Tina Helen Brok (39) har vært plaget med tvangstanker fra hun var liten. De første tvangstankene hun kan huske, oppsto da hun skulle opp trappen i huset til foreldrene sine. Hun løp opp trappen, men måtte stoppe på et bestemt trappetrinn – hver gang. Der ble hun stående noen sekunder, før hun fortsatte til toppen.
Men det var ingen som forsto at hun led av OCD (Obsessive-compulsive disorder, tvangslidelse) på den tiden.
- I ettertid har jeg skjønt at mye av det jeg gjorde var basert på tvang. Jeg har alltid hatt problemer med å kaste ting, og jeg var opptatt av å ha kontroll over tingene mine. Jeg var veldig nøye og ryddig, og hatet å låne bort lekene mine til andre da jeg var liten. Jeg var redd for at andre ikke hadde den samme standarden for å ta vare på ting som meg, så jeg var redd for at det skulle bli ødelagt. Om noen knakk en blyant som var min, kunne jeg hylgråte, forteller hun.
Som 12-åring fikk Tina Helen erfare angst for første gang, men hun ante ikke hva det var på den tiden.
- Jeg følte meg ikke så bra – hele kroppen var litt uggen. Den neste tiden forverret det seg, og en dag ville jeg ikke gå på skolen, fordi jeg hadde så vondt i magen. Plutselig fikk jeg kraftige angstanfall, noe som viste seg å være panikkangstlidelse.

Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Så fikk han et råd av en venn...
Fikk diagnosen som 16-åring
Tina Helen fikk diagnosen OCD som 16-åring. Hun har også ADHD og dystimi (en form for mildere depresjon), og er fortsatt under utredning.
- Min OCD har i stor grad handlet om telling, tallkombinasjoner, å sette ting i system, rette på ting og lignende. Det er både tvangstanker- og handlinger, ofte forbundet med katastrofetanker. I hodet mitt tror jeg at noe forferdelig vil skje om jeg ikke utfører tvangshandlingen; for eksempel at noen jeg er glad i skal forlate meg, eller dø fra meg.
Noe så enkelt som å sette fra seg et glass med vann på bordet, kan kreve mange forsøk, fordi tvangstankene forteller Tina Helen at hun ikke har plassert glasset riktig.
- En gang ble jeg stående med stikkontakten til støvsugeren i en halvtime, fordi den ble dratt ut feil. Leiligheten min er 70 kvadratmeter, og det burde ta 1-1,5 time å rengjøre den. Men det kan fort ta 4-8 timer. Med så mange tvangstanker involvert, blir det et slit.
Fikk intensiv behandling
OCD-en har vært et handikap for Tina Helen i mange år, men i januar i år fikk hun en henvisning til DPS i Moss, hvor de har et eget team med spesialister på OCD, som hjelper pasienter fra hele landet.
- Jeg har slitt med OCD nesten hele livet, så gikk jeg i behandling og ble så å si kvitt OCD-en min på fire uker.
Tina Helen gjennomgikk en behandling som består av eksponeringsterapi (eksponering og responsprevensjon, ERP).
Behandlingen bestod av eksponeringsterapi. Poenget er å få en fryktløs holdning til alle katastrofetanker som kan dukke opp om man ikke lytter til tvangen. Hun skulle la angsten komme, og trosse tvangstankene.
- Behandlingen var veldig intensiv og hard, det må man være forberedt på. Jeg måtte gjøre det motsatte av hva alle cellene i kroppen min ville. Det var kjempetøft. Men det fungerer, utrolig nok.

Behandling av angst

Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn
Hva hjelper ved OCD?
Kognitiv terapi i form av eksponering og trening på å utsette tvangshandlingen, er den best dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingen. Legemidler (SSRI-preparater) kan også ha god effekt. En kombinasjon av de to behandlingene gir ofte bra effekt.
- OCD er en svært invalidiserende lidelse, og få blir friske av seg selv, uten behandling. Vi tar inn de fleste som har blitt henvist via lokale DPS, så vurderer vi alvorlighetsgrad og om vi skal starte behandling med ERP, sammen med pasienten, sier Kjersti Mathisen Guldvog.
Guldvog er psykologspesialist/psykologfaglig rådgiver NDPS Moss poliklinikken, som Tina fikk behandling ved.
- Vi må vurdere ut fra mange ulike kriterier om behandling lar seg gjennomføre. Det viktigste er at pasienten er motivert og har plass i livet til å gjøre jobben.
Behandlingen er intensiv, og består i utgangspunktet av doble timer tre ganger i uken over cirka fem uker. På gruppenivå, både nasjonalt og internasjonalt, vil 60-70 prosent av pasientene bli friske eller vesentlig bedre etter kvalitetssikret ERP.
Slik foregår behandlingen
Guldvog forklarer at behandlingen med eksponeringsterapi går ut på å forholde seg til angst og tvangstanker på en annen, mer hensiktsmessig måte, som avlærer hjernen uhensiktsmessig og overdreven respons som er involvert i OCD.
- Man lærer å utsette seg for det man er redd for (tanker/følelser/situasjoner) uten å roe seg ned med tvangshandlinger. Ved å stå i situasjonene, tankene og følelsene uten å roe seg ned, lærer hjernen at det man frykter ikke er så farlig som man trodde, og at man ikke behøver å gjøre tvangshandlinger. Man lærer at man tåler angst, og at angst går ned av seg selv helt uten tvangshandlinger.
Terapeutassistert eksponering er ofte langt mer effektiv enn å gjøre det alene, da det er en del metodiske fallgruver å gå i dersom man blir sendt ut på egenhånd, forklarer Guldvog.
- At vi er med der tvangen viser seg i pasientens liv, og veileder og driller pasienten i metoden, gjør at pasienten eksponerer mer effektivt og står bedre rustet til å stå i situasjonene alene senere.
Vanskelig overgang til normalt liv
Overgangen har vært overraskende vanskelig å takle, forteller Tina Helen.
- Det er vanskelig å akseptere, på et vis. Jeg fikk litt blandede følelser: Min forventing var at jeg skulle være glad fordi tvangstankene var borte, og jeg er veldig lettet, men det har vært en del av livet mitt så lenge at det har blitt en del av min identitet. Selv om jeg var glad, kjente jeg på sorg og en tomhetsfølelse fordi en del av identiteten min var borte.
Tina Helen mener det er viktig å få frem at det kan være vanskelig å akseptere at man blir kvitt OCD også.
- Det kan være vanskelig å forstå for dem som er rundt. Man skal jo egentlig bli glad når man blir frisk. Og jeg kan ikke si at OCD-en er helt borte, den ligger nok latent i meg. Tvangstankene kommer tilbake fra tid til annen, gjerne i perioder hvor jeg opplever mer angst, men stort sett lever jeg nå uten.
- Hva forverrer tilstanden?
- Stress, uten tvil. Om jeg skal overnatte borte for eksempel, kan jeg bli veldig stresset. Da kan tvangstankene titte frem igjen. Men jeg har lært flere gode teknikker som hjelper meg å håndtere det.

Hva er kognitiv terapi?

Psykiske lidelser
Lettelse å være åpen
Det tok lang tid før Tina Helen var komfortabel med å fortelle om sin OCD. Foreldrene hennes har visst om det, og støttet henne, men det er først de siste årene hun har delt det med både kjente og ukjente, blant annet ved å skrive en blogg og gjesteinnlegg for Mental Helse.
- Jeg ønsker å fortelle min historie, fordi andres åpenhet og erfaringer har vært til så stor hjelp for meg. Det er en enorm lettelse å vite at man ikke er alene.
Etter at 39-åringen valgte å åpne seg opp om sykdommen, har livet blitt mye enklere.
- Jeg har følt meg utenfor i mange år – jeg følte at jeg ikke hadde tilhørighet noe sted, og jeg trodde at jeg var helt gal. Jeg jobbet så hardt for å skjule sykdommen, og ved å gjøre det, øker angsten, fordi du ikke får gjort tvangshandlingene. Man blir sittende som en emosjonell trykkoker.
Blogget om hvordan hun ble kvitt tvangen
I et innlegg på Mental Helse «psykobloggen» har Tina Helen fortalt detaljert om eksponeringsterapien hun gjennomgikk.
«Jeg fikk nemlig i oppgave å tenke katastrofetanker om psykologene – to supertrivelige damer – samtidig som jeg trosset tvangen min. Dette for å ha en litt «smooth» tilnærming til behandlingen; at jeg kunne «legge dritten» på noen andre enn meg selv, eller de som står meg nær. Så i dag har altså to stakkars psykologer fra DPS i Moss nærmest gått opp i flammer. De har dødd grusomme døder flere ganger; de har fått femti hjerneslag og 130 infarkt. Og alt dette før kl. 09.30 på formiddagen. Stakkars damer!
Konseptet heter «magisk tankegang» (det dere kanskje kjenner best som «troll i ord») og poenget med det hele er i bunn og grunn å bevise at jeg ikke er noe særlig magisk i det hele tatt. Psykologene levde i hvert fall fortsatt da jeg gikk. Ikke så de noe særlig slappe ut heller. »
Kan være vanskelig i relasjoner
Tina Helen har gode venner rundt seg som viser forståelse for sykdommen. Selv forstår hun godt at det kan være vanskelig å leve med en person som har OCD.
- Jeg har en kjæreste, som er ekstremt tålmodig, og viser forståelse for hvordan jeg har det. Han er egentlig motsatt av meg – han er psykisk sterk, og står stødig som et fjell, selv om jeg løper rundt som en hodeløs høne. Det er jeg veldig takknemlig for.

Tvangspreget personlighets-forstyrrelse
Hverdagen etter behandling
Hvordan man kan takle overgangen etter endt behandling, er vanskelig å svare på, ifølge Guldvog.
- Det kommer an på så mange ulike faktorer. For mange vil det gå seg til og kjennes riktig med «ny» måte å gjøre ting på, men for andre kan tvangen ha hatt en funksjon som ikke kun er negativ, eller de kan ha knyttet tvangen opp til positive personlige egenskaper, som å ha kontroll og oversikt.
Dette er avhengig av individuelle faktorer, personlighet, situasjon, andre diagnoser personen også har og hvordan tvangen har bygget seg opp. Det kommer også an på typen tvang.
- Det finnes mange ulike typer tvang, og de færreste savner for eksempel skadetvang og seksuell skadetvang. Men tvang som handler om kontroll, som sjekking, vasking og lignende, kan oftere knyttes opp til positive assosiasjoner eller positive personlige egenskaper.
