Unipolar lidelse

Unipolar lidelse er svært vanlig og finnes i flere varianter. Slik kan man bli bedre.

UNIPOLAR LIDELSE: Den psykiske lidelsen er blant annet kjennetegnet av et depressivt stemningsleie og gledesløshet over tid. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
UNIPOLAR LIDELSE: Den psykiske lidelsen er blant annet kjennetegnet av et depressivt stemningsleie og gledesløshet over tid. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hva er unipolar lidelse?

- Unipolar lidelse er det samme som depresjon, sier Kristian A. Fjellskaalnes, psykolog i Lian & Fjell Psykologtjenester.

Han forteller at begrepet blir benyttet både klinisk og i forskning om de som bare har depressive symptomer, til forskjell fra de med bipolar lidelse som gjerne veksler mellom depresjon og mani eller hypomani.

Hva skyldes unipolar lidelse?

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor noen blir deprimerte. Helsebiblioteket skriver at deprimerte kan ha ubalanse i signalstoffene i hjernen. Depresjon kan også utløses av stressende hendelser i livet som samlivsbrudd, dødsfall eller økonomiske problemer. Sosial isolasjon eller en vanskelig barndom kan gjøre at man er sårbar for depressive episoder.

Hormonendringer, hjerneslag, hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdomøker risikoen for å bli deprimert. Ifølge norsk legemiddelhåndbok har tvillingstudier påvist en genetisk disposisjon, men det er ikke kartlagt hvilke gener det gjelder.

Fjellskaalnes mener man må se på det komplekse samspillet mellom psykologiske, sosiale og biologiske variabler for å forstå årsakene bak depresjon.

- Den såkalte «stress-sårbarhetsmodellen» ser på hvordan genetiske og miljømessige faktorer som tidlige livserfaringer kan gjøre oss mer sårbare for utfordringer senere i livet. Vi kan også skille mellom utløsende og opprettholdende årsaker. Hos enkelte kan vanskeligheter på jobben være en utløsende faktor. Hos andre kan samlivsbrudd dødsfall, sosial isolasjon eller alvorlig somatisk lidelse være utløsende, sier han.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Utbredelse

Depresjon er vanligst hos kvinner. Om lag 20 prosent av kvinner og 10 prosent av menn vil oppleve depressive sykdomsepisoder i løpet av livet. Omtrent fem prosent vil ha kroniske, milde depressive plager.

- Til enhver tid vil om lag fem prosent av befolkningen ha depressive plager som går utover hverdagen, opplyser norsk legemiddelhåndbok.

image: Angst og depresjon - hva er forskjellen?

Angst og depresjon - hva er forskjellen?

Symptomer

ICD-10 skiller mellom depressive episoder i mild, moderat og alvorlig grad og tilbakevendende depressiv lidelse. Ved typiske depressive episoder lider vanligvis personen av:

  • Depressivt stemningsleie
  • Interesse- og gledesløshet og energitap som fører til tretthet og redusert aktivitet. Uttalt tretthet selv etter lette anstrengelser er vanlig.
  • Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet.
  • Redusert selvfølelse og selvtillit.
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse (også ved milde episoder).
  • Triste og pessimistiske tanker om framtida.
  • Planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord.
  • Søvnforstyrrelser.
  • Redusert appetitt.

- Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag. I noen tilfeller kan angst, bekymringer og motorisk agitasjon være mer framtredende enn depresjon. Ved alle alvorlighetsgradene kreves det at pasienten opplever de vanlige symptomene i over to uker for at diagnosen skal kunne stilles. Kortere varighet kan aksepteres hvis symptomene er svært alvorlige og har brå debut, opplyser ICD-10.

Har man flere depressive episoder klassifiseres dette som tilbakevendende depressiv lidelse. Denne er kjennetegnet av gjentatte episoder med depresjon uten tidligere uavhengige episoder med hevet stemningsleie og overaktivitet som oppfyller kriteriene for mani.

Diagnose og lignende lidelser

Hvordan vet man at det er unipolar lidelse det er snakk om, og ikke noe som likner? Fjellskaalnes forteller at man må undersøke om det eksisterer noen indikasjoner for bipolaritet som innebærer vekslinger mellom depressive og hypomane/maniske episoder hos pasienten.

- Dette er ikke alltid enkelt da noen kan være i en langvarig depresjon før man får sin første maniske episode, forklarer han.

Dersom det bare forekommer tegn på unipolar depresjon, kan det være flere varianter av denne. Eksempelvis depressiv episode og tilbakevendene depressiv lidelse som er nevnt over.

- De som har en mildere og et mindre spesifikt symptombilde, men hvor symptomene vedvarer i minimum to år, kan bli diagnostisert med dystymi. Det fins også en blanding av depresjon og angst, atypisk depresjon og depresjon med psykotiske symptomer. Det er også viktig å undersøke mulige sameksisterende lidelser, og hvilken av disse som utgjør primær- og sekundærdiagnose, sier psykologen og utdyper:

- Dersom det er sameksisterende lidelser i tillegg til depresjon, kan depresjon av og til være sekundært til andre mer alvorlige lidelser. Vurdering av dette vil være avgjørende for hvilken behandling man har behov for. En pasient med for eksempel primær Aspergers syndrom og sekundær depresjon har gjerne et depressivt symptombilde som ser annerledes ut enn en med en primær angstlidelse og sekundær depresjon.

image: Dataspillavhengighet er nå en diagnose

Dataspillavhengighet er nå en diagnose

Når oppsøke hjelp?

Som tommelfingerregel kan det være en god idé å oppsøke profesjonell hjelp når man ikke lenger klarer å håndtere de depressive symptomene på egen hånd, eller når man merker at det går ut over ens liv på jobb, skole eller fritid, råder psykologen.

- I samtaleterapi er det ofte enklere å snu en depressiv episode som nylig har debutert, til sammenlikning fra en mangeårig depresjon hvor man etter hvert har mistet relasjoner, jobb og meningsfylte aktiviteter.

Behandling

Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi gjerne i kombinasjon med antidepressive legemidler (antidepressiva). Ifølge helsebiblioteket anbefales samtaleterapi som første valg framfor legemidler ved mild til moderat depresjon. Ved alvorlig depresjon fungerer kombinasjonsbehandling best.

Eksempler på effektive metoder innen samtaleterapi er kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT), og mer dynamiske retninger som intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP).

- Grovt sett vil man i kognitive metoder fokusere på tankemønstre, atferd og hvordan man forholder seg til tankeprosesser, mens man i dynamisk behandling fokuserer på indre konflikter, relasjoner og følelser, forklarer psykologen.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan være aktuelt om annen terapi ikke hjelper. Dette kan også vurderes som førstehåndsbehandling ved høyt lidelsestrykk og suicidalitet, skriver norsk legemiddelhåndbok.

Kan man gjøre noe på egen hånd?

- Ja! Det god forskning på effekten av mosjon. Dette kan være vanskelig for deprimerte som har lite energi, motivasjon og evne til å sette i gang aktiviteter. Samtidig vil denne pasientgruppen noe paradoksalt kunne oppleve motivasjon og mening av å sette seg mål i hverdagen og arbeide for å nå dem, sier Fjellskaalnes.

Han tipser også om å være oppmerksom hva psyken «vil» når man er deprimert, og deretter arbeide med å gjøre det motsatte.

- Dersom man ønsker å trekke for gardinene og isolere seg i mørket, eller unngå noe som egentlig gir en mestring og mening, kan dette fort bli en opprettholdende faktor som øker symptomtrykket over tid. Lys kan i seg selv ha en positiv effekt på depresjon, forklarer han.

Prognose

Psykiater Arne Vaaler forteller at unipolar depresjon er svært vanlig. I tillegg til behandling som gjerne er en kombinasjon av samtaler og medisiner, kan det for noen være aktuelt med forebyggende behandling over tid for unngå tilbakefall.

- Prognose er avhengig av hvilken type depresjon pasienten lider av. De aller fleste vil ha god effekt av kombinasjon av samtaleterapi og medikamenter, sier han.

Ifølge helsebiblioteket vil rundt halvparten av alle som har hatt alvorlig depresjon, få tilbakefall i løpet av livet. Det varierer sterkt hvor lang tid det går mellom episodene ved tilbakevendende depresjon, enkelte får hyppige episoder.

Forløpet av den aktuelle episoden vil avhenge av behandlingen. Ikke alle blir symptomfri av det første legemidlet de prøver, enkelte har bare delvis behandlingseffekt, skriver norsk legemiddelhåndbok.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-