Selvmord er en handling med dødelig utgang som den avdøde selv har gjennomført. Det kalles også for suicid. Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer antall selvmord på verdensbasis til 16 per 100 000, det vil si cirka 1 million hvert år. Også i Norge dør mange i selvmord hvert år, og menn er mer utsatt enn kvinner.

– Tallene er stabile. I 2015 var det 590 registrerte selvmord i Norge, 400 av dem var menn og 190 var kvinner, sier Siri Toven, spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst).

Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord, ifølge Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Angst og depresjon - hva er forskjellen?

Selvmordstanker handler om psykisk smerte

I seg selv er selvmordstanker ikke uvanlig, ifølge Toven.

– Undersøkelser tyder på at nesten halvparten av befolkningen en gang har tenkt «nå orker jeg ikke mer» eller «nå vil jeg dø». Tanken kan oppstå når man er i en vanskelig situasjon, men man tenker ikke lenger på den måten når situasjonen blir bedre eller når de vonde følelsene dempes litt. Vi har det vondt, så demper følelsene seg og så begynner vi å tenke «dette finner jeg en løsning på». Men for noen tar ikke disse tankene slutt, og personen tenker at «det finnes ingen løsning for meg». Folk som har selvmordstanker er i ferd med å gi opp, og er redde for å håpe, sier Toven.

Når vi har sterk psykisk smerte, er vi ikke så gode problemløsere, ifølge Toven.

– Det er vanskelig å tenke muligheter og løsninger, når man står i en intens, emosjonell situasjon, eller livet kjennes tomt og meningsløst. Det de aller fleste trenger er forandring i livet, en utvei, de ønsker ikke å dø, sier hun.

LES OGSÅ: – De fleste vil oppleve angst

Viktig å oppsøke hjelp ved selvmordstanker

Hvis du sliter med selvmordstanker, er det viktig å gi noen sjansen til å hjelpe.

– Søk hjelp. Ta sjansen på å fortelle noen om hvordan du har det. Ikke sitt alene, oppfordrer Toven.

Når man sitter alene med tankene er det vanskeligere å tenke i nye baner. Når vi snakker med et annet menneske, er det lettere å se at det finnes håp og mulige løsninger.

– Si ifra til fastlege, eller ring til Røde Kors eller en annen krisetelefon. De har god kompetanse, er trent på å snakke med folk som har tanker om å ta livet av seg. De har mye erfaring med slike samtaler, og vet at en samtale kan gi nye perspektiv. De er der for å hjelpe. påpeker Toven.

Er selvmord en impulsiv eller gjennomtenkt handling?

Noen selvmord fremstår som ganske impulsive, spesielt selvmord som har blitt begått i rus. Akutt alkoholberuselse øker sannsynligheten for at en person forsøker å ta sitt eget liv, uavhengig av hvor høyt alkoholinntaket er, viser en ny meta-analyse, ifølge Dagens Medisin.

Basert på data om selvmord fra FHI i 2009, kom det frem at 33,3 prosent av de avdøde testet positivt for alkohol, 23 prosent for antidepressiva og 20,8 prosent for smertestillende midler, opiat og heroin.

– Personen har ofte tenkt på det en stund. Forskning viser at mange av de som tar livet av seg, har oppsøkt en form for helsepersonell i forkant av handlingen, ofte uten å ha nevnt at de sliter med selvmordstanker, sier Toven.

For pårørende oppleves det derimot ofte som et stort sjokk, som «lyn fra klar himmel».

– Mange sliter med skyldfølelse og tanker om at de burde ha kunnet forhindre det. Det er viktig med god oppfølging etterlatte for å forebygge alvorlige og særlig kompliserte sorgreaksjoner, opplyser Toven.

Organisasjonen LEVE (Landsforeningen for Etterlatte Ved Selvmord) kan gi god støtte og hjelp til etterlatte som strever med sorgen og reaksjonene etter selvmord i nære omgivelser, enten selvmordet er skjedd nylig eller inntraff mange år tilbake i tid.

LES OGSÅ: Symptomene på angst

Forebyggende å spørre om selvmordstanker

– Det er viktig at folk som jobber med mennesker er oppmerksom på selvmordsfare, og at de spør personen direkte hvis de blir bekymret. Det er en myte at det er farlig å spørre. Erfaring viser at det er forebyggende å spørre en person «er det sånn at du tenker på å ta ditt eget liv?», forteller Toven.

Å spørre noen rett ut om de ikke lenger vil leve kan være vanskelig.

– Tør å spørre og vær deltakende når noen har det vondt. Det er bedre å spørre og ta sjansen på at det er bra at du spør, enn å ikke gjøre det - fordi man er redd for hva vedkommende vil svare. Hvis noen uttrykker selvmordstanker, skal man ta det på alvor og møte dem. Det er et tegn på at et menneske har det vanskelig og trenger hjelp, sier Toven.

Organisasjonen VIVAT tilbyr førstehjelpskurs ved selvmordsfare for folk som trenger ferdigheter i å møte folk i selvmordsfare – helsepersonell, sosialarbeidere, politi, ledere, personalansvarlige, ansatte i kirker og trossamfunn.

Det finnes også et eget e-læringskurs om selvmordsrisikovurdering for leger og psykologer i primærhelsetjenesten, laget av Nasjonalt senter for selvmordsforsøk og forebygging.

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Risikofaktorer ved selvmord

Psykisk lidelse er den viktigste statistiske risikofaktoren for selvmord, ifølge Legevakthåndboken (lvh.no):

• Psykiske lidelser. Alvorlig depresjon (og nettopp påbegynt antidepressiv medikasjon), bipolar lidelse, schizofreni, panikkangstlidelse, rusmisbruk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.
• Konkrete signaler. Betydelig økt risiko ved konkrete planer om eller forberedelser til selvmord. Økt risiko når personen har tenkt ut selvmordsmetode eller har skrevet avskjedsbrev.
• Tidligere selvmordsforsøk. Betydelig økt risiko.
• Demografiske forhold. Menn, enslige, fraskilte, enker og enkemenn.
• Sosiale forhold. Ensomhet og sosial isolasjon, arbeidsledighet og økonomiske vansker.
• Somatiske lidelser. Livstruende, kroniske, smertefulle og/eller invalidiserende somatiske lidelser som medfører tap av autonomi (selvstyre), selvfølelse og kroppslig velvære.
• Belastende livshendelser. Faktiske eller truende tapsopplevelser (brudd i parforhold, dødsfall blant nærstående, tap av anseelse eller selvfølelse) og ved interpersonelle konflikter. Vær oppmerksom på smitteeffekt, særlig hos ungdom, når selvmord har skjedd blant jevnaldrende i nærmiljøet.
• Psykologiske faktorer. Sterk håpløshetsfølelse, synlige følelsesutbrudd (som for eksempel gråt), svak impulskontroll og fravær av sperrer mot selvmord. Slike sperrer kan være holdninger, tabuer, religiøse eller ideologiske forestillinger som forbyr selvmord.
• Tilgang til selvmordsmidler er en separat risikofaktor, særlig tilgang på skytevåpen, medikamenter og/eller giftstoffer.

LES OGSÅ: Hva er kognitiv terapi?

Kjønns- og aldersforskjeller ved selvmord

Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk.

– Det er i større grad menn som tar sitt eget liv og slik er det også i hele vesten. Det er vanlig å anta at menn bruker farligere metoder som man i større grad dør av, i tillegg til at menn søker i mindre grad hjelp enn kvinner. Menn går mindre til behandling og bruker mindre legemidler, opplyser Fredrik Walby, psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Psykiske lidelser er den viktigste risikofaktoren for selvmord. Alder og kjønn er derfor ikke noe som skal legges stor vekt på.

– Alle kan utvikle selvmordstanker av ulike grunner. Det handler om hvordan man takler problemer og vanskeligheter i livet generelt, sier Walby. Selv om kvinner er flinkere til å søke hjelp for psykiske plager enn menn, gjør de oftere selvmordsforsøk.

– Selvmordsforsøk er ganske sammensatte. Noen har et helt genuint ønske om å dø. Noen gjør det for å påvirke andre, dempe smerte eller for å uttrykke et rop om hjelp, forklarer Walby.

Sjelden barn begår selvmord

I 2014 var selvmord årsak til cirka 27 prosent av alle dødsfall blant unge mennesker i aldersgruppen 15-24 år, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Dette betyr at selvmord var den nest hyppigste dødsårsaken i den aldersgruppen dette året.

Det er ekstremt sjeldent at barn begår selvmord. – Det er ikke så mange under 20 år som tar selvmord, men det er tydelig at det skjer noe i overgangen til voksenlivet. Det er også viktig å være oppmerksom på selvmordsrisiko hos eldre mennesker, særlig eldre menn, påpeker Toven ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. I 2014 døde 300 personer av selvmord i aldersgruppen 35-64 år, mens det var 14 selvmord blant eldre på 80 år og over. – Det er en liten topp på selvmordsstatistikken blant eldre menn over 80 år. En av årsakene til dette kan være fordi psykiske plager er økende med økende alder. Ensomhet, lite støtte, økende belastninger og fysiske plager dominerer risikofaktorene, sier Walby ved NSSF.

TEST: Test deg selv for depresjon

Revisjon 13.11.2018 av: Elisabeth Lofthus, psykiatrisk sykepleier