Tegn på spiseforstyrrelse

Ved spiseforstyrrelser er man spesielt opptatt av mat, kropp og vekt. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som fins i ulike former.

SPISEFORSTYRRELSE: For individet selv kan det være vanskelig selv å erkjenne at man har en spiseforstyrrelse. Noen spørsmål kan hjelpe til med å avdekke at personen har et problem. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SPISEFORSTYRRELSE: For individet selv kan det være vanskelig selv å erkjenne at man har en spiseforstyrrelse. Noen spørsmål kan hjelpe til med å avdekke at personen har et problem. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Spiseforstyrrelser debuterer oftest hos ungdom, men kan også ses første gang hos barn og voksne.

Forekomstene av de ulike spiseforstyrrelsene er ulik. Det antas at i befolkningen har 2-3 prosent overspisingslidelse, 1-2 prosent bulimi og 0,5 prosent anoreksi. Forekomsten av anoreksi virker å være stabil, mens den for bulimi muligens er synkende.

I tillegg til disse tre sykdommene, finnes det mer sjeldne typer. Pica er trang for å spise stoffer som ikke er mat.

image: Selektive spisevansker hos barn

Selektive spisevansker hos barn

Restriktiv matinntakslidelse ble tidligere kalt selektiv spiseforstyrrelse eller spisevegringsforstyrrelse. Ved denne sykdommen mangler personen interesse for mat, og de kan mislike matvarer blant annet på bakgrunn av matens utseende, lukt, smak, tekstur eller tidligere negative erfaringer.

Avdekkende spørsmål

Spiseforstyrrelser har en tendens til å ramme ungdom, og eksponering for vestlig kultur og media øker risikoen. Aviser og ukeblader inneholder ofte lesestoff om blant annet vektreduksjon og diett. Modeller og skuespillere er ofte tynne, og framstilles ofte enda tynnere på grunn av retusjering. Idrettsutøvere kan hige etter lav kroppsvekt som et prestasjonsfremmende middel. Ungdom fanges ofte av et slikt kroppsfokus, jenter oftere enn gutter.

For individet selv kan det være vanskelig selv å erkjenne at man har en spiseforstyrrelse. Noen spørsmål kan hjelpe til med å avdekke at personen har et problem. Et eksempel på et slikt spørsmålsverktøy, kalles SCOFF:

  • Kaster du opp fordi du føler deg ubehagelig full i magen?
  • Er du bekymret fordi du mister kontroll over hvor mye du spiser?
  • Har du nylig gått ned mer enn seks kilo i vekt over en tremånedersperiode?
  • Synes du at du er tykk selv om andre sier at du er for tynn?
  • Vil du si at mat har en dominerende plass i livet ditt?

Dersom personen svarer «ja» på to eller flere av disse spørsmålene, er sannsynligheten høy for at vedkommende har en spiseforstyrrelse.

image: Megareksi: Spiseforstyrrelsen som rammer flest menn

Megareksi: Spiseforstyrrelsen som rammer flest menn

Hva er tegnene på anoreksi?

Selv om de ulike spiseforstyrrelsene har flere likhetstrekk, arter de ulike sykdommene seg forskjellig.

Anoreksi rammer anslagsvis tre ganger flere jenter enn gutter. Den syke er som regel undervektig, og har stor frykt for vektoppgang. Samtidig er det forstyrrelser i eget kroppsbilde, slik at personen ikke selv nødvendigvis ser seg selv som undervektig. I starten kan symptomer og kroppslige forandringer være vanskelige å oppdage. Pasientene bagatelliserer og benekter ofte plagene, og sykdomsinnsikten kan være dårlig. Tilstanden kan være svært alvorlig, både på grunn av den lave kroppsvekten i seg selv, og for følgene dette gir for kroppen.

De som rammes plages ofte av generalisert tretthet (fatigue), muskelsvakhet og nedsatt konsentrasjon. Kroppen har lite underhudsfett, noe som ofte gir spesielt utstikkende knokler. De er svært opptatt av mat og dets innhold, blant annet mengde kalorier og fettprosent.

Ofte foreligger lavt blodtrykk, svimmelhet kan oppstå for eksempel når de skal reise seg fra liggende stilling fordi dette gir ytterligere redusert blodtrykk. Pulsen er ofte lav. Episoder med overspising er ikke uvanlig. Noen kaster opp med vilje, og de som gjør dette kan få dårlig tannstatus på grunn av det sure mageinnholdet som kommer opp. Noen har en del plager fra magen, og dette kan dreie seg om blant annet luftplager og forstoppelse.

Andre synlige forandringer som kan oppstå, er endringer i hår, hud og negler. Håret blir ofte tynnere. Mange får såkalt lanugohår på kroppen, dunete hår som man vanligvis ser hos spedbarn. Huden er ofte tørr og neglene sprøe. Sjelden kan anorektikere få benskjørhet, som gjør at knoklene brekker lettere. Dette oppstår som regel bare hos dem som har vært syke i mange år.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hva er tegnene på bulimi?

En person som har bulimi er overfokusert på vekt og kroppsfasong, og har tilbakevendende episoder med overspising og påfølgende oppkast for å forhindre vektoppgang. Under episodene med overspising mister ofte den rammede kontrollen over matinntaket – som ofte er veldig stort. Ikke sjelden spiser en bulimiker mer enn dobbelt så mye som et vanlig måltid.

Selv om oppkast er den vanligste måten å forhindre vektoppgang på, brukes det også andre metoder ved bulimi. Faste, uttalt trening og misbruk av avføringsmidler, klyster og vanndrivende medisiner kan ses. Personer med bulimi er som regel normal- eller undervektige, men noen utvikler også overvekt. Vekten kan være svingende. Kvinner har ofte uregelmessig menstruasjon, og ikke sjelden plages bulimikere av humørsvingninger.

Sykdommen opptrer vanligvis i aldersgruppen 20 til 35 år, og er mye vanligere hos kvinner enn hos menn.

Hva er tegnene på overspisingslidelse?

Overspisingslidelse er som de andre spiseforstyrrelsene vanligere hos kvinner enn hos menn, og sykdommen debuterer som vanligvis i 20-åra. Her er det mer vanlig med høyere kroppsvekt eller overvekt, men vekten kan være svingende. Ofte hos disse personene også andre psykiske plager og/eller psykiatriske diagnoser, og oftest ses den i sammenheng med spesifikk eller sosial fobi, posttraumatisk stressyndrom (PTSD), depresjon og/eller alkoholoverforbruk.

image: Reernæringssyndrom

Reernæringssyndrom

Episodene med overspising skjer som regel innenfor et begrenset tidsrom, for eksempel i løpet av et par timer. Mengden mat som inntas er ofte større enn det andre ville klare å konsumere på samme tid, og personene opplever ofte at de ikke klarer å stoppe matinntaket. Maten inntas raskt inntil de når en overmetthetsfølelse. Spisingen gjør de ofte alene, fordi de opplever stor skam. Etter episodene føler de ofte avsky med seg selv, skyld og får depressive plager.

Overspisingsforstyrrelse skiller seg fra bulimi ved at personene ikke bruker kompensatoriske mekanismer for å unngå vektoppgang, slik man ser ved bulimi.

For sikker diagnose skal overspisingen skje minst én gang i uka over en periode på minst tre måneder.

Er spiseforstyrrelser farlig?

Forekomsten av samtidige psykiatriske og kroppslige plager og sykdommer varierer mellom de ulike typene av spiseforstyrrelser. Depresjon, angstlidelser, rusproblemer og personlighetsforstyrrelser er tilstander som ses oftere hos de med spiseforstyrrelser enn i den generelle befolkningen.

Kroppslige konsekvenser av spiseforstyrrelser kan i de mest uttalte tilfellene være svært alvorlig. Ved sykdommer som kan gi undervekt, ses det blant annet vitaminmangel, blodfattighet og forstyrrelser i saltbalansen – som i verste fall kan gi problemer med hjerterytmen, som igjen øker risikoen for hjertestans. Diabetes er satt i sammenheng med overspisingslidelse.

Det er viktig at den som plages av spiseforstyrrelser får helsehjelp tidlig. Sykdommene er da enklere å behandle. Årsaken til at personen søker lege er ofte noe annet enn spiseforstyrrelsen i seg selv. Plagene man ønsker råd og hjelp for, kan for eksempel være uteblitt menstruasjon, tretthet eller svimmelhet. Ofte er familien og personene rundt den syke mer bekymret enn pasienten selv.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

1. Helsedirektoratet. Spiseforstyrrelser, nasjonal faglig retningslinje. April 2017.

2. UpToDate. Eating disorders: Overview of epidemiology, clinical features, and diagnosis. November 2018.

3. BMJ Best Practice. Anorexia nervosa. September 2019.

4. BMJ Best Practice. Bulemia nervosa. August 2018.