Stress!

Stress er vanskelig å diagnostisere, men gjør prestasjonene dine dårligere og er helseskadelig. I vår moderne hverdag er stresstakling blitt en viktig del av jobbkompetansen!

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Stress over alt!
Stress påvirker ethvert aspekt ved vårt moderne liv. Stress gjør prestasjonene dårligere. Stress er vanskelig å diagnostisere. Stress ødelegger kroppen. For alle som strever med å lykkes på arbeidsplassen, er stresstakling blitt en viktig del av kompetansen!

Hva forårsaker stress? Er det bestandig ille? Når bør vi stoppe opp og vurdere å bytte jobb? Karriere tilogmed? Her får du sunne råd mot stress på arbeidsplassen.

Typiske årsaker til stress på jobben:

  • Stadig økte krav til effektivisering og innsparing.
  • Stadige fremskritt innen teknologiske hjelpemidler gjør at mange arbeidstakere føler at de er i konstant læringsprosess. De må stadig lære seg nye måter å bruke computere og maskiner på, samtidig som de effektivt må takle sine vanlige faste arbeidsoppgaver.
  • Økonomiske dårlige tider krever kutt i arbeidsplasser og reorganiseringer.
  • Følelsen av ikke å sitte trygt i stolen på jobb skaper mye stress.

Yrker med mye stress:

  • Helsepersonell, jurister, lærere, personer som driver administrasjon er blant mange utsatte yrkesgrupper.
  • Helsepersonell opplever at de må stramme inn og stramme inn på grunn av stadig økte krav til effektivisering og sparing. Dette fører også til at de fleste føler på at de ikke strekker til i forhold til pasientene på den måten de skulle ønsket. Dessuten forandres faget kontinuerlig.
  • Det stilles et høyt krav til juristers prestasjoner, og de må hele tiden være på hugget.
  • Mennesker som arbeider med administrasjon opplever mye press på arbeidsplassen.

Hva gjør stress med kroppen din?Stress manifesterer seg på mange måter. Dersom du fra før av har en sykdom, kan stress forverre tilstanden din. Stress kan også bidra til forskjellige symptomer som har noe å si for hvordan kroppen din skal fungere. Noen typiske stressymptomer er: kroniske nakke- og ryggsmerter, fordøyelsesproblemer, brystsmerter i forbindelse med angstanfall, hudutslett og hodepine.

Hvordan kan du takle stress på arbeidsplassen?Det første du må gjøre er å gjenkjenne det! Stress gir seg mange uttrykksmåter, og det er ikke alltid lett å si hva som er -høna- og hva som er -egget-. For det andre må du prøve å finne ut hva som gjør deg stresset. Til slutt: prøv å tenke ut hvilke strategier som fungerer best for å unngå stresset!

Det er mange forskjellige metoder du kan bruke.

  • Lær deg avspenningsteknikker! Det finnes flere metoder, du kan lese mer om dette på Lommelegen.
  • Hvis du føler at arbeidet har vokst deg helt over hodet, ta 5 minutters pause og gå vekk fra arbeidsplassen din. Bare det å komme seg vekk littegrann kan redusere stresset og hjelpe deg til å tenke klarere.
  • Eller du kan forsøke visualiseringsteknikker: Lukk øynene og forestill deg at du er på et fredfullt, avslappende sted.
  • Andre metoder kan være å konsentrere seg om pusten, og fortelle deg selv at du skal senke skuldrene og slappe av, at alt kommer til å gå bra .

Finn en metode som hjelper deg til å slappe av, det er i grunnen helt likegyldig hvilken du bruker bare den virker!

Er alt stress skadelig?Det kommer an på hvordan du takler stresset. Dersom arbeidspresset og arbeidsmengden er konstant, og du ikke har utviklet strategier til å takle dette, vil stress i det lange løp kunne føre til utbrenthet. På den annen side kan man, dersom man har gode strategier for det, lære seg til å se på nye og krevende arbeidsoppgaver som utfordringer og en spire til inspirasjon. Slik kan det bli en kilde til noe positivt i livet ditt.

Finnes det noe sånt som godt stress?Stress på en positiv måte kan man oppleve når man kjøper et hus, føder et barn, gifter seg osv. Selv om dette er stressende situasjoner, påvirker de oss positivt og ikke på samme måten som helsefarlig stress gjør.

Når utgjør stress en helsefare?Dersom du føler at stress påvirker både ditt kroppslige og psykiske velvære, utgjør stresset en helsefare. Dersom du føler deg -på tuppa- hele tiden, deprimert, nervøs, får søvnproblemer, får appetittforandringer, får vanskeligheter med forholdene til de hjemme eller på jobben, er det på tide å stoppe opp å ta en nøye titt på hva som er i ferd med å skje.

Hvem bør du snakke med?Dersom det er stressende både på hjemmefronten og på arbeidsplassen, bør du prøve å sortere hva som er hva. Selv en normal arbeidsmengde kan føles overveldende dersom forholdene hjemme gjør deg utslitt. Om du skal fortelle sjefen din at du er stresset eller ikke, kommer an på ditt forhold til ham eller henne. Uansett kan det være godt å få snakke ut om dette med noen, aller helst en tredjeperson som kan se din situasjon utenfra med friske objektive øyne.

Er det noen yrker man bør unngå dersom man har problemer med stresstakling?Noen yrker er selvsagt mer utsatt enn andre, men det viktigste er å se på hvilke faktorer ved de forskjellige arbeidsplassene som kan bety at akkurat du vil føle deg stresset der: Noen trives best i små bedrifter i stedet for store, noen vil ha problemer dersom reiseveien er for lang, noen vil helst være selvstendige i jobben, andre trives best med faste arbeidsoppgaver osv osv. Det finnes ingen fasit, du må tenke gjennom hva som er riktig for deg.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer