Selvskading

Selvskade er et uttrykk for at noen har det følelsesmessig vanskelig.

KUTTET SEG: Arr etter direkte selvskading. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
KUTTET SEG: Arr etter direkte selvskading. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er selvskading?

Selvskading er i dag ikke regnet som en egen sykdom, og det er heller ikke en diagnose. Selvskading er ikke knyttet til én bestemt psykisk lidelse, men er et uttrykk for at den som skader seg har det følelsesmessig vanskelig. Noen av dem som skader seg har en psykisk lidelse som angst, depresjon eller en personlighetsforstyrrelse eller en annen lidelse som ligger under. Å skade seg er ikke det samme som å ville dø, men av og til er det ikke så lett å vite forskjellen, verken for den som skader seg eller for andre.

Det er mange måter å skade seg selv på. Ofte snakker man om indirekte og direkte selvskading. Indirekte selvskading er handlinger man foretar seg som fører til skade på kort eller lang sikt. Eksempler på slik selvskading er uforsiktig bilkjøring, risikofylt sex, bruk av rusmidler eller spiseforstyrrelse. Direkte selvskading er handlinger hvor man påfører egen kropp sår, skader eller smerte gjennom kutting, brenning, overdoser eller andre ting. (1)

Hvorfor skader noen seg selv?

Selvskading brukes for å regulere følelser. Det går an å si at selvskading er en måte å mestre vanskelige følelser på. Den som skader seg klarer ikke å tåle eller håndtere ubehagelige følelser eller stress på andre måter. (2)

«Selvskading er en måte å mestre vanskelige følelser på.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Noen skader seg for å dempe selvforakt eller for å straffe seg selv. Andre skader seg for å holde fast på seg selv og virkeligheten her og nå. Ved dissosiative tilstander kan minnebilder dukke opp eller man kan føle at man forsvinner ut av seg selv. Da kan det å skade seg være med på å hindre slike opplevelser. Dissosiative tilstander er ofte knyttet til tidligere opplevelser med store påkjenninger som for eksempel vold og overgrep.

image: Oversikt: Psykiske lidelser

Oversikt: Psykiske lidelser

For noen gir det å skade seg en følelse av å være levende eller å ha kontroll. Noen mennesker skader seg for å få omsorg eller lettere tillate seg å gi seg selv omsorg gjennom å stelle med skaden etterpå. Hos noen er det et sterkt element av kommunikasjon i selvskading. Enten kan man ønske å vise omgivelsene at man har det vondt, eller selvskadingen kan også være en måte å anklage omgivelsene på (2).

Årsaker og forekomst

Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor mennesker selvskader, men det finnes livebelastninger som er risikofaktorer. Overgrep og omsorgssvikt er blant dem.

I Norge er det omtrent 16% av befolkningen som har skadet seg selv på den måten vi snakker om her. (1) Det er mer vanlig hos ungdom enn hos voksne, og det er flere jenter enn gutter som skader seg. Noen skader seg få ganger eller over kort tid, men hos andre varer det i mange år. Noen påfører seg selv overflatiske risp, mens andre skader er alvorlige og trenger medisinsk tilsyn og behandling.

Det har vært en økning i forekomsten av selvskading de siste åra, uten at man helt vet hvorfor. (1)

Hvordan kan man slutte å skade seg?

Det er ikke så lett å slutte å skade seg. Når selvskadingen er et forsøk på å mestre vanskelige og vonde følelser på, trenger man å finne andre måter å håndtere følelsene på for å klare å slutte med selvskadingen. I begynnelsen kan avledning og utsettelse være til hjelp. Noen har hjelp av å dyppe ansiktet i kaldt vann, holde i en isbit eller male på huden med akvarellmaling med kaldt vann (1), mens andre kan høre på musikk, gå en tur eller oppsøke andre mennesker. I begynnelsen kan det hjelpe til med å utsette behovet for å skade seg, og etter hvert kan man finne måter å holde ut følelsene på som gjør at man ikke trenger å skade seg. For mange er det fint med hjelp og støtte i denne prosessen.

image: Behandling av depresjon - hva virker?

Behandling av depresjon - hva virker?

Det finnes hjelp å få. God hjelp handler om mange ting. Å hjelpe den som skader seg til å finne ut hva som utløser trangen til å skade seg kan være en start. Da kan man undersøke om det er stressende eller belastende ting i livet som kan endres. Hvis man har en underliggende psykisk lidelse, kan det være til hjelp å få behandling for denne.

Ulike former for samtaleterapi er til hjelp for mennesker som ønsker å slutte å skade seg selv.

Myter og fordommer

Det eksisterer mange myter og fordommer knyttet til selvskading. En av mytene er at man setter folk på tanken om skade seg hvis man spør om det. Det er ikke tilfellet. Det er aldri feil å vise at man bryr seg om et annet menneske ved å stille spørsmål på en respektfull og omsorgsfull måte.

«Det er mye skam knyttet til selvskading, noe som gjør at terskelen for å be om hjelp er veldig høy hos mange.» Anne Kristine Bergem, psykiater

En annen myte er at mennesker som skader seg er manipulerende og oppmerksomhetssøkende. Selvskading er et forsøk på å mestre eller form for kommunikasjon når andre mestringsmåter ikke fungerer. Da trenger man å bli møtt med forståelse. Mange driver med selvskading i hemmelighet og forsøker å skjule det for omgivelsene.

Reaksjoner fra omgivelsene

Selvskading kan være vanskelig å forstå, både for venner og pårørende og for folk i hjelpeapparatet. Frykt, avsky, maktesløshet og fortvilelse er blant følelser som kan dukke opp hos andre mennesker. De følelsene kan komme i veien for at man klarer å møte den som skader seg på en god måte.

Foreldre som oppdager at deres ungdom skader seg kan reagere med sjokk og sinne. Følelsene kommer både fordi det er vanskelig å ta innover seg at ens eget barn driver med selvskading og fordi det er vanskelig å forstå. Foreldre kan også bli lei seg og fortvilt for at barnet deres har det vondt. De kan kjenne skyldfølelse og tenke at det er deres skyld at barnet deres skader seg. Det er er naturlig å føle alle disse følelsene, men utfordringen blir at sterke følelser hos foreldrene kan gjøre situasjonen enda vanskeligere for ungdommen som skader seg. Hen kan for eksempel få dårlig samvittighet for å belaste foreldrene sine.

image: Depresjon kan gjøre pårørende syke

Depresjon kan gjøre pårørende syke

Ungdommene trenger at de voksne bryr seg og at de tør å snakke om selvskadingen. Først og fremst trenger ungdommen er bekreftelse på at foreldrene forstår at ungdommen har det vanskelig. Det er bra å anerkjenne følelser. Det er ikke det samme som å si at det er lurt å skade seg. Men det er først ved å anerkjenne ungdommens følelser og vanskelige situasjon at man kan komme i dialog. Sammen kan man så utforske muligheter for hva som kan være støttende og finne egnet hjelp.

Hjelp og støtte

Mange kommuner har lavterskeltilbud eller kommunale tilbud til familier som har barn eller unge som har det psykisk vanskelig. Et alternativ er også å snakke med fastlegen sin som kan henvise til andre instanser, som psykolog, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller poliklinikk for voksne.

Trenger du noen å snakke med?

Trenger du noen å snakke med, kan du kontakte Landsforeningen for forebygging av selvmord og selvskade. LFSS er en medlemsorganisasjon for ungdommer og unge voksne i alderen 12-30 år og deres pårørende. De holder til i Oslo, men tar imot telefoner og chat fra hele landet. Tilbudet er basert på frivillighet og de fleste som bidrar har egen erfaring.

Kilder:

1. Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging, Faktaark om selvskading. Hentet 19.05.2020

2. Sommerfelt, B & Skårderud, F. (2009). Hva er selvskading? Tidsskr Nor Legeforeningen