Vanskelig jul?

Erfaringsmessig finnes det mange som opplever at julehøytiden er en utfordrende tid på året. Kanskje du er en av dem?

VANSKELIGE FØLELSER: Julehøytiden kan bringe frem vanskelige følelser. Det kan for eksempel handle om ensomhet, sorg og savn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANSKELIGE FØLELSER: Julehøytiden kan bringe frem vanskelige følelser. Det kan for eksempel handle om ensomhet, sorg og savn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Flere ringer hjelpetelefoner i jula og mange mennesker som allerede har en psykisk lidelse opplever høytiden som vanskelig. I følge Mental Helse blir de fleste henvendelser mottatt mellom kl. 21 på julaften og utover romjula. (3)

Det finnes en oversikt fra det National Alliance on Mental Illness (NAMI) som har kartlagt hvorvidt personer med psykisk lidelse opplever høytiden som vanskelig. De fastslår at omtrent 64 % av personer med en kjent psykisk lidelse opplever en forverring i forbindelse med høytiden. (5)

Så hva gjør at mange opplever at julehøytiden er vanskelig?

Jul som et «glansbilde»

Mange forbinder ordet «jul» med et bilde av hvordan en perfekt jul skal være: familien skal være samlet, alle skal være glad, stemningen skal være koselig i den finpyntete heimen med tente lys på juletreet, mange fint innpakkede gaver under treet og rikelig med god mat.

Dette bildet styrkes ikke minst gjennom mediene. Både i reklamer, aviser, butikkene og på TV får vi formidlet dette bildet av den «perfekte» jul – jul som et «glansbilde».

Men dette tilsvarer ikke realiteten. Mange opplever jul som en vanskelig tid på året. Årsaken til dette kan være helt ulike: Noen stresser med å finne den perfekte gaven eller med å stelle huset perfekt med julepynt. Andre igjen gruer seg til en felleskveld med familien som de kanskje har lite kontakt med resten av året.

IKKE SKJUL VANSKELIGE FØLELSER: Forventningen om at alle skal være glade, kan gjøre det vanskelig å vise at man sliter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
IKKE SKJUL VANSKELIGE FØLELSER: Forventningen om at alle skal være glade, kan gjøre det vanskelig å vise at man sliter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Negative følelser

Sammen med forestillingen rundt omkring en perfekt jul kommer forventningen at alle skal være glade. Det betyr at de som sliter med negative tanker og følelser fra før (og det kan omfatte alt fra personer med dårlig selvtillit til personer med en psykisk lidelse), får formidlet inntrykket at det «ikke er lov» til å ha negative følelser rundt jul.

Dette er slett ikke sant. Likevel kan det føre til at denne gruppen som sliter med negative følelser får dårlig samvittighet i tillegg.

Å klare å holde på en følelse over lengre tid – både godt og vondt – er omtrent umulig. Det er menneskelig at følelser stadig vekk skifter og at vi også har vår medfødte bredde av følelser i juletiden. Og slik skal det være.

Ensomhet

En del personer sliter med ensomhet, en følelse som kan forsterkes i juletiden der tilsynelatende alle har familie rundt seg. Ensomhet er også noe som er i kontrast med dette som formidles i media.

Kanskje du er en av dem som ikke ble invitert til jul? Kanskje du er alene fordi familien din bor rett og slett for langt unna?

Her er noen gode råd:

Gode råd til deg som ønsker å unngå en vanskelig jul

  • Planlegg jul i god tid. Dette bidrar til å redusere stress.
  • Ikke ha for høye forventning til jul.
  • Lag din egen jul som er tilpasset deg og dine behov. Lag nye minner.
  • Er du invitert til et større selskap samtidig og føler at bare tanken på selskapet stresser deg? Kanskje du sliter i tillegg med en psykisk lidelse, for eksempel sosial angst? For å få en god opplevelse i jula er det viktig at du vurderer både hva du ønsker og hva du klarer og at du faktisk tar hensyn til det. Aksepter deg selv og dine personlige begrensninger.
  • Det er lov til å ha negative følelser – også i jula! Snakk om dine følelser.
  • Unngå isolasjon. Ring til en venn eller inviter noen til deg.
  • Gjør noe for andre. Det kan være ulike grunner til at du ikke har noen å være sammen med i jula. Da kan det være lurt å legge andre planer for deg selv. Å gjøre noe for andre mennesker kan ifølge Mental Health hjelpe til å både øke humøret ditt og kan redusere stress-nivået. (4) Kanskje du ønsker å være støttespiller for en frivillig organisasjon i jula? Du spiller muligens et instrument og kan lage en avtale med kommunen om å bidra med musikk på alderspensjonatet eller på et sykehjem?
  • Husk at alkohol kan øke en depresjon og at mye drikking kan slå negativ ut på humøret. (4)
  • Husk at fysisk aktivitet er viktig siden den frigjør stoffer som gjør at vi føler oss bra. Ta det en tur ut eller dans innendørs! (4)
  • Husk at søvn er viktig for god psykisk balanse. (4)

Nyttige nettsteder:

Nyttige telefonnumre:

  • Mental Helses Hjelpetelefonen Tlf: 116 123
    Det er gratis å ringe og Hjelpetelefonen besvarer henvendelser hele året døgnet rundt.
  • Kirkens SOS Tlf: 22 40 00 40. Døgnåpen.

Kilder/Referanser:

1) http://europepmc.org 2) cdc.gov/violenceprevention/suicide/holiday 3) mentalhelse.no/nyheter/10-prosent-flere-innringere-i-jula 4) mentalhealth.org.uk/a-to-z/c/christmas-and-mental-health 5) nami.org/Press-Media/Press-Releases/2014/Mental-health-and-the-holiday-blues 6) mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen 7) psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder 8) derstandard.at/2000049349539/Weihnachten-Die-traurigste-Zeit-im-Jahr

Skrevet først gang 18.12.2018. Revisjon 22.12.2020

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer