt ned i spedbarnsalder, men er typisk sjeldnere jo yngre barnet er. Hos barn under 10 år er depresjoner likt fordelt mellom kjønnene, mens over 10 år blir det vanligere hos jenter, men noe av dette kan kanskje relateres til pubertet fremfor alder.
Depresjoner hos barn er trolig underdiagnostisert og ofte underbehandlet sammenlignet med depresjoner hos voksne.
Hva er symptomer på depresjon hos barn?
Barn har vanskeligere for å uttrykke seg verbalt jo yngre de er. Depresjoner hos barn presenterer seg ulikt avhengig av barnets alder.
Sentrale, genrelle symptomer på depresjon innebærer:
- Nedstemthet og manglende lyst og iniativtaking
- Dårlig selvbilde og negative tanker om en selv
- Kroppslige symptomer som lite energi, dårlig matlyst og eventuelt vekttap samt søvnproblemer
- Andre symptomer kan inkludere angst, tvangstanker, konsentrasjonsvansker og skolefobi, hyperaktivitet, sinne og irritabilitet samt kroppslige symptomer som hodepine og magesmerter
- Selvmordstanker
LES OGSÅ: Hva er forskjellen på angst og depresjon?
Spedbarn:
Symptomer på depresjon hos spedbarn er spesielt diffuse, og er symptomer som man ofte også kan se med andre kroppslige lidelser - noe som selvfølgelig også må utelukkes som en eventuell årsak av legen. Symptomer på depresjon hos spedbarn kan innebære:
- Dårlig vektøkning i forhold til hva som er forventet
- Lite matlyst
- Søvnvansker
- Skriking / sutring
- Forsinket såkalt psykomotorisk utvikling (milepæler som tap av reflekser, krabbing, gange m.m.)
- Manglende interesse for omverdenen og fravær av kommunikasjon
Småbarn:
Symptomer på depresjon hos små barn:
- Følelsesmessige forstyrrelser som aggressivitet, passivitet eller uttalt angst
- Atferdsforstyrrelser som ustabilitet, hyperaktivitet eller isolering
- Kroppslige forstyrrelser, og spesielt klaging på smerter i for eksempel hode eller mage
Større barn:
Symptomer på depresjon hos større barn:
- Uttalte atferdsforstyrrelser som ulydighet og stjeling
- Dårlige skoleprestasjoner og lærevansker samt skolefobi
- Dårlig selvfølelse
Ungdom:
Symptomer på depresjon hos ungdom begynner å ligne på depresjoner hos voksne, og kan innebære:
- Irritabilitet og hyperaktivitet
- Kjedsomhet
- Rusmisbruk (alkohol eller stoffmisbruk)
- Søvnvansker
- Skolevansker
Kan det være noe annet?
Symptomene ovenfor kan også være tegn på andre tilstander. Hos barn og særlig yngre barn er det viktig å utelukke kroniske kroppslige tilstander før man stiller en depresjonsdiagnose, da disse kan ligne påfallende mye, og barn har ikke like lett for å kommunisere om sine plager. Differensialdiagnoser hos barn inkluderer:
- Kronisk kroppslig sykdom (for eksempel cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, diabetes)
- Stoffmisbruk
- ADHD
- Schizofreni
- Sorgreaksjon
- Anoreksi
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Samtidige diagnoser ved barnedepresjon
Noen tilstander som ofte kan eksistere samtidig med en depresjonstilstand:
- Angstlidelser
- Anoreksi
- Skolefobi og lærevansker
- Atferdsforstyrrelse
- Stoffmisbruk
- ADHD
Når bør man oppsøke lege?
Om man som forelder tror at et barn er deprimert kan man snakke med lærere, skolen, rådgivere og lignende dersom man tror at symptomene skyldes problemer på skolen, som mobbing eller skoleprestasjoner. Man bør også vurdere om forhold hjemme kan ha spilt en medvirkende rolle. Depresjon hos barn må oppfattes som alvorlig og ved mistanke om at dette foreligger bør foreldre med barnet søke helsehjelp.
Dystymi
Slik stiller legen diagnosen
Legen stiller diagnosen på bakgrunn av symptomer og etter utelukking av bakenforliggende kroppslig sykdom som mulig årsak. Det kan brukes ulike skjemaer for kartlegging av hvilke symptomer som er fremtredende og deres alvorlighetsgrad. Alt etter hva som gjøres av funn vurderes videre behandlingstiltak. Barn med en depresjonslidelse vil som regel bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten.
Behandling av depresjon hos barn
Behandlingen har som mål å heve depresjonen, forebygge selvmord, samt å hjelpe barnet med å tåle livssituasjonen og å redusere de ytre årsaksfaktorene som måtte foreligge. Behandling av depresjon hos barn er sammensatt og blir individuelt tilpasset det enkelte barnet. Ved et forbigående traume er det for eksempel ikke nødvendigvis alltid aktuelt med en behandling. Ikke-medikamentell behandling av depresjon hos barn er svært viktig, og innebærer informasjon til familie og barn om lidelsen, dens forløp og mulige tiltak med tanke på livssituasjon samt terapeutiske møter og samtaler, eventuelt samarbeid med barnehage/skole. Fysisk aktivitet er også viktig.
Dersom ikke-medikamentelle tiltak ikke er nok og depresjonen er dyp nok, vil man vurdere medikamentell behandling. Det finnes lite forskning på slik behandling av barn med antidepressive medikamenter, og en del studier har vist liten effekt og økt selvmordsrisiko med bruk av en del preparater, dog er dette noe som likevel bør vurderes dersom man ikke kommer videre uten medikamenter da tilstanden er såpass alvorlig.
LES OGSÅ: Behandling av angst
Prognose og dødelighet
Forløpet videre varierer med hvor ungt barnet var og dybden ved første depresjon, men ingen forløp er like. Noen kommer seg ut av depresjonen uten behandling og uten særlige følger, mens andre opplever at tilstanden har negative konsekvenser for familie, skoleprestasjoner og venner. Mange barn blir bra etter sin første depresjon, 90% er bra etter to år. Alvorlige depresjoner i barne- og ungdomsår har dog en tendens til å gjenta seg, og deprimerte ungdommer har omtrent 4 ganger så stor sjanse for å oppleve depresjoner som voksen. Sjansene for nye depresjoner øker ved tidlig debut, klar genetisk disposisjon, rusmisbruk og antisosial eller suicidal atferd. Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmord, og særlig i ungdomsalderen der risikoen øker med rundt 10-20 ganger, og omtrent en tredjedel av deprimerte tenåringer og barn forsøker ta sitt eget liv.
Kilder: 1) nhi.no 2) Legehandboka 3) Helsebiblioteket