Virtual reality brukes til behandling av psykiske lidelser

Norske forskere vil behandle alt fra angst, fobi og depresjon til schizofreni med rusproblematikk ved hjelp av virtual reality.

VR-BRILLER: Kan virtual reality brukes til behandling av psykiske lidelser? Det vil forskere nå finne ut av. Foto: Elle Aon / Shutterstock / NTB
VR-BRILLER: Kan virtual reality brukes til behandling av psykiske lidelser? Det vil forskere nå finne ut av. Foto: Elle Aon / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I Norge er engasjerte leger og forskere i gang med å undersøke mulighetene for bruk av virtual reality (VR), både til opplæring av pårørende og helsepersonell, og til behandling av alt fra angst til schizofreni.

VR ved schizofreni og psykoser

Jan Ivar Røssberg er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS. Han har lang erfaring med psykososiale behandlingsmetoder, som familiearbeid, miljøterapi og samtaleterapi, for pasienter med schizofreni og psykoser.

JAN IVAR RØSSBERG: professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS. Foto: privat.
JAN IVAR RØSSBERG: professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS. Foto: privat. Vis mer

– Den siste studien jeg gjorde var om samtaleterapi ved psykoser, og vi fant ikke voldsomt gode resultater. Det er i tråd med internasjonal forskning, som viser at kognitiv atferdsterapi ved schizofreni og schizofreniliknende psykoser, har liten til moderat effekt på hallusinasjoner og vrangforestillinger. Så det er virkelig rom for forbedring, slår han fast.

Røssberg påpeker at de er «for langt fra situasjonen» når pasienten kommer inn på kontoret til samtaleterapien.

– La oss si at de tok bussen i forrige uke, og tenkte at alle kunne lese tankene deres, eller at de var redd for at noen var etter dem, eller at de bare ble redde fordi det var folk rundt dem. Og så skal de komme på kontoret uka etter, hvor vi skal prate og evaluere om det var en realistisk tolkning av opplevelsen på bussen. Med VR kan vi gjøre det her og nå, forteller han entusiastisk.

Kognitiv terapi i virtual reality

Ved hjelp av VR kan man sette pasienten inn i bussen mens de fysisk oppholder seg på kontoret. Terapeuten kan følge med i hva pasienten ser ved hjelp av en I-pad, og kan stille spørsmål og veilede pasienten.

– For eksempel kan pasientene fortelle terapeuten hvis de føler at folk på bussen kan lese tankene deres. Da kan man som terapeut bruke denne informasjonen til å spørre pasienten om det kan være andre tolkninger av situasjonen, eller utfordre pasienten til å snakke med personen på bussen.

«Ved hjelp av VR kan man sette pasienten inn på bussen mens de fysisk oppholder seg på kontoret» Jan Ivar Røssberg

Terapeuten kan også få mange nye informasjoner om pasienten, blant annet hva slags trygghetsatferd de har.

– Veldig mange med schizofreni har angst i tillegg. Da lager man seg ofte trygghetsatferd som å se ned i bakken, se på telefonen hele tida eller gå hjem. Det hjelper der og da, men bidrar til å opprettholde angsten. Som terapeut kan man gjøre pasienten oppmerksom på dette, og utfordre dem til å for eksempel se opp, eller legge mobilen tilbake i lomma.

Skepsis skiftet ut med optimisme

Røssberg og kollegaer er i gang med å utvikle tre scenarioer sammen med en rekke samarbeidspartnere, blant annet brukerne selv. Bussturen er en av dem. Det andre er et helsehus med lege, NAV og apotek, og det tredje er et kjøpesenter.

– Da kan man øve på det som er vanskelig, og gjøre det så mange ganger at de blir komfortable med det. Mellom behandlingene kan de så øve seg i virkeligheten. Pasientene får en opplevelse av å mestre forskjellige situasjoner, og mestringsfølelse er kjempeviktig.

«Ved en psykose har man jo en virkelighetsbrist. Hva skjer når vi da innfører enda en ny virkelighet?» Jan Ivar Røssberg

Litt i motsetning til andre psykososiale terapiformer Røssberg har forsket på, opplever han at VR er noe pasientene i mye større grad selv vil ha, og at både angsten og psykosesymptomene blir mindre.

– I starten syntes jeg det var veldig skummelt, forteller Røssberg. Ved en psykose har man jo en virkelighetsbrist. Hva skjer når vi da innfører enda en ny virkelighet for dem? Men de blir ikke dårligere, og det ser ut som om de har god effekt av det.

Han er full av optimisme for framtidas virtuelle behandlingsmuligheter.

– Dette er veldig spennende, slår han fast. Det er jo alltid litt fare for at man hyper opp nye behandlingsmetoder, men denne behandlingen har jeg virkelig tro på altså, avslutter han.

Behandling av depresjoner

Lars Lien er lege med spesialisering i samfunnsmedisin og psykiatri. I likhet med Røssberg ser han potensial i å bruke virtual reality til pasientene med de tyngste psykiatriske diagnosene.

LARS LIEN: lege med spesialisering i samfunnsmedisin og psykiatri. Foto: privat.
LARS LIEN: lege med spesialisering i samfunnsmedisin og psykiatri. Foto: privat. Vis mer

I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) ved Sykehuset Innlandet er Lien nemlig i oppstartsfasen av et prosjekt hvor pasienter med schizofreni og samtidig rusproblematikk skal øve seg i forskjellige sosiale situasjoner med VR. Det kan være å gå på bussen eller småsnakke med fremmede.

– Dette er en pasientgruppe som ofte blir veldig sosialt isolert og som ofte ikke deltar i samfunnet på lik linje med andre, sier han. Ved å øve ulike situasjoner i VR håper vi at pasientene føler mer trygghet i disse situasjonene og blir mindre isolerte.

Men det er ikke bare pasienter med schizofreni som kan få hjelp av VR.

– Vi bruker også VR til folk med moderate depresjoner. Her gir vi pasientene en opplevelse av å gå på tur i naturen, og prøver på denne måten å få dem til å bli mer fysisk aktive, forteller han.

«Gjennom VR kan folk oppleve mer energi og få en opplevelse av å være ute i naturen» Lars Lien

Ifølge Lien virker fysisk aktivitet og turer i naturen både forebyggende og behandlende ved depresjoner.

– Problemet er at de fleste mangler initiativ og motivasjon i starten av en depresjon. Gjennom VR kan folk oppleve mer energi og få en god opplevelse av å være ute i naturen, sier han.

Effekten skal undersøkes i en studie med oppstart rundt juletider i år. Her skal en gruppe få VR hjemme, mens en annen gruppe får VR mens de går på tredemølle. Den siste gruppen får standard behandling uten VR. Heretter vil Lien og kollegaene sammenligne resultatene.

Stort potensial

– VR har et stort potensial, mener Lien. Noe av det som er interessant er at det kan være en måte å effektivisere behandlingen gjennom at mere kan gjøres hjemme. I stedet for at man sitter og venter på psykolog, så kan man starte selv med VR. En del blir kanskje friske av dét i seg selv, sier han optimistisk.

Han har ikke enda opplevd noen store nedsider ved VR. Et par VR-briller er mye billigere enn for noen år siden, og bortsett fra at noen pasienter opplever såkalt «cyber sickness», hvor de blir uvel av 3D-effekten, har han ikke hørt om andre bivirkninger.

– Men det er klart at ved all ny behandlinger så er det ofte noe overoptimisme. Det kan være at VR ikke har den store virkningen som vi tror, avslutter han.

Vil lære folk hvordan det er å være dement

Ståle Fredriksen er lege ved Sykehuset Innlandet, og er i gang med et prosjekt hvor virtual reality skal brukes til å lære pårørende og helsepersonell hvordan det er å være dement.

– Forestill deg at du sitter ved middagsbordet sammen med familien din. Plutselig så ligner de alle sammen på hverandre. Det er det samme ansiktet du ser til alle sider. Og de snakker til deg, men lyden går i oppløsning. Du forstår ikke hva de sier.

STÅLE FREDRIKSEN: er lege ved Sykehuset Innlandet, og vil bruke VR til å lære pårørende og helsepersonell hvordan det er å være dement. Foto: privat.
STÅLE FREDRIKSEN: er lege ved Sykehuset Innlandet, og vil bruke VR til å lære pårørende og helsepersonell hvordan det er å være dement. Foto: privat. Vis mer

Det høres ut som et forferdelig mareritt, men for mange med demens er opplevelser som denne en del av hverdagen.

«Folk har en alt for begrenset oppfattelse av hva demens er» Ståle Fredriksen

– Det kan ofte være vanskelig å forholde seg til demente, både for pårørende og helsepersonell, fordi folk har en alt for begrenset oppfattelse av hva demens er. Mange tror det bare handler om sviktende hukommelse, men i realiteten er det et gradvis sammenbrudd av en masse ferdigheter, sier han.

Vil redusere lidelsen til både pasienter og pårørende

Fredriksen påpeker at den begrensede forståelsen av demens fører til unødig mye lidelse og konflikt hos både pårørende, pasienter, psykologer, leger og andre behandlere.

– Det oppleves frustrerende fordi man ikke klarer å komme på innsiden av pasienten. Ved å bedre forstå hvordan en dement person opplever verden, både kognitivt og emosjonelt, vil man kunne redusere både lidelsen og konflikten, sier han.

Tanken er å lage forskjellige scenarioer i VR, som viser hvordan en dement person opplever verden. Middagsselskapet er et eksempel på et slikt scenario.

– Det viser folk effektivt hvordan man kan bedre hverdagen for en dement. For eksempel kan én ting på bordet være ok, men hvis det plutselig står mange lysestaker og vaser på bordet, så blir det overveldende for en med demens. Man får en konkret opplevelse av hva man kan klare som dement, sier Fredriksen.

Er virtual reality framtidas behandling?

At VR er spennende er det ingen tvil om. At potensialet er stort virker det til å være bred enighet om, selv om det også blir tatt et sunt forbehold for at vi er i startfasen.

- Jeg tror ikke VR er fremtidens behandling for psykisk syke, sier Lars Lien, men det kan bli et nyttig supplement.

Jan Ivar Røssberg mener VR vil spille en større rolle i behandlingen av psykisk syke fremover.

- Jeg tror dette vil få mye større gjennomslagskraft i tiden som kommer for mange ulike psykiske lidelser, også de mest alvorlige som skizofreni, avslutter han.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer